Life of Pi (gaflet fra Filmer sett i 2013)

Jeg vil gjerne også se den, men blir fryktelig svimmel av 3D.

Eller betyr det at jeg som ikke ser 3D-effektene vil miste mye av gleden ved filmen?

Jeg tror den er strålende i 2D også. (Det er ikke snakk om Avatar heller, der 3D-effektene var det eneste poenget!)

Ja, det lurer jeg også på. Jeg ser heller ikke den effekten men jeg hører jo alle sier Åhhh og vræææl og sånt.

Hmm, da tror jeg jammen jeg skal prøve å rekke babykino.

Skilpadda skrev:

(Det er ikke snakk om Avatar heller, der 3D-effektene var det eneste poenget!)

Så det er derfor jeg hater Avatar.

GinaK skrev:

Ja, det lurer jeg også på. Jeg ser heller ikke den effekten men jeg hører jo alle sier Åhhh og vræææl og sånt.

Jeg har en litt komplisert samsynsproblematikk. Tror årsaken ligger der.

Divine skrev:

Så det er derfor jeg hater Avatar.

Næsj, det går fint an å hate Avatar selv om man ser 3D-effekter.

Det er jo all mulig grunn til å hate Avatar. Makan til teit plott og håpløs dialog! Jeg endte med å fnise og allernådigst la meg underholde av den, og den var jo flott å se på, men Life of Pi er jo tusen ganger flottere visuelt, synes jeg. Og aldri teit.

Jeg elsker 3D, og synes det var kjempegøy å se Avatar, men jeg synes den var stappdårlig for det.

Denne var ... fantastisk. Jeg er ikke sikker på om jeg liker den, men den er fantastisk.

Candy Darling skrev:

Denne var ... fantastisk. Jeg er ikke sikker på om jeg liker den, men den er fantastisk.

Høres ut som min reaksjon omtrent. «Wow! Men kan jeg godta dette premisset? Men wow! Men den teite rammehistorien! Men wow!» osv.

Ble ikke noe film på meg i dag, kan vel like gjerne se den på dvd når jeg ikke skal se med 3D.

Men er spent.

Nå har jeg også sett den! I 3D, og det er jeg glad for, det er en spesiell opplevelse å dukke langt ned i setet fordi man er overbevist om at man får flyvefisk i hodet.

Ellers - utrolig vakker film, noen av bildene synes jeg fungerte utrolig godt, og merkelig nok også disse mer abstrakte bildene hvor man ble tatt med inn i munnen til Krishna og inn i et kart og denslags. Slikt synes jeg sjelden fungerer, men her gjorde de det.

Jeg var ikke dødsimponert over historien, (nå har jeg ikke lest boken heller, bare så det er sagt), jeg hadde muligens ventet at den skulle være mer, tja, underfundig? Refleksjonene over religion og gudstro var fine, men svært velkjente. (Hvilket i og for seg ikke er en gal ting, men jeg hadde allikevel ventet noe annet.)

Ellers vil jeg bare få avslutte med at det er utrolig tullete å ta med seg barn (eller ungdommer, for den del) som ikke evner å holde kjeft på en slik type film.

Jeg er ikke så glad i filmer (eller bøker) som skal være så dype at det nærmest snobbes mot sitt publikum, og det gjorde denne definitivt ikke. Jeg var bare middels glad i boken, for så vidt, og jeg er fremdeles hung på filmen. Men du verden, for en opplevelse.

Jeg er fortsatt rimelig euforisk av lykke etter å ha sett "Tree of Life", og sammenligner alt med den. Det er kanskje litt urettferdig.

Candy Darling skrev:

Jeg er ikke så glad i filmer (eller bøker) som skal være så dype at det nærmest snobbes mot sitt publikum, og det gjorde denne definitivt ikke. Jeg var bare middels glad i boken, for så vidt, og jeg er fremdeles hung på filmen. Men du verden, for en opplevelse.

Men, altså, det er jo ikke snobbing mot sitt publikum som er poenget, men jeg foretrekker jo å se filmer og lese bøker som gir meg noe, og da fortrinnsvis ikke kun visuelle opplevelser når vi snakker om film. Det kommer selvfølgelig litt an på hva man ønsker også, og hvis jeg vil ha hjernedød underholdning ser jeg Avengers, lissom. Nå synes jeg ikke Life of Pi var hjernedød underholdning på noen måte, men jeg irriterte meg litt over hvor enkel historien var. De vakre bildene hadde fortjent noe bedre.

(Skuespilleren var jeg dog ekstremt imponert over, jeg synes han gjorde en fantastisk jobb.)

Filmen er ekstremt tro mot boken, så i tilfelle er det den du må være irritert på. Og ja, jeg synes også den er litt coelhosk dyp-enkel.

Candy Darling skrev:

Filmen er ekstremt tro mot boken, så i tilfelle er det den du må være irritert på. Og ja, jeg synes også den er litt coelhosk dyp-enkel.

Nettopp! Coelho!

Okei, da skal jeg være irritert på boken.

Candy Darling skrev:

Filmen er ekstremt tro mot boken, så i tilfelle er det den du må være irritert på. Og ja, jeg synes også den er litt coelhosk dyp-enkel.

Det er liksom det der jeg diskuterte med meg selv i dagevis etterpå.

1) Filmen/boka sier at hvis du bare greier å omforme din grusomme opplevelse til en vakker allegori som du kan leve med, da årner alt seg. I så fall er det full Coelho og ikke akseptabelt.
2) Filmen/boka prøver å få meg til å diskutere religionens og troens vesen med meg selv som en tulling i en hel uke. Det var jo det som faktisk skjedde, og det er jeg rimelig sikker på at Coelho ikke ville klart, så derfor lar jeg tvilen komme tiltalte til gode. Kanskje. Vent nå litt …

Og sånn går no dagan.

Nettopp.