Jeg er nok litt som Polyanna; jeg er kontrollfrik og vil ha ting på min måte. Mannen min synes ikke juleforberedelser er så nøye; jeg spurte ham rett ut en gang om han hadde pyntet og ordnet til jul dersom han bodde her aleine, og det hadde han ikke.

Det er ikke sånn at han ikke gjør noe her altså, men han tar ikke initiativ til å pynte og slikt. Vi har rimelig fast arbeidsfordeling på husvask, men om jeg synes noe skal tas ekstra nøye må jeg si fra. Han vasker ikke støv av gulvlistene uten å bli minnet på det, for å si det sånn. Duker, juletre, nisser og engler og småkaker ser han ikke helt poenget med, tror jeg.
Mannen er imidlertid
mye flinkere enn meg til å kjøpe julegaver. Det har han vært siden før jeg traff ham, og han kjøper til sin slekt og jeg til min. Han skriver julekort også til sin slekt, men hadde neppe gjort det om jeg ikke skrev til min. Hvis han får for seg at det er noe som bør gjøres, så ordner han det fint selv - han må bare se poenget med det. I fjor laget han for eksempel kransekakestenger (riktignok av ferdig masse, men det fungerer da det). Han har visst forresten kjøpt en boks med pepperkakedeig på eget initiativ i år. Og funnet på gave til
min far, men ikke sin egen. Han tar vel i grunnen sin del av det som
må gjøres, og jeg lever helt fint med at jeg må stryke duker selv, siden det bare er jeg som bryr meg med sånt!