Synes du nyttårsaften er litt oppskrytt?

Da vi var yngre og skulle på fest var det bare det at festene aldri ble særlig morsomme. Det var liksom 10 artigere fester i løpet av året .
Sammen med venner og barn og med god mat og tidlig start (for ungenes del) synes jeg ikke det er vrient å få dagen koselig, det blir bra uansett - men vi har slitt litt med urealistiske opplegg rundt legging av 11 barn. Vi har nytt forsøk med nytt konsept i år og håper det er en bedre løsning.

Oppskrytt? 😕

Jeg er en av de få som elsker nyttårsaften, kommer sikkert av at vi har faste tradisjoner sammen den dagen mannen og jeg. Vi feirer alltid sammen med venner med en god middag, passelig mye drikke, fyrverkeri og dansing utover natta. Jeg er ikke vant til å feste mye i romjula, så for meg er dette et kjærkomment avbrekk fra familieselskaper og småkaker.

I ungdomsåra dro vi på hyttetur en hel gjeng av oss, før vi fikk barn. Da ble det en tredagers fest med en ørliten skitur og lange spillkvelder :mimre: Nå har vi avløst dette med å feire med en eller flere familier med barn på samme alder, vi har ofte laget kalkun sammen og spist festmiddag med barna, lagt dem lenge før midnatt og fortsatt med rødvin. Jeg liker godt å dra på ullundertøyet utenpå pentøyet og stimle sammen ute i kulda, se på stjerneskudd og kysse masse. Synes ofte vi har fått til fine samtaler om framtida med vennene våre selv om det tross alt har vært mye festing også. Det blir jo mye til hva man gjør ut av festen selv også.

Som barn var nyttårsaften en fantastisk dag i samme gate som fødselsdag, 17. mai og julaften. Vi samlet oss hos en av mine tanter og vi kusiner hadde det topp. Først middag sammen med de voksne med god mat og vi var selvsagt i pentøyet, så var det maskeutkledning, stjerneras, spill, leker og skuespill. Tiden gikk fort til klokka var tolv når man er aktiv. Nå som jeg har barn selv prøver jeg å skape de samme rammene rundt deres feiring og jeg ser at vi har lykkes. Og vi voksner koser oss i en fillehaug. Og det er noe magisk med det å legge et år bak seg og starte med blanke ark og fargestifter til.

Jo, på en måte synes jeg den er både oppskrytt og trist. Det er den ene gangen i året jeg virkelig føler meg uten venner. Men har familien da.

Oppskrytt og unødvendig, og absolutt ikke årets flotteste dag.

Berglijot skrev:

Som barn var nyttårsaften en fantastisk dag i samme gate som fødselsdag, 17. mai og julaften. Vi samlet oss hos en av mine tanter og vi kusiner hadde det topp. Først middag sammen med de voksne med god mat og vi var selvsagt i pentøyet, så var det maskeutkledning, stjerneras, spill, leker og skuespill. Tiden gikk fort til klokka var tolv når man er aktiv. Nå som jeg har barn selv prøver jeg å skape de samme rammene rundt deres feiring og jeg ser at vi har lykkes. Og vi voksner koser oss i en fillehaug. Og det er noe magisk med det å legge et år bak seg og starte med blanke ark og fargestifter til.

Slik hadde vi det også. Mamma og de samlet alltid de samme venneparene med barn til oss (med utsikt), og det var penklær, pinnekjøtt, masker, leker, stjerneras og stas.
Så jeg gleder meg til mine barn blir så store at vi kan begynne samme tradisjon.:D

Jeg svarte forøvrig oppskrytt tidligere i tråden. Da snakket jeg ut i fra ståa slik den er i dag. 🙄

Det spørs vel hvilke tanker man har i utgangspunktet om man tenker at nyttårsaften er oppskrytt eller ikke 😉

Jeg har ingen forventninger om en kanonfest, jeg blir derfor ikke skuffet om festen med stor F ikke dukker opp.

Stort sett så er vi sammen med venner den dagen. Spiser godt og drikker noe godt. Mimrer og filosoferer litt over året som har gått.
Etter at vi har fått barn, så er nyttårsaften mye det samme som den alltid har vært for oss, men vi er litt flere tilstede. Vi spiser og drikker godt (dog mindre enn vi gjorde før). Fjaser, filosoferer og hygger.

Så nei, jeg synes ikke nyttårsaften er oppskrytt. Den kvelden møter som oftest forventningene mine.

Nei, det synes jeg ikke. Men nå omgås jeg heller ikke folk som "skryter opp" nyttårsaften eller skrur forventningene vanvittig høyt. Jeg er vant til hyggelige nyttårsaftener med en mindre eller større vennegjeng, god mat og vin og champagne, og sånn har nyttårsaften stort sett vært for oss de siste femten årene. De siste par årene har vi feiret sammen med andre venner med barn, da har barna blitt lagt utpå kvelden og de voksne har fortsatt til ganske langt utpå natten. Det har alltid vært hyggelig. 🙂

Skilpadda skrev:

Nei, det synes jeg ikke. Men nå omgås jeg heller ikke folk som "skryter opp" nyttårsaften eller skrur forventningene vanvittig høyt.

Det var mine tanker også. Forventnignene har aldri vært at det skal bli en kanonfest som overgår alt jeg tidligere har sett. Det må jo være det som er utgangsunktet for de som føler det er oppskrytt?

Hattifnatten skrev:

Hvorfor blir nyttårsfeiringene deres så dårlige? Er det forventningene som er for høye?
Er det vanskeligere å få denne dagen koselig enn det er å få andre dager i året koselige?

Tja, da jeg var yngre trodde jeg at alle andre hadde det dødskult på nyttårsaften, så jeg lette alltid desperat etter en eller annen fest. Samme hva. Det gikk ofte svært skeis.

Nå har jeg ingen forventninger lenger, så med unntak av en fæl fest for tre år siden, har nyttårsaftnene vært fine de siste årene.

Jeg er veldig glad i nyttårsaften, mye gladere i den enn julaften. 😀 For meg er det noe magisk med det å gå inn i et nytt år, vet ikke helt hvorfor, men jeg er like overbevist hvert år om at dette året blir helt magisk, deilig følelse.

Jeg har ikke spesielt store forventninger til nyttårsaften, så jeg ender egentlig opp med å være veldig fornøyd hvert år. Vi pleier å feire sammen med venner som er i samme livssituasjon som oss selv, og det er alltid veldig koselig. 🙂 Tidligere var vi ofte på fjellet på nyttårsaften, en tradisjon som jeg satser på å ta opp igjen når barna er litt større og vi har fått oss egen hytte, med plass til å invitere gjester. "Mitt" fjell i romjula er noe av det beste jeg vet. Spesielt når gradestokken kryper under -15 og det er stjerneklart.

Før ungene kom, så var nyttårsaften årets nedtur, på mange måter. Det var en fest som var planlagt et år, og det var selvskrevet at det skulle være SÅÅÅ artig, og form og humør skulle være på topp... Det ble så påtvunget.

Etter at ungene kom, så har jeg stort sett bare kost meg. Festingen har uteblitt, og vi har feiret sammen med nære venner, eller alene her hjemme. I fjor var det bare meg og ungene, pluss at hun i sokkelen stakk opp en liten tur sammen med sønnen sin. Og vi storkoste oss.

Jeg elsker nyttårsaften, det er virkelig en magisk natt for meg.

Er aldri ute og fester, men lager god mat og koser oss veldig her hjemme. I fjor var nyttårsaften en av de første kveldene hjemme i en leilighet som vi endelig hadde fått godkjent finansieringen til, så da ble det ekstra stas. I år er vi i samme leilighet (heldigvis! ), denne gangen med litt flere møbler, og muligens et par flere slektninger også. Jeg liker å bruke den dagen på å samle opp de familiemedlemmene rundt om, gamle og unge, som ikke har noen ektefeller eller barn å være sammen med hjem hit.

Har aldri likt nyttårsaften. Oppskrytt,

Hva er egentlig vitsen med å feire at man forlater et år man har brukt 365 dager på å bli kjent med, til fordel for noe ukjent?

For meg er det bare en dato. Som alle andre.

Synes også denne dagen er litt oppskrytt...
Ihvertfall før vi fikk barn, da var det om å gjøre å dra på
store fester/selskap osv....
Nå bryr det meg lite om hva som skjer rundt omkring.
Vi er hjemme og koser oss "alene": pynter oss, dekker fint bord,
lager deilig mat med god dessert, ungene få være oppe litt lenger enn
vanlig(som er 19.00), vi skyter opp noen få raketter og så får de
stjerneskudd!

Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes det er på sin plass med en liten markering denne dagen, dog ikke med fyll og fanteri.

Vi skal samles en vennegjeng, spise god mat, skravle og skåle med et par glass vin.

Har aldri likt nyttårsafta. Å kalle den oppskrytt er definitivt ein understatement for min del.

Men nyttårsafta er finalen i ei ellers krampeaktig høgtid, så da er det håp om betre dagar i januar.






Eg likar 17.mai, eg
Og alle bursdagane i juni

Nyttårsaften betyr fint lite for meg annet enn en slitsom men hyggelig kveld.
Vi har fast tradisjon med et vennepar og etterhvert også deres barn,med feiring hos oss. Alle sover over.
Jeg liker ikke raketter, særlig ikke at det blir brukt millioner av kroner på idioti og brannfarlige leker for voksne. Dette er vel siste året med sånt så kanskje jeg kan glede meg litt mer neste år ?
Helt ærlig kunne jeg godt hoppet over nyttårsaften uten å ofret det en tanke !

Dere gale, gale mennesker. :tsktsktsk:

Nyttårsaften er jo grand finale! Feiringen av året som var, og et varmt velkommen til det nye året!