Det er jo langt over alle støvleskaft. Skal man utføre "røff sex", så snakker man med den andre personen først. Og om man nå glipper på det, så stopper man iallfall ved første motstand. (Dog skal man ikke komme så langt uten å snakke sammen først!)
Og dette er noe som kan henge med henne LENGE. Nå blir jeg litt personlig her, men som liten jente opplevde jeg at noen "for gøy" prøvde å henge meg i et tre. Jeg husker ikke situasjonen så veldig godt. Men jeg greier fortsatt ikke ha på klær som legger seg mot halsen (som vanlig t-skjorte og vanlige gensere, jeg må ha v-hals eller veldig vide halser på klærne mine). Smykker som sitter inntil halsen er helt uaktuelt. Er samboeren så uheldig at f.eks. armen hans kommer mot halsen min hvis jeg ligger i armkroken eller lignende, får jeg panikk. Tar noen på halsen min får jeg panikk.
Det er sikkert snart 40 år siden dette skjedde, og jeg har ingen problemer med å fortelle om det, har ikke flashbacks eller noe som helst.
Men ikke ta på halsen min.
Men når min opplevelse, som unge, som nok var traumatisk da, men er mye glemt nå, sitter så hardt i, så tenker jeg at dette kommer til å være med henne lenge.
Og det er skremmende at noen tenker at slik sex er normalen. Både kveling, slag, hardhendt etc. At det er en så normal ting at de ikke tenker på å be om samtykke, det er skremmende.