Å gå rundt på fly

linka-mor skrev:

I fly, båt, tog og busser sitter man stille på plassen sin. Med mindre man må på do.

Pfft. På tog bestiller man familiekupé slik at ungene slipper å sitte i ro.

Det er folk som skal på do og kabineansatte som skal gjøre jobben sin, så nei.

Vi har bare flydd korte innlandsturer på en time. Det er vanskelig npk da å holde han på setet hele turen. Men jeg gjør det, bortsett fra en gang han stakk av...
På lengre turer ville jeg nok tatt han med på en rusletur, mye bedre det enn at han hyler og skriker.

Olympia skrev:

Jeg ville mye heller hatt litt gråt enn elleville barn i midtgangen. Og tro meg- det finnes mange av de, det har jeg sett. Og vi reiser kun med rutefly.

Det er utrolig hvor forskjellig man kan være. For meg er det akkurat motsatt. Vel, når det gjelder min egen unge er det ikke snakk om å være ellevill i midtgangen (og det er heller ikke snakk om "litt gråt", men vræling), det er snakk om å gå litt fram og tilbake med henne så lenge hun ikke er i veien for noen. Men jeg har aldri vært utsatt for andres barn heller, som har vært så elleville i midtgangen at jeg heller ønsket at de satt i ro og gråt.

Ole Brum skrev:

På lengre turer ville jeg nok tatt han med på en rusletur, mye bedre det enn at han hyler og skriker.

Det synes jeg også.

Når jeg reiste nedover til Spania alene nå sist i påsken var det en liten unge bak meg. Det var en familie på 2 voksne og 2 barn. Barna var vel en 3-4 år eller noe. Gutten jeg hadde bak meg var så urolig hele tiden og ordnet og styret med brettbordet så jeg holdt på å bli gal. Sa foreldrene noe? Nei da,
Til slutt snudde jeg meg rundt og så ned på gutten og sa med ganske så bestemt stemme at "nå holder du deg rolig". Da først begynte moren og forklare de at de måtte være rolig.

Jeg kjenner at jeg blir temmelig provosert over hvor enkelt mange synes det skal være. Og hva har charter med dette å gjøre? Vi reiser med rutefly ganske mye oftere enn charter, så dette spiller overhodet ingen rolle.

At barn skal sitte i ro 4-5 timer, og dette regnes for kortere distanse, er ikke noe jeg kan skrive under på. Her må vi i midtgangen selv på en snau times flytur. Og ja, jeg er forberedt. Det kan heldigvis mine medpassasjerer også bevitne. Her er mat og nye leker, men når lillegutt er på fly så er det å rusle rundt det aller mest spennende.

Han er ikke to år enda, så det nytter ikke å forklare han hvorfor. Litt gråt kan jeg også tåle, men jeg makter rett og slett ikke å holde ham fast. Han står i bue og hyler, sparker i setet foran osv. Jeg kan absolutt ikke holde ham med makt over lengre tid.

I bilen sitter han stille. Det har han skjønt. Han har forstått at han ikke kommer seg ut når selene blir tatt på. Han har ikke skjønt at han må sitte på fanget under en flytur.

Så vi går i midtgangen, og jeg velger å tro at dette er til det beste for alle.

Lille*My skrev:

Det er utrolig hvor forskjellig man kan være. For meg er det akkurat motsatt. Vel, når det gjelder min egen unge er det ikke snakk om å være ellevill i midtgangen (og det er heller ikke snakk om "litt gråt", men vræling), det er snakk om å gå litt fram og tilbake med henne så lenge hun ikke er i veien for noen. Men jeg har aldri vært utsatt for andres barn heller, som har vært så elleville i midtgangen at jeg heller ønsket at de satt i ro og gråt.

Det kommer jo selvsagt alltid an hvor gammelt barnet er. Men jo, jeg synes faktisk at man burde ha lært større (les: ikke babyer) at man må sette seg på flyet, og ikke kan gå rundt. Jeg tror neppe et barn vræler i tre timer hvis det ikke får gå rundt, forresten. De gir seg nok etterhvert uansett. Jeg snakker selvsagt ikke om et barn som leier mammaen sin og går opp og ned midtgangen to ganger før det setter seg igjen. Men om barn som får lov å bevege seg helt fritt rundt i flyet så snart skiltet for sikkerhetsbeltet er blitt slått av. Jeg flyr som sagt mange ganger i året og har opplevd dette mange ganger.

Tro meg, jeg har en hyyyyyler og vræææææler selv, men likevel får hun ikke gå rundt. Jeg synes selv det er forstyrrende, og tillater det derfor ikke mine barn. Og siden vi flyr ofte, og jeg er konsekvent på det, så har vi unngått store kriser. Selv om storesøster lurte veldig på hvorfor de fem franske barna fikk lov å løpe og leke i midtgangen i to timer, mens hun selv måtte sitte i ro. 🙄

Jeg blir litt overrasket over hvor selvsagt det er for de fleste her at man holder seg i ro på plassen sin. Vi skal ut og fly til sommeren, og minstemor vil da være 12 mnd. Den lengste etappen er på ca 13 timer, og da sier det seg selv at man må opp og røre seg litt. Tror de aller fleste vil foretrekke litt rusling i midtgangen i ny og ne (sammen med mor eller far), framfor intens skriking. Å trekke paralleller til bilkjøring blir helt feil, mener jeg. Når man kjører bil kan man stoppe ved behov, og dersom man legger ut på en 13-timers reise, passer man på å stykke opp turen slik at den går mest mulig knirkefritt.

Det viktige her er at man er til minst mulig sjenanse for sine medpassasjerer, samt for kabinpersonalet. Man trenger jo ikke akkurat la barna drive med høylytt herjing og løping.

Alderen på barna har jo også mye å bety for hva som kan forventes. Barn som er store nok til å høre etter og forstå, kan forklares på forhånd at man helst sitter i ro. En ettåring (og toåring osv.) kan ikke forberedes på samme måte.

Olympia skrev:

Tro meg, jeg har en hyyyyyler og vræææææler selv, men likevel får hun ikke gå rundt. Jeg synes selv det er forstyrrende, og tillater det derfor ikke mine barn.

Jeg synes det er mye mer forstyrrende med et barn som hyler og vræler enn et som går rundt, så jeg håper ikke vi kommer på samme fly noengang.

Ja, og jeg mener selvfølgelig barn som er så små at man ikke kan forklare dem at de må sitte i ro. Barn på ett-to år. Når hun blir større må hun pent sitte stille. Jeg vet ikke om hun ville vrælt i tre timer, jeg orker aldri å høre på at hun vræler i en hel time. I allefall ikke når det kan stoppes på en enkel måte.

Jeg er i allefall glad jeg har et såpass avslappet forhold til slike ting at jeg ikke lar meg forstyrre og irritere så lett av det som foregår rundt meg. Det høres slitsomt ut å reise hvis man har det slik.

Lille*My skrev:

Jeg synes det er mye mer forstyrrende med et barn som hyler og vræler enn et som går rundt, så jeg håper ikke vi kommer på samme fly noengang.

Hun hyler og vræler ikke på fly, men hun har de tendensene ellers i dagliglivet. Så vi kan ta fly sammen likevel. 😉 Men jeg har aldri sett et større barn som hyler og vræler på fly, lengre enn noen få minutter. Jeg tror man kan lære barn på 2år+ å sitte stille, at de bare MÅ. Jeg er skikkelig nazi, jeg vet, jeg godtar nemlig ikke løping på restaurant o.l. heller. Og jeg får alltid ros for å ha skikkelig greie unger på fly. Ikke bare av flybesetningen, men også av passasjerene. Jeg tror de fleste setter pris på barn som holder seg på plassen sin.

Ojsann, skal si det er mange med kort ferielunte her.;)

Jeg har hittil ikke hatt problemer med dette, men om barnet mitt hadde vært veldig urolig og grinete, hadde jeg foretrukket å gå et par runder fram og tilbake i midtgangen framfor å ha det sittende og hyle ved siden av meg på hele turen. Det synes jeg forstyrrer mere. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor dere synes det er forstyrrende og sjenerende med barn som går fram og tilbake i midtgangen, men det er klart, noe må man jo henge seg opp i uansett.;)

Eldstegutten min går ofte på do når han flyr, mon tro om han også har irritert mange medpassasjerer🙄

Egentlig så tåler jeg ganske mye, i vært fall når jeg skal på ferie selv. Det er noe annet når jeg reiser med jobben (det gjør jeg nesten hver uke) for da vil jeg sove.

Det som gjør meg mer vondt er når barnet begynner å skrike når flyet går ned og foreldrene ikke skjønner at barnet har vondt i ørene. Da syns jeg så synd på barnet Gi det noe å drikke/pupp eller smokk så pleier det å hjelpe, men det virker som om det er mange som ikke skjønner det. (Jeg skjønner jo at det er mange som også prøver det, men nå snakker jeg om de gangene når jeg ser hva foreldrene gjør).

Tinetoff skrev:

Jeg går som regel turer med ungene i midtgangen på lengre flyturer, men de får naturligvis verken herje alene eller plage andre flypassasjerer. Jeg ser ikke det helt store problemet med det.

Signerer hvert ord.

Leietur i midtgangen er stas, og en fin avveksling. Og jeg vil med hånden på hjertet si at vi ikke plager en sjel. Tvert imot er det enkelte som kjeder seg som synes det er litt stas å dille med de små når de går forbi. En KORT stund.

Miss Norway skrev:

Signerer hvert ord.

Leietur i midtgangen er stas, og en fin avveksling. Og jeg vil med hånden på hjertet si at vi ikke plager en sjel. Tvert imot er det enkelte som kjeder seg som synes det er litt stas å dille med de små når de går forbi. En KORT stund.

Jeg ser ikke heller det store problemet med om noen går en rolig tur i gangen. Min sønn har bare ikke skjønt at det er "lov" - han gjør det bare ikke uten. Når vi reiste til Beijing for to uker siden så sov han fra gate til gate 😀

Mine barn får lov til å gå i midtgangen så lenge de ikke er til bry. De får ikke lov til å løpe, men snakke/flørte med andre barn og flyverter gjør de. Det er godt for oss alle at de kan bevege seg litt, heller det enn sukker. Den tabben gjorde jeg bare en gang.....

Nå som jeg er gravid (og forrige gang jeg var det), så følte jeg at jeg må gå litt rundt omkring. Jeg lot som jeg stod i dokø og gjorde knebøy, men lot alle "snike" foran meg. Ja, jeg vet at jeg ser ut som en komplett idiot.

Snuppa har foreløpig holdt seg i ro på flytur, men jeg er spent på hvordan hun skal klare over 4 timer til Tunisia om et par uker. Tidligere har vi vært skikkelig dårlige foreldre og lurt i henne postafen slik at hun kan sove seg gjennom det meste av turen. Men det begynner å bli nesten ett år siden, og jeg vet ikke om det er noe lurt lenger. Men endeløs vandring rundt i midtgangen tror jeg vi skal forsøke å unngå.

Olympia skrev:

Men jeg har aldri sett et større barn som hyler og vræler på fly, lengre enn noen få minutter. Jeg tror man kan lære barn på 2år+ å sitte stille, at de bare MÅ.

Ja, jeg regnet med du så ut fra innlegget mitt hva slags alder jeg snakket om.

Minstemann er 3 og jeg er skikkelig nazi, det er ingen bønn, man sitter stille på plassen sin.

Vi er væpnet med blad, tegnesaker, gameboy og diverse.

Om vi reise flere sammen sørger jeg for at en i følget sitter i setet foran for å unngå at han sparker fremmede i ryggen når tålmodigheten hans er slutt.

Jeg er outsider med Lille*My, Tinetoff og Missa her. Sneipen får gå i midtgangen på lengre turer, og det synes jeg er helt uproblematisk. Jeg vandrer også mye selv, gravid eller ikke. :anarkist:

Hylende og vrælende unger som sperres fast i setet for enhver pris er vel det eneste jeg ikke har særlig sansen for. Forøvrig kan man gjøre som man vil. 🙂

Vi reiste halve jorda rundt i fjor - minste var baby, men eldstemannn på 3 vandret ikke i midtgangen, nei.