Synes du nyttårsaften er litt oppskrytt?

Oppskrytt.

Etter middagsbesøk, med to barn ekstra i tillegg til Hannah, og et vanvittig styr (syens jeg akkurat nå iallefall).. så tror jeg nok vi går for en hjemmenyttårsaften ja.
Hannah er så hyper for tiden (har vært hjemme lenge nå gitt) - at det blir langt fra KOSELIG for meg. Kanskje bedre når barna blir litt større?

Da jeg var høygravid på nyttårsaften for tre år siden, startet jeg og mannen en liten tradisjon vi likte så godt at vi har fortsatt med det:
Etter den sedvanlige nyttårsmiddagen hos/sammen med svigermor, drar vi hjem hit og slapper av.
Litt før tolv slokker vi alle lys og sitter i vinduet og ser på rakettene, snakker om året som har gått og året som kommer.
Bare vi to, mens gutten sover trygt oppe i sengen sin.

guniss skrev:

Hannah er så hyper for tiden (har vært hjemme lenge nå gitt) - at det blir langt fra KOSELIG for meg. Kanskje bedre når barna blir litt større?

Bare vent, snart går vi hjemme og biter negler på nyttårsaften i frykt for hva de små finner på i festlig lag.

Etter juledager på tur, må jeg tilstå at jeg gruer meg til nyttårsaften i år. Liv er helt håpløs å legge a) på fremmede steder og b) når det er mange folk og mye som skjer. Jeg har allerede backup-planen klar - jeg kjører hjem klokka ni, stapper henne i egen seng og tilbringer kvelden på nettet.

Elinblu skrev:

Bare vent, snart går vi hjemme og biter negler på nyttårsaften i frykt for hva de små finner på i festlig lag.

På seg selv kjenner man andre, er det noe som heter - har jeg hørt. 🙄

Hasselnøtt skrev:

På seg selv kjenner man andre, er det noe som heter - har jeg hørt. 🙄

Hehe, mine foreldre hadde aldri noe å frykte fra min kant - dessverre, hadde jeg nær sagt. Jeg var særdeles tekkelig.

Nja, oppskrytt og oppskrytt - jeg mener vi i stor grad styrer våre egne forventninger. Det er mange år siden jeg hadde så store forventninger til nyttårsaften av jeg tok meg i å bli skuffet. Tror 2000 var det siste som floppet helt for min del. Etter det har jeg tatt ansvar og sørget for den moroa jeg trenger selv.

Vi har hatt ulike erfaringer med nyttårsaftener siden også, men forventningene står sjelden i taket. Jeg har lært for lenge siden at de beste festene, er de som bare skjer.

I år gleder vi oss stort til å få ei venninne med sønnen over på middagsbesøk, smågutta er kompiser fra barnehagen så det blir nok helst deres fest.

Vi pleier å feire nyttårsaften hos noen gode venner av oss. Som regel har de et eller to vennepar til på besøk og vi er en god blanding av barn og voksne. Det serveres lite alkohol, men mye god mat og gode kaker. Det er bestendig meget hyggelig.

Ja synes den er litt oppskrytt. I år skal vi feire sammens med familien blir første gang på mange år, familien vill si svigers etc tror det blir koselig. Har snakket litt med fellees venner med barn på noegenlunde samme alder om å lage til en tradisjon å samles tror det kan bli artig.

Elinblu skrev:

Hehe, mine foreldre hadde aldri noe å frykte fra min kant - dessverre, hadde jeg nær sagt. Jeg var særdeles tekkelig.

Jeg også. I hvert fall fram til attenårsalder.

Jeg er glad i nyttårsaften. I år skal vi kose oss med god mat. Vi, et vennepar med jevngamle barn og mannens bror og fetter. En veldig god anledning til å treffes og til å sitte her og prate til langt utpå kvelden (ungene vernatter bare, så de kan godt sovne). Alle har jo fri dagen etter, så da har man allverdens tid. Jeg syns nyttårsaften er koseligere nå enn før vi fikk barn!

Enhjørning skrev:

Da jeg var høygravid på nyttårsaften for tre år siden, startet jeg og mannen en liten tradisjon vi likte så godt at vi har fortsatt med det:
Etter den sedvanlige nyttårsmiddagen hos/sammen med svigermor, drar vi hjem hit og slapper av.
Litt før tolv slokker vi alle lys og sitter i vinduet og ser på rakettene, snakker om året som har gått og året som kommer.
Bare vi to, mens gutten sover trygt oppe i sengen sin.

Høres ut som en GOD plan.

Men det er nesten sånn at jeg føler jeg får litt sånn rare blikk når jeg sier at vi antagelig bare blir hjemme nyttårsaften da... 🙄
Litt sånn "what a life" liksom.

Hadde vi hatt et vennepar med feks ett barn, som også skulle ha lagt seg, så hadde det vært greit. Men våkne og hyperaktive unger takler jeg litt dårlig for tiden kjenner jeg.

Elias skrev:

Har aldri likt nyttårsaften. Oppskrytt,

Hva er egentlig vitsen med å feire at man forlater et år man har brukt 365 dager på å bli kjent med, til fordel for noe ukjent?

For meg er det bare en dato. Som alle andre.

IIIIK!

Skumle, skumle nye året.

Jeg synes nyttårsfeiring er oppskrytt og da jeg var yngre var det et forferdelig stress. Ble man invitert på fest eller var man Vera Venneløs? Det ordnet seg jo alltid på et vis, men var jo aldri verdt alle bekymringene på forhånd og all oppgiringen i forkant.

Nå er det koselig. En kveld med god mat og champagne. Hva kan bli feil med det liksom? 🙂

Hasselnøtt skrev:

På seg selv kjenner man andre, er det noe som heter - har jeg hørt. 🙄

Det har jeg hørt også. Vanligvis synes jeg ordtak har en del for seg, at det kan ligge noen gamle sannheter i dem, men ikke dette her. Jo eldre jeg blir, jo mer sikker blir på at på seg selv kjenner man ingen andre.

Nyttårsaften er familiedag for oss, så her er den ganske fin synes jeg. Særlig de siste årene, siden mannen har sluttet å kjøre drosje på si.

Fjorårets nyttårsaften var så fin. Vi feiret hos moren min. Alle koste seg, det var løping/gang rundt juletreet, musikalske gjester som spilte og en utrolig god, humoristisk og inkluderende atmosfære. Jeg følte faktisk at jeg var stolt av å ha en sånn familie.

Jeg håper det blir like fint i år.

Jeg liker nyttårsaften, jeg. 🙂
Jeg har vel som de fleste hatt en fase der poenget med kvelden var å finne den kuleste festen, og leve med engstelsen for å ha gått glipp av noe som har foregått et helt annet sted. Men dette føler jeg gjelder en sterkt begrenset periode.
Jeg har mange gode minner fra nyttårsaften i barne- og tenåra. De siste årene har jeg hatt et veldig avslappet forhold til nyttårsaften, men allikevel sett frem til dagen med en viss forventning.

Enhjørning skrev:

Da jeg var høygravid på nyttårsaften for tre år siden, startet jeg og mannen en liten tradisjon vi likte så godt at vi har fortsatt med det:
Etter den sedvanlige nyttårsmiddagen hos/sammen med svigermor, drar vi hjem hit og slapper av.
Litt før tolv slokker vi alle lys og sitter i vinduet og ser på rakettene, snakker om året som har gått og året som kommer.
Bare vi to, mens gutten sover trygt oppe i sengen sin.

Dette hørtes helt utrolig koselig ut 🙂
Skal foreslå det for mannen

Forresten synes jeg nyttårsaften er helt ok!
Var tidligere mye stress med "riktig" fest o.l. Nå er det bare en dag med felles middag, gamle venner som samles og mye kooooos. Liker nyttår jeg!

guniss skrev:

Sånn som meg?

Jepp, sånn som deg.

Har ikke feiret skikkelig på åresvis. Spiser god middag, går nyttårsbukk, ellers ikke noenting.

Nyttårsbukk.. Det var jeg ikke klar over fantes før min mann ble overvettes overrasket her en dagen da det sto to julebukker på døren vår. I ROMJULEN!!!??
I Bergen var det bare nyttårsaften man gjorde slikt. Men det er vel bergensere i et nøtteskall! Egen tradisjon for det meste.