Bytter feminister etternavn?

Å, shit. Det var ikke meningen at "mann og feminist" skulle stå der. Jeg begynte å differensiere, men droppet det, men så har en av dem blitt stående. Jaja.

Jeg liker ikke ordet feminist og ser at jeg ikke er alene. Jeg klassifiserer meg uansett ikke som en, og jeg byttet etternavn da jeg giftet meg. Både jeg og jentene har mellomnavn og det hadde blitt en hel haug med navn om vi skulle hatt med alle. Jeg syns det er greit og oversiktlig når alle i en familie heter det samme til etternavn, og jeg følte ingen tilknytning til min fars etternavn så det var intet offer.

Jeg er feminist og byttet etternavn. Jeg klarer ikke HELT å se sammenhengen. Bare litt.

Hasselnøtt skrev:

Selvsagt kan feminister også bytte etternavn. Det er da ikke dette likestillng dreier seg om.

Jeg er sterkt uenig! (Ikke i at feminister kan bytte navn, men at likestilling ikke er relevant med tanke på valg av etternavn.) Jeg tenker at dette har veldig mye å si i forhold til likestilling, og jeg forundres over hvor naturlig mange kvinner synes det er at de (og ialllefall barna) skal ta mannens etternavn. Det har noe med identitet og eieforhold å gjøre, også med tanke på historien man har med kvinners stilling i samfunnet. Det betyr ikke at jeg mener at alle kvinner som bytter navn er i mot likestilling, men på makronivå mener jeg at dette er et tegn på at vi har et godt stykke igjen likestillingsmessig.

Jeg dropper pollen og sier at jeg anerkjenner både mannens og kvinnens naturlige rett til å beholde sitt eget etternavn uten påtrykk fra tradisjoner og gamle tanter.

Og naturligvis enhvers rett til å endre det til (nærmest) det de måtte ønske av den grunn de måtte ønske. :liberalist:

Jeg feminist og god på kompromisser.
Vi slo sammen etternavnene våre (med bindestrek).

(Mannen begynner nå å innse hvor glup jeg var, ettersom det er mitt etternavn som dukker opp de fleste steder. Vi har nemlig så lange navn. )

Scarlett skrev:

Jeg dropper pollen og sier at jeg anerkjenner både mannens og kvinnens naturlige rett til å beholde sitt eget etternavn uten påtrykk fra tradisjoner og gamle tanter.

Og naturligvis enhvers rett til å endre det til (nærmest) det de måtte ønske av den grunn de måtte ønske. :liberalist:

Men jeg droppet ikke pollen, da.

Scarlett: Du er inne på noe der. Hvis noen hadde FORVENTET at jeg hadde byttet navn, eller forlangt det, så hadde jeg ikke gjort det, tror jeg. :vrang: Men å selv sitte i ro og mak og fundere ut hva JEG ville, det var noe annet.

For en poll. Jeg er feminist på min hals og har byttet etternavn. Det andre var finere. Dessuten er mitt pikenavn knyttet til stigma og mobbing gjennom flere generasjoner.

Irma skrev:

Jeg tenker at dette har veldig mye å si i forhold til likestilling, og jeg forundres over hvor naturlig mange kvinner synes det er at de (og ialllefall barna) skal ta mannens etternavn. Det har noe med identitet og eieforhold å gjøre, også med tanke på historien man har med kvinners stilling i samfunnet. Det betyr ikke at jeg mener at alle kvinner som bytter navn er i mot likestilling, men på makronivå mener jeg at dette er et tegn på at vi har et godt stykke igjen likestillingsmessig.

Det er mulig jeg ikke ser dette som en veldig stor sak fordi jeg i min omgangskrets er vant med at det også er menn som skifter navn når de gifter seg. Joda, jeg ser at man i historisk perspektiv i ytterste konsekvens kan utlede at dersom kvinnen tar mannens navn, er hun hans eiendom og han er hennes overhode. Jeg kan imidlertid ikke med min beste vilje føle at det er særlig relevant for meg, selv om mange holder på tradisjonen.

Jeg byttet da jeg giftet meg, og angret bittert og byttet tilbake rett før jeg separerte meg. Nå skal det, som tidligere nevnt, snø tett der nede før jeg bytter etternavn igjen.

Teofelia skrev:

Jeg er feminist og byttet ikke etternavn.

Og jeg kan godt innrømme at jeg synes det er pussig når feminister velger å bytte etternavn. Ikke galt, ikke upassende – bare litt pussig.

Å?

Jeg er feminist og byttet etternavn.

Jeg er feminist og byttet etternavn.

Jeg klarte ikke å legge denne fra meg.

Jo, jeg er feminist, og valget mitt om å skifte etternavn er i aller høyeste grad et gjennomtenkt, et. Jeg har ikke valgt utifra tradisjon eller tidligere underordninger. Identiteten min er ikke knyttet opp mot ettenavnet mitt og truer på ingen måte likestillingen. Slik jeg ser det, er det ikke likstilling hvis man er lovpålagt å ta mannens etternavn, men det er heller ikke likestilling hvis man etter lov ikke kan ta mannens etternavn. Det å kunne velge fritt gjør mer for likestillingen enn noe annet, spør du meg.

Jeg føler meg ikke som en feminist, men som gode gamle meg og har følgelig ikke endret etternavn.

Mest fordi hans ikke ville vært veldig pent sammen med mitt fornavn. *jåle*

Skremmern skrev:

Å?

Det har nok mest med at alle de feministene jeg kjenner (present company excepted 😉) har beholdt sitt etternavn, så det er vel mest en vanegreie. Som sagt synes jeg ikke det er verken galt eller upassende, bare pussig (mest i betydningen uventet).

Jeg aner en underkategori her:

"Feminist/for likestilling og valgte SELV å bytte navn, FAKTISK, og stemmer Venstre".

Teofelia skrev:

Det har nok mest med at alle de feministene jeg kjenner (present company excepted 😉) har beholdt sitt etternavn, så det er vel mest en vanegreie. Som sagt synes jeg ikke det er verken galt eller upassende, bare pussig (mest i betydningen uventet).

Det er jo mer pussig å ha en oppfatning at alle som ikke gjør det likt som deg og vennene dine er merkelige eller pussige.

Jeg er ikke feminist, men for likestilling.
Har skiftet etternavn. Mannen hadde dobbelt etternavn, (med bindestrek) det er sjeldent, og vi ville at alle i familien skal hete det samme. Det var lett å bestemme seg, for å si det sånn.