Jeg elsker 17. mai, men stresser om morgenen fordi vi skal være i skolegården klokka 8.00. Det er søren ikke lett å være ute av huset med pyntet familie til det altså. I går var endatil babyen syk med vannkopper og måtte være hjemme med faren sin, og selv om jeg var i dusjen halv seks så greide jeg å stresse på slutten og glemme flagg etc.
MEN, tross dette så fikk jeg den gode 17. mai følelsen da Vesla og jeg gikk fornøyde og oppspilte mot skolen i finstasen. Og da skolen gikk klassevis og to-og-to ut av skolegården for å gå til byen og barnetoget så piplet et par tårer da jeg så andreklassejenta mi gå der og være så spent og glad.

Så får jeg heller glemme at jeg ble kvalm av rektors tale - "Verdens beste skole i verdens beste by i verdens beste land" og "resten av verden er misunnelige på den fine nasjonaldagen vår". Come on! : spy:
Men, hvordan den bør feires? Tja. Jeg liker at den er lagt opp som en dag for barna, jeg. Det hadde blitt altfor dustete for meg om det var de voksne som skulle fremheves en slik dag.
Også er det nå en gang slik med tradisjoner da, at de ikke tåler tidens tann særlig godt. Det vil alltid være endringer i slike folkefeiringer og jeg tror ikke det er grunn til å bekymre seg for at 17-mai-feiringen dør ut selv om den ikke foregår nøyaktig som den gjorde for 20 eller 10 år siden.