Dine 17. mai-tradisjoner?

Vi er ikke så heldige å ha en frokost eller middagstradisjon. I år drener vi, så hagen er en stor jordhaug, ellers skulle jeg invitert til frokost i år.

Vår 17. mai-feiring begynner dermed ikke før 11.15 hvor vi følger det lille barnetoget hvor mine foreldre bor. Deretter er det leker og morro for barna på Folkemuseet. Et fint sted å lufte bunaden!

Så griller vi i hagen til mine foreldre etterpå. Stille og rolig.

Det er stort sett å se barnetoget i byen der jeg kommer fra, etterfulgt av kaffe, is og middag (gjerne i den rekkefølgen) hos mine foreldre etterpå.

Noen år er vi på min gamle skole på morgenen, det prøver vi å få til i morgen ettersom det er siste året vi kan gjøre som vi vil - neste år har jeg skolejente.

Det som er helt fast er at vi etter toget er hos mine foreldre der jeg vokste opp, hvor det er masse kaker og leker og veldig koselig. Svigers kommer også, så det blir koselig for ungene med begge besteforeldresettene der.

Mine tradisjoner har lenge bestått i å boikotte 17. mai etter beste evne, hva enten det foregår utenlands eller i skogen. I morgen er vi invitert på middag til noen venner, det blir nok hyggelig. Ellers hadde vi nok rett og slett blitt hjemme.

Vi har ingen tradisjoner.

HAr spilt i korps/janitsjar til for 8 år siden. Så derfor har min 17.mai stortsett bestått av spilling og såre ben. I år tar datteren min over dette for første gang.
Etter at jeg sluttet må jeg til byen og se barnetoget om det så regner oppover. Etterpå er det morro på skolen. De siste årene har vi hatt foreldrene mine her på middag etterpå.

Jeg er en skikkelig sentimental 17.mai-fan, og synes dette er blant de koseligste dagene i hele året. Om det er en slitsom og lang dag, spiller ingen rolle.

Vi skal vel til sentrum for å se på toget som vi pleier, og på ettermiddag er det tog i nærmiljøet. (Hvor bl.a. barnehagen deltar)

Jeg er litt likegyldig til hele dagen så jeg bare følger resten av familien. Jeg har aldri følt meg komfortabel med å veive med flagg, rope "hurra" og si "gratulerer med dagen".

Obelix skrev:

HAr spilt i korps/janitsjar til for 8 år siden. Så derfor har min 17.mai stortsett bestått av spilling og såre ben.

Dette kan jeg også signere - må bare byttes ut med "til for 9 år siden". Det har bidratt mitt anstrengte forhold til nasjonaldagen, og siden har den ufrivillige barnløsheten torpedert det siste som var av kos. Nå som vi har blitt foreldre, må vi vel på sett og vis starte med blanke ark.

Vi har 17.mai-frokost med venner, hvor alle har med seg en rett hver. Det går på omgang hvem som arrangerer og der hvor det er god plass, inviterer vi med besteforeldrene til barna. Det er kjempekoselig når de er med, 3 generasjoner samlet.
I år blir vi 15 voksne og 6 barn i alderen 8mnd-3 1/2. 🙂

Alle, som regel 13 stk (svigerbror med fam., svigers og mine) samles her rundt kl. 9 og ser toget gå forbi siden det går i gaten her.
Så drar vi på skolen etterhvert og leker, drar hjem og spiser mat og kaker og is etterhvert på ettermiddagen. Så her er huset fullt fra tidlig til sent...
Tidligere har det vært koltbord men jeg har ikke ork til sånt mer så i år er det veldig barnevennlig med pølser, is og kaker.

Umuriel skrev:

Vi skal vel til sentrum for å se på toget som vi pleier, og på ettermiddag er det tog i nærmiljøet. (Hvor bl.a. barnehagen deltar)

Jeg er litt likegyldig til hele dagen så jeg bare følger resten av familien. Jeg har aldri følt meg komfortabel med å veive med flagg, rope "hurra" og si "gratulerer med dagen".

Jeg må bare signere..

Men så er det sikkert stas for barna å være med på slikt så man må bare tvinge seg selv å dra.

I mange år var korps også min 17 mai.
Siden jeg ble sammen med min eks(8 år siden) så har vi sett hans sønn i toget. I år blir det helt nytt. Ungene skal til pappaen sin og være der med hans familie, deretter er vi sammen begge to med ungene i barnehagetoget, og deretter skal vi til ett gammelt vennepar på felles grilling, jeg skal ha ungene på kvelden igjen. 18. mai er det jo fri, så da skal ungene og jeg kose oss.

Vi har alltid vært i byen og sett på barnetoget. Mens begge jentene gikk i barnehagen hadde vi ingen faste tradisjoner. I fjor var første gang eldstejenta gikk i barnetoget. Etter å ha sett på henne og funnet henne igjeni folkemyldret, dro til på lunsj hos svigers og deretter på skolen. Der spiller korpset og ungene går en liten runde i nabolaget sammet med koprset. Deretter er det kaker og brus og leker for for ungene

I år har vi korpsjente. Dermed starter dagen tidlig - frokost med korpset kl 7.30. Deretter går vi til byen sammen med korpset og de av skolebarna som ønsker det. De som ikke vil gå hele veien møter opp til barnetoget i byen. Barnetoget i byen er vel ferdig i halv-tolvtiden tenker jeg. Om været blir ok og ungenes tålmodighet holder så blir vi kanskje i byen og ser folketoget kl ett

I år blir det ikke noe skolearrangement hos oss. Skolen er en eneste byggeplass - den gamle skolen rives og det skal bygges ny skole. Dermed blir det ikke noe ettermiddagsarrangement på skolen. Istedet er vi invitert på middag hos en nabofamilie.

Det artigste med 17. mai er jo å kikke på alle de fine bunadene og de festpyntede barna

Vi reiser ned til byen og leverer de to eldste til barnetoget.
Så møter vi svigermor, mamma, pappa, brødrene mine + søsteren min med familie.
Etter barnetoget så drar hele gjengen opp til mamma og pappa og spiser pølser.
På ettermiddagen så går vi tog i bydelen og er på skolen til de to eldste.

Frokost hos mine foreldre.
Turen går så videre til aktiviteter for små (og store) på barneskolen vi sogner til.