Heilo skrev:
Jeg strikker først og fremst fordi det gir mening å produsere noe helt konkret innimellom. (Jobben min består stort sett av å lese og skrive ord, ord, ord...) Jeg liker også veldig godt å lage ting til barna mine, og til meg selv. Noen hjemmelagede gaver blir det også. Når jeg trenger en litt spesiell gave til noen, f.eks. som takk for hjelpa eller som en liten barselsoppmerksomhet, liker jeg å gi noe jeg har laget selv. Noen ting strikker jeg av nytte-årsaker (votter, ullbukser osv til ungene), men den viktigste grunnen er nok at det er noe jeg synes er fint til meg eller ungene.
Jessica: Den bunaden vil nok være et kjært arvestykke for både datteren din og forhåpentligvis hennes barn også. Jeg skjønner godt hvordan du tenker. Når man får sånne spørsmål om hva man ville ha gjort hvis man visste at man hadde ett år igjen å leve, så tenker jeg alltid at jeg i alle fall ville ha strikket et spesielt plagg til hver av ungene.
De to jentene mine har fått gensere nå. Sønnen min vil ikke ha. Han er ikke glad i strikkede klær i den alderen han er i nå. Jeg vurderer faktisk å strikke babyklær som jeg legger et sted og når de får barn så kan de bruke det. Jeg håper jo at jeg fortsatt er her når den tid kommer, men det vet jeg ikke. Eldste er 18 år, men hun skal ta utdannelse så det kan gå noen år før hun blir mamma. Om 7-8 år vet jeg ikke om jeg lever. Det er langt fram i tid slik jeg ser det nå, men håpe gjør jeg.
Slutt på avsporingen..... keep on 😉 Summasummarum så er håndarbeid minner og noe som kan glede i mange år etter....