Hva er verst; spy eller føde?

Det er verst å spy, jepp.

Jeg hadde en lang og treg fødsel med påfølgende keisersnitt inkl spying på operasjonsbordet.

Fødselen var verst. Men svangerskapet med all spyingen var definitivt aller verst.

Jeg kastet mye opp under to av svangerskapene. Jeg synes ikke det å spy, og det å føde kan sammenlignes. Det er ikke vondt å spy.

[quote=Skremmern;741093]Jeg tror du er riv ruske gal. Det er selvfølgelig mye verre å føde[quote]
Jeg tror du er riv ruske gal. Jeg hadde glatt valgt en fødsel til fremfor en omgangssjuke, altså.
Det er jo også ganske vondt på slutten, men da er det over på 20 minutters tid. Dessuten er resultatet hyggeligere. Et svangerskap, derimot...det syns jeg det er godt å være ferdig med.

Frost skrev:

Det er ikke vondt å spy.

Joda. *peker opp*

Visst er det vondt å spy!!!

Spy er verst. Helt klart.

Det er definitivt verst å føde,men skal være enig i at det å spy ligger tett opp under!
Jeg tror jeg skal dø hver gang jeg spyr...

Tom. med en rimelig grusom fødsel, er spying verst.

Da jeg hadde hyperemesis hadde jeg det kjempevondt til tider. Hele buken var øm og verket. Hadde halsbrann som følge av mye magesyre og jeg fikk hodepine og migrene anfall av vesketap.
Skal ikke kimse av å spy.

Jeg har aldri hatt skikkelig omgangssjuke, skjønt jeg var ganske nær nå i jula, da jeg hadde ei natt med nærkontakt med skåla. Jeg hater virkelig å kaste opp, men hos meg har det stort sett vært selvforskyldt, og da føles det litt bedre.

Tror jeg mener det er verre å føde - det er mer smertefullt, selv om man på ingen måte skal kimse av spyingas intense ubehag.

Sitron skrev:

Nei, men det er temmelig, temmelig jævlig. :grøss:

Hørtes ikke særlig vakkert ut, nei :dobbeltgrøss:
Og jeg har ikke spydd med halsbetennelse så det er mulig at det ville tippe meg over på "den andre siden" litt.
Ihvertfall der og da

Men å føde er jævlig, altså. Virkelig.

Frøken Rattata skrev:

Men å føde er jævlig, altså. Virkelig.

Mine fødsler er for det meste litt lyzfontene.

Sitron skrev:

Mine fødsler er for det meste litt lyzfontene.

Etter litt rødvin, popcorn og selvransaking har jeg nå kommet frem til at jeg antagelig er veldig flink til å spy

Sitron skrev:

Stakkars musa di.

Den hadde nok vært ubrukelig etterpå ja...

Å spy er helt klar PYTON, så jeg fortetrekker å føde.

Det verste jeg har vært borti var når jeg kastet opp med en kjeve som hadde låst seg.
Fikk vel opp munnen 1 cm maks, hjalp ikke om refleksene ropte at jeg skulle gape det jeg klarte, når kjeven ikke sammarbeidet.
Følelsen av å henge over do, men kjeften full av spy, mens jeg ventet på at det skulle renne ut var grusom. Det rant saaaaaakte.
Takker min skaper for at jeg kastet opp bare en gang da, men kjenner jeg nesten føler for å gjøre det nå med tanken på den noe grusomme opplevelsen.

En skikkelig clown car vagina.

Det er et mareritt å spy... å føde er vondt, men føles mer konstruktivt.

Hilsen ei som også spyr når hun føder.

Mams skrev:

Følelsen av å henge over do, men kjeften full av spy, mens jeg ventet på at det skulle renne ut var grusom. Det rant saaaaaakte.

Herre jesus så jævlig! Jeg får angstfornemmelser av tanken.

Jeg har også hatt betennelse i kjeven, men innen jeg var til tannlegen og trakk visdomstannen som forårsaket den, så fikk jeg antibiotka. Så når dagen kom og jeg skulle trekke, så fikk jeg munnen halvveis opp. Og jaggu godt var det, for jeg spyr når jeg skal til tannlegen og den beskrivelsen din høres mildt sagt helt forjævlig ut.

Nå husker jeg forresten at jeg innimellom sammenligner det å spy med å føde. Det er de gangene jeg siiter på do med magesjuke og må be ungene komme med bøtte fordi det kommer begge veier.

Det er jeg tilbøyelig til å mene er verre enn å føde