Spesielle ord og uttrykk fra deres familier

SiwH skrev:

Vi sier "Så bra vokalbur du har" når noen har bra ordforråd. Det kommer fra Mellomste som skulle kritisere Minsten for å kunne for få ord.

Og så sier vi at han "Ante fred og ingen ro" når noe uventet skjer.

Yndlingsuttrykket mitt er "Det du ikke vet har du vondt av å vite", men det tror jeg stammer fra en av kompisene til min Bror.

Fantastisk!
Tror jeg adopterer alle tre...

Callisto skrev:

Fra min farmor som var nordfra:

Hvis noen sølte middagsmat utenfor tallerkene så sa hun alltid: Kallen med skjegget!

Den henger med oss

Jøss, kjekt å vite i fall jeg noen gang skulle komme til å spise middag med deg, jeg hadde neppe skjønt så mye...

SiwH skrev:

Og så sier vi at han "Ante fred og ingen ro" når noe uventet skjer.

He-he, det sier pappa også, det har hengt ved ham siden oppveksten.

Nå husket jeg en til. Da mamma vekte meg om morgenen da jeg var lita, sa hun alltid Nå er det tidlig mårraskvisten navlen.

Jeg bare MÅ spørre mamma om hvor i all verden dette uttrykket kommer fra.

Mannen min har med seg dette fra barndommen, som vi bruker flittig: "Apropos jordbær" når noe er hel mal-apropos.

Det kommer av en liten gutt som bodde i gata hans da han var liten. Han var så skrekkelig glad i jordbær, og hadde hørt at de voksne brukte orden "apropos". Han skjønte vel ikke helt betydningen av det, og kom da med "apropos jordbær" selv om ingen hadde snakket om det i det hele tatt - han hadde vel bare veldig lyst på jordbær...

Denne tråden ble akkurat like underholdende som jeg hadde håpet.
"Á propos jordbær" var forøvrig et aldeles strålende uttrykk!
Og det minner litt om det vi bruker i venninnegjengen min:
Når noen sier "Og dessuten...", så er det alltid minst en som kommer med "...så er det Asbjørn Hansen som har nøklene!"
Jeg husker ikke helt bakgrunnen for det, men det var visst noe mal-á propos over den situasjonen også.

I min lille kjernefamilie har vi en tendens til å ha -is-endelse på substantiv og egennavn. Mammis og pappis for eksempel kan vi si, og -is etter Veslas navn, barnisen til barnehagen, mormis til mormor. Ja, i det hele tatt. Vesla har også tilført noen uttrykk opp igjennom. Før hun lærte å snakke helt reint, så sa hun b til k. Så vi sier "den barpe niben" om "den skarpe kniven" siden det uttrykket har festet seg hos meg.

Da jeg var liten hadde faren min endel uttrykk som jeg ikke har hørt mange andre si. Eksempler:

"Å dra te Skjællvika!! - utrykk for å være imponert eller overrasket.
"Nå får'u ta dæ ei bolle suppe!" - kan du holde kjeft og være stille kjære barnet mitt.
Klappe hardt på ryggen og si "Kameratslag!".

Kasia skrev:

I min lille kjernefamilie har vi en tendens til å ha -is-endelse på substantiv og egennavn. Mammis og pappis for eksempel kan vi si, og -is etter Veslas navn, barnisen til barnehagen, mormis til mormor. Ja, i det hele tatt. Vesla har også tilført noen uttrykk opp igjennom. Før hun lærte å snakke helt reint, så sa hun b til k. Så vi sier "den barpe niben" om "den skarpe kniven" siden det uttrykket har festet seg hos meg.

Da jeg var liten hadde faren min endel uttrykk som jeg ikke har hørt mange andre si. Eksempler:

"Å dra te Skjællvika!! - utrykk for å være imponert eller overrasket.
"Nå får'u ta dæ ei bolle suppe!" - kan du holde kjeft og være stille kjære barnet mitt.
Klappe hardt på ryggen og si "Kameratslag!".

Ja, redskaper kan ha menge festlige navn:
Ostehøvel heter for eksempel Snøfte her i huset.
Min mann og en kamerat skulle ordne seg brødskive med ost etter en ravfyll i gamle dager, og kameraten lurte så kjekt på "kor i shattan har det blitt av hævlettes snøftehøveln???"

I barndommen min brukte kraftuttrykket Svarte får og bitre blomster! Evt svarte blomster og bitre får. De er Staalesen titler.

Når min kjære mamma blir lei av at unger maser om hvor mange klokka er, så svarer hun "kvart over ræva på en halv gris". Utidig masing om når en ting skal skje besvares med "freda'n til høsten".

Vi har ikke noe eget ord for fatet man har matavfallet på, det har alltid blitt beskrevet som tallerken til å ha armer og bein på.

Slæk betyr jo at man er sliten, ikke slem.

Lurer egentlig på hvor mange som bruker ordet sjukling om en syk person også, om det bare er min familie eller et mer vanlig ord.

Albertine skrev:

Når min kjære mamma blir lei av at unger maser om hvor mange klokka er, så svarer hun "kvart over ræva på en halv gris".

Jeg sier "kvart på halv rauå, og resten i smågodt".

Enhjørning skrev:

Og hos oss heter det rett og slett skrellfat.

TGM skrev:

Vi har ikke noe eget ord for fatet man har matavfallet på, det har alltid blitt beskrevet som tallerken til å ha armer og bein på.

Slæk betyr jo at man er sliten, ikke slem.

Lurer egentlig på hvor mange som bruker ordet sjukling om en syk person også, om det bare er min familie eller et mer vanlig ord.

Når noen spør etter et fat til å ha beina på i våre familiemiddager er det alltid en eller annen som svarer: "Beina? Nei, de har vi da på gulvet." Så humrer vi litt alle sammen, for det var den eneste "vitsen" farfaren min kunne, og den dro han ved enhver anledning.

Vi bruker forøvrig ordet "sjukling" når vi er litt syke, eller "pjusk".

Svigermor har et fint uttrykk. "På skre" = når ting er litt på halv tolv.

TGM skrev:

Vi har ikke noe eget ord for fatet man har matavfallet på, det har alltid blitt beskrevet som tallerken til å ha armer og bein på.

Slæk betyr jo at man er sliten, ikke slem.

Lurer egentlig på hvor mange som bruker ordet sjukling om en syk person også, om det bare er min familie eller et mer vanlig ord.

Sjukling brukes her også.

Noen som vet hva smøyestropper er forresten?

Acsa skrev:

"
Divines "mållfat" kaller vi "skrallemann", som er dansk for søppelmann, og det stammer fra min danske tippoldemor og har holdt seg i familien.

Røysarskål her.

Sånn liten juiceboks med sugerør heter eplemann.

Sjebeli' betyr ordentlig, skikkelig, anstendig. E må se å få komt me hjem så e får lakt me i ei sjebeli ti. Evt brukt som verb: Nå måddu se å sjebe de' litt. dvs ordne seg, som å stappe skjorta nedi, eller kjemme håret.

Skrellfat, ja.

I vår familie har vi brukt uttrykket "fyy deg, Putte" når vi litt skøyeraktig skal "irettesette" noen av de andre.

Det kommer fra da vi bodde i Finnmark. I et lite nabolag der bodde det en familie, hvor mannen var sørfra og snakket østlandsk. Så en morgen hadde puddelen hans, Putte, bæsjet på skiene hans som lå ute på trappen. Hans reaksjon var i en finnmarkings ører aldri så lite fislete.

Her i huset sier vi alltid "Det får ikke ann", da Sofiane var liten sa han det istedenfor "det går ikke ann".

Ellers er jeg jo vokst opp med en del kraftige, svenske uttrykk...

Maimor skrev:

Noen som vet hva smøyestropper er forresten?

Smøyestoler.
Beltestolper.

malena skrev:

Skrellfat, ja.

I vår familie har vi brukt uttrykket "fyy deg, Putte" når vi litt skøyeraktig skal "irettesette" noen av de andre.

Det kommer fra da vi bodde i Finnmark. I et lite nabolag der bodde det en familie, hvor mannen var sørfra og snakket østlandsk. Så en morgen hadde puddelen hans, Putte, bæsjet på skiene hans som lå ute på trappen. Hans reaksjon var i en finnmarkings ører aldri så lite fislete.

Her i huset har vi fjæmpegåill. Den brukes til å styre tv, video og tuner med. En taleleif fra storesøster i huset.

Ellers er spindelvev og edderkopp blitt til bimbelvæv og epperkåpp. Gjerne sagt med glassville øyne...

Albertine skrev:

Utidig masing om når en ting skal skje besvares med "freda'n til høsten".

Her svares det med "august klokka tre".

(Utidig ?) mas om når/hva vi skulle ha til middag besvarte mamman min med "luftsuppe og venteboller". Jeg er ikke veldig glad i det uttrykket, og har ikke brukt det selv. Enda.

Ellers brukes vondteri, selvsagt, og kakald. Si i fra om noen trenger forklaring på sistnevnte.