Flytting og generelt kaos

Jeg er veldig glad i ordning&reda, og de siste par ukene har vært en utfordring i så måte. Vi overtok eneboligen vi kjøpte nå den 15. november, og har malt de fleste rommene, dvs. mannen har malt, jeg har pakket og vært barnevakt for turbotoåringen. I helga skal vi inn i huset, og nå er det fullstendig kaos her, og jeg har mistet oversikten.

Vi har hjelp i svigers til selve bæringen, for ryggen min og bekkenet vil ikke bære tunge esker (24 uker på vei). Men nå er selvsagt bekymringen at alt som tidligere hadde sin faste plass, forsvinner i esker og sekker som blir satt her og der.

Ja, eskene er selvsagt merket med både innhold og rom, men jeg er stuck i rekkehuset vi flytter fra, sammen med tidligere nevnte toåring. Ikke får vi pakket noe særlig mer, heller.

Er det normalt å få litt panikkfølelse i løpet av en flytteprosess? Mannen mistenker jeg for å synes jeg er litt rar, og selv angrer jeg bittert på hele flyttestyret.

Sånn: Det var godt å få det ut.

Kjenner meg igjen i ønsket om å ha oversikt ja. Du får bare prøve å puste med magen, for alt ordner seg jo! Det blir bra til slutt.

Jeg vil det skal være bra i går. Samtidig forsøker jeg å fortelle meg selv at det blir bra med stor stue, vaskerom, badstu vi muligens skal innrede til et minibad, tomt som etterhvert skal bli hage, osv.

Men i rekkehuset vi flytter fra, har vi en stor kjøkkenbod, oppvarmet utebod, samt garasje, og loft i tillegg, og selv om vi har kastet endel underveis, skjønner jeg ikke hvordan vi skal få plass til alt.

Det er også utrolig kjipt å kjenne at kroppen absolutt nekter å løfte tunge flyttesker.

Altså, jeg er jo en som aldri har helt orden på noen likevel, og alltid har ting litt her og litt der.

Men jeg har helt noia med tanke på å skulle pakke ned alt. For meg er det vel mer det å FÅ alt ned i sekker og esker, altså, å få ting som naturlig bør havne på samme sted, ned i samme eske. Vi har gjort det før, og det gikk bra, men det ble en del "diverseesker" tilslutt, og et par av dem er vel ikke ferdig utpakket enda, nå har vi bodd her i over 5 år og planlegger altså å pakke alt ned igjen etterhvert.

Men jada, det er absolutt ikke unormalt å få kalde føtter, føle at man angrer kan jeg godt tenke meg er aktuelt. Det var ikke noe valg for oss sist, huset vi leide leilighet i skulle rives, så å angre på at vi ville flytte var jo fåfengt, og denne gangen er det å få flytte å oppfylle min 10 år gamle drøm, så det er vel ikke at jeg reelt angrer på at vi skal gjøre det, men jeg er helt overveldet av jobben vi da må gjøre, og "angrer" litt innimellom.

Tanken på det lette kaos når alt forsvinner i esker, og tanken på å få det ut av dem på fornuftige plasser når vi kommer frem... jo, særlig for deg som er vant til at ting har sin faste plass, og befinner seg der, så ser jeg godt hvorfor det ikke føles så kjekt, altså!

Det går over, også får du jo faste plasser til tingene når du kommer deg inn i det nye huset om ikke så lenge!

Kjenner igjen følelsen, ja, men det blir koselig å pakke opp. 🙂 Det blir det alltid.

Spør meg om ei uke
Nå har jeg allerede littpanikk for at vi ikke har nok esker. Vi har bare pakket bort ting vi ikke har brukt på lenge. Ca 10% av alt, og flyttebilen kommer om ei drøy uke...
Tenkte å få gjort litt i kveld, men toåringen har slitt oss ut.

Jeg har ikke flyttet på 13 år, men det jeg husker best er panikkfølelsen. Den går heldigvis over, selv om flytting er stress.

Det går så fint atte!

Jeg flyttet for halvannet år siden, og hadde panikkpakket altfor tidlig, noe som endte med at jeg måtte pakke ut igjen enkelte ting frem til flyttedagen Og jeg flyttet alt jeg eide i ett lass, på stor lastebil altså! Det gikk helt fint det også, alene med to små, uten mann til å bære, med en kropp som ikke ville alt jeg ville. Men jeg var flink til å spørre om hjep når jeg trengte det 🙂

Vi er gjennom dag 1, og fortsatt i live. Mannen har stått på som en gal, og nå er det ekko i huset. Vi har vel egentlig bare sofakrok, tvbenk og tv, samt senger og noen klær igjen til i morgen. Ja, og kombiskapet av hvitevarene. Jeg hadde sett for meg at vi skulle dele opp litt mer hva vi flyttet når, men her stod de på uten pause i 10 timer.

Jeg har pakket, pakket ut og passet barn til den store gullmedaljen, men heldigvis tok bestemoren over og hadde henne mellom 15 og 19.

Hadde jeg ikke deiset i den glatte asfalten med bekkenet først, hadde alt vært såre vel. Det var ikke glatt der før i dag.

Ellers må jeg få rose to ting: Flyttekasser fra Jula (store og solide, med dobbel bunn), og silkepapir til å pakke knuselige ting i, fra Biltema. Anbefales på det varmeste framfor å styre med esker som må limes (disse er også lette å lukke), og avispapir til å pakke knuselige ting.

Så uflaks med fallet da.

En ting jeg har lært siden siste flytting er at vi tok vare på altfor mye.

Jeg trodde vi hadde kastet mye, men det blir tydeligvis aldri nok. Nå skal ekstrakjøleskapet på fyllinga; det har vært greit nok til avlastning, men ikke greit nok til å bli med videre. Sovesofaen som hunden har okkupert har også blitt henvist til garasjen, og gamlesofaen vår, fra da vi byttet i sommer, står fortsatt hos svigers.

"Neste helg" er mantraet mitt nå. Og for så vidt også "bare vi får bygget ny garasje..."

Flyttekasser fra Jula. *merke seg*
dog, vi har ikke jula her. Det har vi der vi skal flytte til. Kan jo be min bror kjøpe med noen til meg, når han kommer for å ta med del 1 av flyttelasset (lenge, lenge før vi skal flytte, ettersom vi enda ikke aner når eller hvor vi skal flytte, vi skal bare få en del ting ut av huset.)

Vi har begynt å flytte noen ganger nå, men håper vi skal være her vi er nå i maaaaange år.
Panikken kommer hver gang, men værst denne gangen nå når vi har barn som skal taes vare på oppe i kaoset.
Vi flyttet også på en helg, for å bli ferdig med der værste.

Panikken er normal, og går over når dere er vasket ut der dere har bodd nå.

Gode pappesker og silkepapir er et absolutt must. Europris, Ikea og Fretex har også solide pappesker med dobbel bunn. Samme system på dem, kanskje på de dere brukte også?

Vi har sikkert 20 diversekasser stående enda, og det er en måned siden vi flyttet inn her.

Lykke til! Og pass på deg selv da.

Flytteprosessen er slitsom når man selv ikke er helt på topp.

Vi kjøpte her når jeg var helt nygravid, og innen vi skulle flytte hadde jeg rukket å få hyperemesis og klarte ikke bidra en dritt. Veldig pjaktisk. 🙄
Det er 10 år siden nå, og siste pappesken med ting fant jeg for et par år siden. Der var det et par ting jeg hadde lett etter en 8-års tid.

Lykke til med resten av flyttingen, det går nok bra.

Jeg vet hva du mener, i de siste ti årene har jeg flyttet til nye sted og nye hus og leiligheter. Det kan være spennende, hvis man ser på den positive siden. Jeg har nå lært å eie kun maks 100 personlige ting (100 things challenge), og det blir mye lettere.

Nå er vi i hvertfall i hus, og toåringen sloknet til slutt, etter mye om og men. Vi får se hvor lenge det varer. Jeg har dessuten lokalisert mobillader og piggsko (nok falling på en stund, og det er ishinne på alle veier her), og litt klær til i morgen, så det burde gå greit. I morgen får vi nok pakket ut mer.

Men selv om vi har kjørt mange store lass (seks med varebil? pluss endel med personbil) må vi fortsatt over og hente klær i skapet, samt dill og dall fra garasjen.

Jeg gleder meg til om en måned, sånn cirka.

En positiv ting er at sofaene passet perfekt inn der vi hadde tenkt. 🙂

Godt at sofaen passet 🙂

Vi skal, når den tid kommer, flytte så langt at det ikke er mulig å "reise tilbake og hente klær", det blir alt i et lass, og ferdig med det. Det gode med det er jo alt derved ER alt der vi er (vel, om det da ikke er på veien fordi vi kommer før lasset, eller på lager, fordi vi ikke har en plass å bo...) men ulempen er jo det unevnelige antallet sekker og kasser det kommer til å være...

Da vi flyttet hit var det sånn en halvtimes kjøretur som ble tatt mange, mange, mange ganger med privatbil og skaphenger, og over tid (først bare med bil, skaphengeren var ei intens helg da min mann og min far kjørte frem og tilbake, mens min mor og jeg pakket ned første del av tiden og pakket ut i andre enden etter en stund)

På denne måten brukte vi en del esker flere ganger, vi pakket ut litt i posjoner, og det er nå både/og i forhold til orden, men jeg hadde knallkontroll på hva som var i alle eskene som var pakket frem til den intense helga... "ostehøvel, sier du? Kjøkkenkasse, den som er nummer 5. Trenger du saks for å komme nedi? Javel, den ligger i kasse 32" men på slutten ble det for det første en god del "div-kasser" og for det andre pakket fort og effektivt uten så mye notering, og dessuten pakket av flere folk, så da mistet jeg oversikten. Men det gikk overraskende bra.

jeg er spent på hvordan det blir denne gangen.

Vel, dere kommer nok i hvertfall til å bruke flyttebil med bærere når den tid kommer. Vi har kun hatt leid varebil, og har brukt svigerfar, svigermor, samt svoger en stund til å bære.

Flytting er slitsomt!
Vi har bodd i nytt hus en måned, langt igjen til alt er på plass. Men vi trives i huset.