Ordning & Reda søkes ...

Jeg bruker mobilen som huskelapp. Legger ting rett inn i kalenderen der med varsling.

For øvrig lurer jeg på hvor mange vedkubber det norske folk sender med ungene sine i løpet av et år...

*abbonnere*
Hønni beskriver vår hverdag til punkt og prikke i første innlegg. Men tannfeen har kommet for sent tre av åtte ganger, og sist gang det var foreldrekaffe på skolen, kom Storesøster hjem og hentet meg. 😮

Vel, i dag klarte mannen å glemme å hente barnet.

Dette hørtes kjent ut. Men, det går an å forbedre seg, tro meg.

Skriv ALT inn på aktivitetskalenderen med en gang. Skaff en stor med god plass!! Legg inn huskelapper på mobilen til ting man absolutt bør huske i god tid. F.eks. at de skal ha med ting på skolen.. Når posten åpnes, er det veldig raskt å skrive inn f.eks. foreldremøte og klokkeslett. Samme med bursdager og andre ting.. Jeg skriver inn mye, men det hjelper meg også.
Heng timeplan i plastlomme på veggen, godt synlig. Stygt og ulækkert, men veldig praktisk.

Legg frem klær dagen før.

Ha en veggholder til andre papirer. Vi har en med flere hyller som er kjempepraktisk, og vi kan sortere, og går gjennom denne en gang i uka (da er det uansett fullt).

Dette er det viktigste for meg, og jeg bruker minst en time hver kveld på forberedelser til dagen etter..

:abonnerer:

Selv så har jeg erfart at det å legge frem klær til meg selv og jenta pluss lage matpakke OG finne frem alt som skal være i "skole"veska mi på kvelden gjør morgningen MYE lettere. Gjør jeg det ikke om kvelden, så blir det fort stress om morgningen når jeg plutselig ikke finner lommeboken, nøklene, en bok e.l.....

Observatøren:

Jeg er nok også en type som har ting i hodet. Som elsker å ha kontroll og oversikt, og som regel har det.

Vanligvis er alt i hodet og ting er på stell. Da blir aktivitetskalenderen og huskelistene litt overflødige. Men når det blir alt for mye på jobb og hjemme, som nå, rakner liksom alt, og da kaver vi så mye at vi ikke klarer å hente oss inn.

Før det bikker da. Som nå.

Ok, Observatøren, det er trøst i at det aldri har skjedd her.


Ennå...

Jeg er avhengig av å føre ting inn i aktivitetskalenderen vår. Både for min egen del, og for at mannen ikke skal bli like overrasket hver gang det er planleggingsdag eller en tannlegetime.
I tillegg prøver jeg å f.eks legge klær i sekken tilsvarende det som ble sendt hjem vått samme dag, ha pølsesnurrer eller noe annet til å ha med på tur i fryseren.
Ukeplanene til ungene henger på kjøleskapet, og jeg har brukt merketusj for å markere ting vi må huske ekstra på - gym, svømming, tur osv.

Men alt dette hindrer meg ikke i å glemme ting innimellom eller å gjøre noe i siste liten altså. 🙄

guniss skrev:

Observatøren:

Hønni skrev:

Ok, Observatøren, det er trøst i at det aldri har skjedd her.


Ennå...

Bare vent … Det er så morsomt å bli oppringt på jobb, altså. Og mannen satt tilfeldigvis utilgjengelig på kafe og drakk vin.

Som de andre her over er gjøre ferdig ting på kvelden før.
Ellers:

Sørg for å ha diverse mat i huset slik at dere kjapt kan endre middag om dere ikke har lyst på det opprinnelige.

Legg regningene et fast sted ( her henger de på kontoret ved pcen) og legg inn alle når du er innom netbanken.

Skriv opp handleliste etterhvert som dere kommer på ting.

Observatøren skrev:

Bare vent … Det er så morsomt å bli oppringt på jobb, altså. Og mannen satt tilfeldigvis utilgjengelig på kafe og drakk vin.

Å hjelpe meg. Regner med han får høre det noen år framover.

Obs:

Å ordne ting dagen før er alfa og omega her. Kaos hvis ikkje det er gjort. Føler da at alt går på halv tolv. Er alt gjort klart og ting er i orden kvelden før går det som ein drøm. Plan for både barnehage og skole heng på kjøleskapet og aktivitetskalenderen heng ved sida av.

Observatøren skrev:

Vel, i dag klarte mannen å glemme å hente barnet.

Det har mannen min også klart.

Jeg er imponert over dere som har flere barn og klarer å ha hele familiens tannlege/frisør/legetimer, foreldremøter og andre møter, aktiviteter for barna, planleggingsdager og alt annet i hodet, uten å skrive det ned noe sted. Mye av dette får man jo beskjed om uker og måneder i forveien. Da hadde jeg aldri klart å føle meg trygg på at ikke noe ble glemt.

Vi har en middagsliste på kjøleskapet med mat vi kan lage hvis vi ikke finner på noe annet. Da har vi de aller fleste ingrediensene liggende til disse rettene (eks: pasta carbonara: flesk i fryseren, matfløte med lang holdbarhet i kjøleskapet). I perioder følges den slavisk, andre ganger har jeg inspirasjon til å finne på noe nytt.

Maximillia skrev:

Jeg er imponert over dere som har flere barn og klarer å ha hele familiens tannlege/frisør/legetimer, foreldremøter og andre møter, aktiviteter for barna, planleggingsdager og alt annet i hodet, uten å skrive det ned noe sted. Mye av dette får man jo beskjed om uker og måneder i forveien. Da hadde jeg aldri klart å føle meg trygg på at ikke noe ble glemt.

Jeg tror det er bare en vanesak. Jeg har kalenderen til midten av januar i hodet, full av aktivitetet på forskjellige dager. I tillegg kommer det noen planleggingsdager i barnehagen i mai.
Fra midten av januar er vi i utgangspunktet uten planer med unntak av faste dager for trening for de to eldste. Jeg har plottet inn fotballcuper i april og juni til neste år, når vårsemesteret starter på fotballtreningen til våren og ferier mm frem til neste sommer. Praktisk.

Dette med vedkubber var nytt for meg. Dette er noe som hører skolegangen til, altså? Vedkubber i sekken?

Jeg må definitivt bli flinkere til å ordne ting kvelden før. *abonnerer*

Mauser skrev:

Supertriks: Gifte seg med en levende almanakk/organisator/strukturator som aldri glemmer noe.

Ulempen er seff at hun aldri glemmer _noe_.

Takk. Jeg er gift med en mann som er veldig takknemlig for at jeg er hun som husker på alt. Jeg derimot holder på å bli sprø av nettopp det at jeg må huske på alt.

Dette hadde vært ganske deilig å bare en gang i blant se at ting bare ordnet seg uten at jeg trengte å gjøre det selv ....... forøvrig ikke helt sant. Jeg trenger ikke alltid gjøre det selv, men i så fall må jeg gi beskjed om at det skal bli gjort og deretter håpe på at det blir husket.