Spinoff - ler du høyt når du er aleine?

Inspirert av denne tråden. Ler du høyt når du leser noe morsomt eller ser noe morsomt på tv når du er aleine?

Jeg smiler ofte når jeg leser eller ser noe morsomt, men jeg flirer nesten aldri når jeg er aleine. Jeg kunne sikkert ledd hvis mannen min hadde vist meg en av autocorrectgreiene, så det er mer en sosial greie, tror jeg. Er jeg unormal? (Jeg vil ikke ha utbroderende svar på det siste spørsmålet, ellers takk.)

Ja!

Av og til så høyt at jeg er redd jeg skal vekke ungene.

Ja. Men jeg prøver å la være når jeg sitter i kontorlandskap.

Ja, absolutt!

Ja!

Ja. Jeg er dronningen av å le høyt av bøker på fly og t-baner, f.eks. Men jeg ler jo enda mer når jeg er sammen med andre folk, naturligvis.

Aj. Jeg ser en tendens her.

Selvsagt. Å lese Terry Pratchett på tog viste seg å være en utfordring, for jeg lo meg fillete og så hendte det mer enn en gang at jeg glemte å gå av på riktig stasjon.

Adrienne skrev:

Selvsagt. Å lese Terry Pratchett på tog viste seg å være en utfordring, for jeg lo meg fillete og så hendte det mer enn en gang at jeg glemte å gå av på riktig stasjon.

BTDT. (Lydbøker er forresten enda verre, for da ser ikke engang omgivelsene at man holder på med en bok.)

Jeg blir forresten alltid veldig blid av å se andre bryte ut i ukontrollert latter over bøker på offentlig sted. Slekta som kjenner Josef, tenker jeg da, og så fortsetter jeg med min egen gapskratting med god samvittighet.

O jess.

Ja, og nå måtte jeg få med meg tråden du linker til. Jeg har altså nå sittet her mutters alene og tørket tårer, det renner! Herregud for en hystertisk tråd!

Å jadda. Begrenser meg også i åpent landskap, men det er heldigvis lenge siden jeg har jobbet i det. 🙂

Kun et fåtall ganger. Og da rister jeg på hodet av meg selv.

Jeg kan opplyse om at det ikke er lurt å lese Bridget Jones' dagbok på et fly der det er helt stille og de fleste sover. Man risikerer å implodere pga undertrykt latter.

Jepp.

Ja, jeg ler høyt og mye uansett om jeg er alene eller ikke.

Ja, en sjelden gang. Det har hendt at jeg har ledd halvhøyt av ei bok på toget, f.eks.

Ja, høyt og støyende.

Det hender. 🙂