Kjekt å være ærlig

Jeg er en håpløs vims og har mistet lommeboka mange ganger. Folk flest er ærlige, er min erfaring, for jeg har alltid fått den tilbake hittil. 🙂

Flott at du fikk "lønn":)
Hadde ikke falt meg inn i ta en lommebok eller innholdet nei. tror det gjelder de fleste heldigvis.

Har aldri mistet lommeboka, men blitt frastjålet en gang mens jeg spilte bowling.
Hadde noen hundrelapper i den da, som fjortissen hadde tatt (mannen min er heldigvis bedre til å huske fjes enn meg, visste seg at det var kjenninger av politiet når han beskrev de som var i lokalet sammen med oss), men jeg gadd ikke gå gjennom møte i konfliktrådet eller hva det hette da for de pengene.....

PrinsesseChiefen skrev:

Flott at du fikk "lønn":)
Hadde ikke falt meg inn i ta en lommebok eller innholdet nei. tror det gjelder de fleste heldigvis.

Har aldri mistet lommeboka, men blitt frastjålet en gang mens jeg spilte bowling.
Hadde noen hundrelapper i den da, som fjortissen hadde tatt (mannen min er heldigvis bedre til å huske fjes enn meg, visste seg at det var kjenninger av politiet når han beskrev de som var i lokalet sammen med oss), men jeg gadd ikke gå gjennom møte i konfliktrådet eller hva det hette da for de pengene.....

Kjipt. Kanskje du hadde kunnet forhindre neste lovbrudd.

Pia skrev:

Kjipt. Kanskje du hadde kunnet forhindre neste lovbrudd.

kanskje det...
Jeg var student, og det brevet om konfliktrådet kom flere måneder etter episoden (i eksamenstida)... så jeg var i grunnen ferdig med det hele. Slike ting burde kommet med en gang. Og stille og beskjeden som jeg var hadde jeg lite lyst til å møte vedkommende.

Så hyggelig! Jeg har i grunnen tro på at det er nokså sannsynlig at man får lommebok med innhold tilbake når man har mistet eller forlagt den. Sjøl har jeg i alle fall opplevd å få tilbake komplett lommebok minst 5 ganger 😮 - og tilgjengjeld funnet og returnert minst like mange. Det er så moro å kunne levere slike ting tilbake, selvfølgelig helt uavhengig av eventuell finnerlønn.

PrinsesseChiefen skrev:

kanskje det...
Jeg var student, og det brevet om konfliktrådet kom flere måneder etter episoden (i eksamenstida)... så jeg var i grunnen ferdig med det hele. Slike ting burde kommet med en gang. Og stille og beskjeden som jeg var hadde jeg lite lyst til å møte vedkommende.

Det skjønner jeg godt. Jeg hadde nok heller ikke villet det om jeg var litt sjenert.