Er det enhver generasjons svøpe...

... eller bare typisk for vår tid?

Jeg skulle øsnke at jeg hadde tatt meg bedre tid til å lytte til mine besteforeldres historier fra eget liv. Spesielt skulle jeg ønske jeg husket mer av farfars opplevelser på skauen under krigen.

Samt om det var Spanskesyken som var årsaken til at alle morfars leker ble brent, med unntak av en liten trebåt som han lurte unna.

Well, jeg skulle ønske jeg også hadde vært flinkere til å lytte til mine besteforeldre. Hadde litt mer flaks med Pappa, han intervjuet jeg om krigen, evakuasjonen og flukten til Oslo i siste møte før han døde.

Når var morfaren din barn? Det kan jo forklare mye.

Mine besteforeldre har fortalt meg mye, og forteller enda. De opplevde krigen, rasjonering og mangle på mat. De hadde heldags jobb med vasking av tøy, lage mat fra bunnen av, høste inn mat og rett og slett overleve. Jeg elsker å høre på når de, eller da de fortalte.

Jeg har heldigvis fortsatt alle besteforeldrene mine i live, og det å lytte når de forteller om sin barndom og sitt liv generelt er utrolig spennende. Jeg elsker å høre om det, og blir aldri lei av at de forteller. (Men nå er de alle veldig klare i hodet enda, så det blir ikke så mange gjentakelser og "det var mye bedre før"-preik.)

Nå fikk du meg til å mimre her. Alle fire besteforeldre er borte, men jeg husker at jeg aldri ble lei av å hør de fortelle fra oppveksten.

Jeg tror det der er en ganske vanlig ting å oppdage etterhvert som man blir litt eldre - og da er det ofte for seint.

Jeg husker min mor snakket om det da jeg var yngre - jeg skjønte ikke poenget da, men nå ser jeg hva hun mente.

Anuk skrev:

Jeg tror det der er en ganske vanlig ting å oppdage etterhvert som man blir litt eldre - og da er det ofte for seint.

Jeg husker min mor snakket om det da jeg var yngre - jeg skjønte ikke poenget da, men nå ser jeg hva hun mente.

Min mor gjorde det samme.