Lille avis på nettet der - hvem er mest kynisk i landet her?

En av fordelene med å skrive blogg og ha åpent for kommentarer er at man kan lære en del av de tilbakemeldingene man får.

Et eksempel på dette er mitt blogginnlegg om Dissidenten Staff og Elisabeths ære, hvor jeg som mange andre reagerte på Staff sine utsagn i forbindelse med Fritzl-saken i Østerrike slik disse utsagnene ble presentert i media. I kommentarfeltet ble jeg gjort oppmerksom på at intervjuet med Staff og utsagnene han kom med nok skjedde i en litt annen kontekst enn det man umiddelbart fikk inntrykk av.

Staff ble i et intervju spurt hvordan han som forsvarsadvokat ville ha gått frem for å forsvare Josef Fritzl. Og dermed begynte Staffs demonstrasjon av en prosedering på en tenkt klients vegne. Og i den sammenheng kom altså utsagnene som jeg og mange med meg reagerte veldig på.

Dette kom ikke særlig godt frem i Dagbladet og andre nettavisers fremstilling. Man fokuserte heller på at “Staff mener at…” og “Staff sier sånn og slik…”

Jeg sitter igjen med noen spørsmål. Jeg må innrømme det.

Hvordan ville oppslagene og reaksjonene ha vært dersom en psykolog eller rettspsykiater ble stilt spørsmålet: “Hvordan tror du Josef Fritzl rettferdiggjorde sine handlinger for seg selv?”

Ville vi da fått oppslag med krigstyper som skrek “KJENT PSYKIATER SIER AT INCEST ER KJÆRLIGHET!” og lignende? Ville vi ha reagert like sterkt? Ville man ha kommet med trusler, ønsker om smertefull død, påstander om egnethet i yrket og så videre ad nauseum da? Eller er vi litt lettere å lede når det kommer til advokat Staff?

Og hvordan kan vi påstå at vi er på overgrepsutsatte sin side når vi samtidig slenger Staffs egne erfaringer i fleisen på ham slik mange gjør? Diskvalifiserer overgrepserfaringer? Diskvalifiserer de bare dersom man sier noe annet enn det som forventes?

Hva er det som kan være årsaken til at noen glupinger tenker “Jeg vet! Vi spør Staff!”? Hva er det som kan være årsaken til at man utelater spørsmålene som ble stilt når man slår opp uttalelser på den måten pressen gjør med Staff sine utsagn nå? Og hvordan kan det være seg at den utskjeltes “kolleger” benytter anledningen til å selv rase mot påstandene tilsynelatende uten å ville nevne spørsmålene som utløste dem?

Hvorfor påpeker ikke andre forsvarsadvokater eller generalsekretæren i Advokatforeningen spørsmålene Staff svarte på da han kom med sine utsagn? Ville de ha ignorert dette på samme måte dersom det var en annen, og mindre kjent, forsvarsadvokat som svarte på spørsmål om hvordan man ville ha gjort jobben sin? Var det helt tilfeldig at det var Staff man valgte å stille spørsmålene? For deretter å utelate dem når man videreformidler svarene?

Er ikke Staffs ytringer provoserende nok i seg selv, til tider? Eller synes man ikke spørsmålet han svarte på var relevant for leserne når de skulle gjøre seg opp en mening om det Staff har sagt?

Jeg har ikke så mange svar på dette selv. Men jeg har, som man kanskje kan se, en del spørsmål.

For noen ganger erspørsmålene viktige de også.

Etter min mening er snart Tor Erling Staff blitt en parodi på seg selv. Jeg hørte hva han sa i et utdrag av radiointervjuet på Dagsnytt 18, og han angret ikke på noe av det han hadde sagt.

Jeg har ingenting i mot at TES prøver å se også den menneskelige siden ved enhver overgriper som media har titulert "monster", men jeg finner meg ikke i at han i den forbindelse ofte bagatelliserer overgrepene vedkommende har begått. Han må gjerne bagatellisere sin egen voksen/barn sexopplevelse som ung gutt, men det er skremmende at han ikke gir inntrykk av å overhode se rekkevidden slike overgrep _kan_ ha hatt for de det gjelder.

At han beskriver kjellerrommene i Østerrike som fullt brukbar "leilighet" med grei standard, hvor faren i tillegg har forsøkt å gjøre det "hjemmekoselig" ved å la de små henge opp tegninger og sånn, sier vel egentlig mest om hvor ulik smak folk kan ha når det kommer til bolig...

Et meget godt innlegg igjen, Kie. Det får meg til å tenke på det famøse stuntintervjuet som Are hadde av Toril Fiskerstrand på valgstandene på Karl Johan. Uten å gå for mye inn på hvem som sa hva, så syntes jeg det var stor forskjell på den klippede versjonen som ble sendt i radio, og den uredigerte. Nettopp fordi den nøyaktige spørsmålsformuleringen var klippet bort i radiosendingen.

Kryssklipp er skummelt ...

Jeg oppfatter det som at Staff "liksomprosederer" på vegne av en tenkt klient når han sier disse tingene i det intervjuet.

Hvis noen hadde spurt meg hvordan jeg tror en morder tenker så ville jeg kanskje ha formulert meg sånn at det tatt ut av kontekst ville ha fått en veldig uønsket effekt.

"Jo, for hun skrek jo, ikke sant? Da måtte man jo drepe henne. Og det ble gjort raskt, så det var jo et snev av humanitet i det."

Dersom noen kryssklippet et sånt utsagn ville man trodd at jeg mente dette. Dersom noen fikk med at jeg prøvde å sette meg inn i en tenkt situasjon og drapsmannens tankegang, derimot. Så ville man jo se at dette slett ikke var mine ord eller holdninger.

Uff. Vanskelig å forklare.

Det blir på en måte en ekstremvariant av drøfting. Og jeg fikk inntrykk av at det var slik Staff håndterte spørsmålet. Han burde kanskje ha slengt inn sine forbehold i annenhver setning, men jeg er ikke så sikker på om det hadde kommet med i resten av pressen da heller. Og som forsvarsadvokat, altså den settingen han skulle uttale seg i, så slenger man ikke inn forbehold for å selv fremstå bedre enn klienten.

Jeg føler meg litt manipulert, jeg. Fordi jeg føler at media bevisst holdt tilbake informasjonen om spørsmålene Staff svarte på for å provosere frem de reaksjonene de fikk. Både fra oss som reagerte høylytt og kanskje også for overgrepsutsatte som tok seg nær av det.

Og det for å tjene enda noen ekstra kroner på en tragisk sak som dette. Det er kynisk, det.

Jeg hadde tenkt til å svare i den andre Staf-tråden, men droppet det av en elller annen grunn. Jeg leste også Staffs uttalelser i en nettavis, og der kom det frem at dette var sagt i et intervju med NRK, og jeg forsto det slik at dette var sagt som et tenkt forsvar.

At noen aviser dropper, provoserte tydeligvis Staff også, for han forsvarte seg med at hadde blitt intervjuet og svart på spørsmål. Det var nok av dem som mente Staff gjorde dette for å skaffe seg PR. Det tviler jeg på, men jeg tror nok han finner tilfredsstillelse i å provosere. Man skal lete lenge etter en mer sadistisk person å forsvare enn denne Fritzl, men han har krav på et forsvar, han også. Kan man forsvare mordere, men man forsvare denne mannen også.

Det som Staff kan arresteres for er forsvarsargumentene han bruker. De er så meningsløst dumme, at Staff aldri ville brukt dem i en rettsak selv. Hvis fangehullet egentlig bare var en koselig, men trang leilighet, burde ikke fengeltilværelsen skremme noen. Enda litt trangere, men sikkert like koselig.

Jeg kan forstå at forsvarere kan tenkes å se på disse sakene som profesjonelle utfordringer, en sjanse til å få brynt seg litt, samt den prestisjen det er å få representere i en mediefokusert sak.

Jeg synes det er litt pussig at Staff gjentatte ganger havner i media med sine provoserende uttalelser, og jeg ville trodd at han kunne klart å unngå det hvis han la seg i selen under intervjuer. Men det er godt mulig at han har mistet beskyttelse fra pressen, at han er blitt fritt vilt og at det har blitt stuerent å feilsitere ham.

Jeg er enig i at "forsvarsstrategien" til Staff er patetisk. Hans østerikske motpart gikk jo ut med "ikke strafferettslig tilregnelig"-strategien, denne tror jeg vil være mer fruktbar (men jeg tror advokaten vil få det vanskelig med å bevise at han ikke visste at han gjorde noe galt.)

Sånn apropos det. En fagmann har skrevet litt om strategien til Fritzls advokat i bloggen sin i dag.

Kif skrev:

Jeg er enig i at "forsvarsstrategien" til Staff er patetisk. Hans østerikske motpart gikk jo ut med "ikke strafferettslig tilregnelig"-strategien, denne tror jeg vil være mer fruktbar (men jeg tror advokaten vil få det vanskelig med å bevise at han ikke visste at han gjorde noe galt.)

I norsk rett tror jeg denne strategien vil være fånyttes. Det at man er sinnsyk i gjerningsøyeblikket blir brukt om øyeblikkshendelser som at man stikker ned noen - ikke om forhold som varer så lenge. (De andre grunnene til at man kan være ikke strafferettslig tilregnelig tror jeg er at man er for ung til å bli straffet, eller psykisk utviklingshemmet.

(NB! Har ikke lest linken til Kie)