Julegavetanker, 2025

Flere som planlegger både for å lette logistikk og økonomi?

Jeg skal finne gaver til mann (47), barn (17, 24, 26), bonusbarn (18, 20), svigerbarn (30, 17), svigers (67), nieser (20, 22) og smånieser/-nevøer (9, 2x7, 2x5 og 2).

Har dere noen tips til norske nettsteder med godt utvalg? Til de aller minste tenker jeg å se på Sprell og Norli, til alle ungdommer og unge voksne er jeg helt blank.

Til "mine" unge voksne (dvs nieser og nevøer i alderen 21-26) tenker jeg å gjøre det så enkelt som å kjøpe årets julepynt fra en eller annen designer. Og kanskje noe i tillegg, avhengig av hva julepynten jeg faller for koster.

Ah, ja! Det var veldig smart. *noterer

En tanke til svigers er kjøkkenredskaper i tre. Det finnes en jungel der ute, ser jeg, noen som har noen anbefalinger?

Jeg gjør det enkelt; alle får hjemmestrikka ting. Stort sett sokker av restegarn til de voksne, så får jeg se hva jeg strikker til ungene. Kofter, luer, bukser eller noe. Så har jeg to sjal som et par venninner skal få.

Jeg handler fortløpende fra sommeren. Egentlig ganske uten en plan, mer sånn at jeg ser noe og tenker på mottakeren og kjøper det der og da.

Jeg har også noe liggende, som jeg har kjøpt i løpet av året. Kjøpte noe håndlaget keramikk og glass på et marked i Paris da jeg var der i vår, for eksempel.

Jeg har som indre regel at vi først skal feire bursdag for knerten før jeg begynner å tenke på jul. Han har bursdag om to dager.

Da kommer det veldig snart til å gå ut en melding til alle "besteforeldre" (de er mange slike hos oss) om hva de ønsker at jeg strikker til dem i år. De pleier å ønske seg sokker, luer, votter eller skjerf. Og så starter jeg produksjon av dette.

Jeg har egentlig alltid vært en jule-grinch og strever spesielt mye med presanger. Jeg synes at jeg kjøper så mye "unødvendig". Men mannen min har en helt annen innstilling, og koser seg med å finne gaver han håper at mottakeren vil like. Uten å bekymre seg for om det er noe de faktisk trenger. I fjor forsøkte jeg å ta til meg noe av hans tilnærming, for jeg så at vi egentlig traff ganske godt med det i fjor. Så i år igjen, så skal jeg gå inn med positive tanker. Voksne folk som "har alt" blir faktisk glade for noen ekstra fine lys, håndklær, en kul kopp eller noe annet man finner på.

Ellers er jeg forunt med en datter som har all den juleoptimismen som jeg mangler. Hun henter inn ønskelister fra alle fettere og kusiner og handler inn. Jeg trenger bare å betale, og hun holder seg alltid innenfor budsjettrammene.

Ja, så lenge det ikke er snakk om noe veldig stort og dyrt tenker jeg også at det er koselig med bare en liten oppmerksomhet, for å vise at man setter pris på folk og har tenkt litt ekstra på dem, og hva man tenker at de vil like. Av og til treffer man selvsagt bedre enn andre ganger, men jeg har alltid levd med holdningen at det er tanken som teller, og blir alltid glad for det jeg får, enten jeg "trenger" det eller ikke. Og av og til er det akkurat det som er det fineste, få noe man ikke trenger, og som man derfor ikke prioriterer å skaffe seg selv, men som er litt koselig å ha likevel. Litt "unødvendig" luksus, eller noe pent å se på. Og i verste fall, om ikke noe annet er oppfylt, og gaven bare blir liggende i et skap, så er det i det minste et minne om vedkommende, som jeg vil sende en ekstra tanke til hver gang jeg åpner og kikker inn i det skapet. Og hvem vet - kanskje kommer det til nytte en gang likevel. Det er ikke så farlig, tenker jeg da.

Men jeg har aldri vært særlig kravstor selv når det gjelder gaver, jeg synes bare det å få en gave i seg selv er verdt noe, og at det skal være noe giveren ønsker å gi, framfor det jeg selv har funnet ut at jeg vil ha. Det jeg trenger kan jeg alltids skaffe meg selv.

Jeg fikk reklame fra KID i dag om 50% på alt av bad- og soveromsvarer. Skal innom en tur seinere i ettermiddag og se om jeg klarer å få unnagjort gaver til nieser og nevøer.

Takk for tips om julepynt. For øvrig spurte jeg mannen hva han ønsker seg. Han svarte ullsokker. Så da tenker jeg det blir gode ullsokker til alle gutta boys i familien.
Bunadsgreier til hun som konfirmeres til våren er satt på lista for de i familien som kjøper gaver.

Hadde håpet å finne litt i Spania i forrige uke, men kom tomhendt hjem. Vi får se. Bøker, matgaver og klær faller ofte i smak.

Det har allerede dukket opp konkrete ønsker om hjemmestrikkede ullsokker, så der er to julegaver tenkt ut allerede.

I år tror jeg det blir julepynt fra kirkens bymisjon til de fleste.
Har en tradisjon med fadderungen og kjøper noe ekstra spesielt av type juletrepynt hvert år, og har kjøpt fra div arbeidstreningsbedrifter ol før.
https://kirkensbymisjon.no/nettbutikk/produkt/snoklokke-i-glass/ Syns snøklokkene var så fine.

Jeg gjør det enkelt og spør etter ønskeliste. Men så har jeg ikke like mange å kjøpe til da. Ser for meg at jeg lett hadde gått i surr med så mange.

Om dere syns det er mas med julegaver så syns jeg i hvert fall ikke at dere skal kjøpe til svigersfamilien, la partneren deres gjøre det. Min mann ordner til sin familie, jeg til min og så ordner vi til barn sammen.

Herremannen trenger nytt sengetøy, ikke så gøy å få, men en del av gave til ham.

Vi kjøper sammen til alle, skiller ikke på hvem som er i familie og ikke. Eneste gaven jeg kjøper alene er til han.

Jeg kan dessverre ikke strikke, ellers ville det vært et åpenbart valg til mange.

Blondie, det er jo en grei løsning, vi samarbeider for så vidt med planene, men han er hovedansvarlig for initiativ og innkjøp for sin familie.

Vi skiller heller ikke hans og min familie, etter mange års samliv er det vår familie. Men han avtaler med svogers ang felles gave til foreldre, og så planlegger vi resten sammen. Jeg shopper og pakker inn, han betaler.

Victornox potetskreller, enkel. Den beste som fins.

Eller kniv av samme merke. Dei små knivane er ikkje kostbare, men veldig kjekke å ha på kjøkkenet.

Vi spleiser ofte med våre respektive søsken, på gaver til familiene på hver side, så for oss blir det naturlig slik at han kommuniserer med sine søsken og fikser til sin del av familien, og jeg til mine. Men vi snakker jo selvsagt sammen om det oss i mellom uansett, selv om vi har hovedansvar for hver vår side.