Magisk opprydding - flere som skal i gang?

Jeg kunne nok fått deg ganske magisk ryddig ved å lempe ut familien. Jeg blir gladere av system og orden, de andre gir bæng. Jeg er dog gladere i rotehodene mine, så da får jeg kaoskontrolle litt iblant.

Jeg er forøvrig fryktelig lite nostalgisk. Alt vi ikke bruker lenger blir sortert og gitt bort. Mannen har fått noen kjellerboder hvor han kan gjemme bort kjære eiendeler.

Det er jo ikke akkurat noen bombe at det blir ryddig om det blir tomt. Mitt problem er familiemedlemmer som slipper ting rett ned der de står istedenfor å legge på plass. Jeg er litt i tvil om magien funker på sånt.

At ikke jeg kom på at det ville fremstå som magi og nyskapende å si at rydding består av å kaste det man ikke har bruk for og gi det gjenværende en fast plass man faktisk legger det på. Lite gründermateriale i meg, tydeligvis.

Tallulah skrev:

At ikke jeg kom på at det ville fremstå som magi og nyskapende å si at rydding består av å kaste det man ikke har bruk for og gi det gjenværende en fast plass man faktisk legger det på. Lite gründermateriale i meg, tydeligvis.

Legg til i oppskriften at man kun ved å lese en bok skal anta en grunnleggende zen-holdning til alt i livet! Å ta ut av oppvaskmaskinen er fin bruk av tid! Å finne klærnes riktige brette-punkt gir glede! Hurra!!

Jeg får lyst til å skrive en realistisk ryddebok for familier, kjenner jeg. Mvh fire barn og mann som sliter med begrepet ryddig

Cape Diem: Sorry, ikke meningen av å gjøre narr. Jeg ser jo at om man bare trenger et fokus, så kan det være greit å forholde seg til en slik metoden. Jeg syns bare den anmeldelsen er hysterisk morsom, og at det nok ville blitt en ørliten kulturkræsj og realismekræsj mellom Kondo og meg.

... og skal du i gang, så ber jeg deg arve bort og gjenbruke, ikke kaste i søpla slik hun mener er best.

Tallulah skrev:

Cape Diem: Sorry, ikke meningen av å gjøre narr. Jeg ser jo at om man bare trenger et fokus, så kan det være greit å forholde seg til en slik metoden. Jeg syns bare den anmeldelsen er hysterisk morsom, og at det nok ville blitt en ørliten kulturkræsj og realismekræsj mellom Kondo og meg.

... og skal du i gang, så ber jeg deg arve bort og gjenbruke, ikke kaste i søpla slik hun mener er best.

Det er det jeg gjør. Fryktelig lite kastes i søpla hos oss. Nå har eldste på 11 ryddet rommet i flere dager. Rosa-og jenteperioden er ut. Det meste gis bort til venners barn som er i passende alder.

Dette er jo det samme som FlyLady har preket siden 1999.

Men FlyLady har en litt mer pragmatisk tilnærming. Du kan for eksempel beholde alt du ELSKER, BRUKER og/eller TRENGER. Det er ikke nødvendig at du blir øm i hjerterota av ullundertøyet, du kan beholde det hvis du trenger det. 😛

Jeg synes det hjelper veldig å få større barn. Det står igjen noe lego hos eldstemann. Det er sånne spesielle ting som er bestilt fra USA og som er gøy å vise. Kun for å titte på.
Det blir jo litt arveklær men har en egen plastkasse på loftet som det puttes i. Klær og utstyr etter minsten legger jeg ut på Finn og er det ikke respons så legges det på Gis bort og er det iallefall respons så synes det er enkel måte å bli kvitt ting på.

Ellers har vi litt for mange roteskuffer med et slags system allikevel. Vi finner da i det minste det vi trenger. 😛

Jeg kjenner anmelderen i Dagsavisen og lo meg fillete av anmeldelsen.

Vi har det ikke mer rotete enn at vi overlever fint, jeg tror ikke noen bok hjelper på unger som MÅ ta vare på de utroligste ting. Men men, whatever floats your boat.

Nei, jeg tror ikke jeg skal kjøpe boken og slenge meg på.

Anmeldelsen var artig da.

Jeg trenger ikke boken, klarer fint å holde det ryddig uten. Men jeg er ingen samler, mulig det hjelper, så det er ikke noe problem å kvitte seg med ting.

Ellers takk, men jeg bedriver vanlig gomperydding hver dag, det får holde.

Herregud, bare konseptet! Magisk opprydding. Bruk av slike ord får meg til å "run for the hills" lenge før jeg klarer å sette meg inn i hva det egentlig dreier seg om.

Jeg sater på at mannen leser boka, dermed skal jo jeg og barna automatisk få lyst til å rydde helt av meg selv.

Dette er vel riktig tråd å innrømme at jeg har både superundertøy (Bambull fra Tufte), burgunder turbukse og grå dunjakke som gjør meg skikkelig glad. Så jeg hadde klart å beholde en garderobe som inneholdt alt jeg trengte selv om jeg bare skulle beholdt klær som gjorde meg glad. Mini hadde neppe hatt plass igjen på rommet sitt hvis hun skulle beholdt alt hun har et nært emosjonelt forhold til. :hamstermor:

Mistral skrev:

Dette er jo det samme som FlyLady har preket siden 1999.

Men FlyLady har en litt mer pragmatisk tilnærming. Du kan for eksempel beholde alt du ELSKER, BRUKER og/eller TRENGER. Det er ikke nødvendig at du blir øm i hjerterota av ullundertøyet, du kan beholde det hvis du trenger det. 😛

Dessuten fornekter hun ikke at vi deretter må ha rutine på alt dette kjedelige som må gjøres. Ikke fordi man blir salig og lykkelig av å brette klær, men det må nå bare gjøres. Ideelt sett daglig, så man ikke får en sånn stor mengde som jeg ofte har liggende. (Også er hun mer opptatt av å gi bort og sånn også, ikke bare kaste)

Strengt tatt blir jeg nesten øm om hjertet av ulltrøyene mine jeg da. Jeg blir i alle fall glad for at jeg har dem, det er SURT å gå på trilletur i dette været...

Men magisk rydding er nok ikke for meg nei

Jeg hadde slitt med bunadskoene mine. Jeg hatet å kjøpe dem. Bruke så mye penger på stygge sko som jrg bruker en gang i året! Null glede.

Jeg er mye mer "zen" når det er ryddig rundt meg. Jeg får litt noia av rot og manglende system Dette kjenner jeg helt klart på nå når har flytta inn i et hus jeg ikke har vært med i fra starten. Så jeg har ikke oversikt - rett og slett.

Jeg har mest lyst tømme HELE huset, og starte på nytt
Jeg finnes ikke sentimental - og hiver med glede! Neste prosjekt er vaskerommet. Alt skal ut, og nytt system inn.

Men teori og praksis går sjelden hånd i hånd med 4 barn og en litt mindre ryddeivrig samboer