[spinoff: Barbiefilmen] Lekte du med Barbie da du var barn? Og hva med barna dine?

My skrev:

Tror kanskje det var her noe av mitt problem lå også. Jeg syntes i alle fall det var ganske kleint de gangene jeg ble tvunget til å leke med Barbie, og skjønte aldri helt hva dukkene liksom skulle si og gjøre.

Einaste eg skjønte var kva dei skulle gjere hos venninna mi, E. Ho hadde nemleg Ken også, så det var no enkel matte. For å seie det slik. Men dei andre holdt rollespelet, eg var tilskodar.

Jeg likte ikke Barbie. Jeg tror jeg kanskje hadde en. Og jeg vet jeg hadde en Cindy.
Min kusine/nabo hadde massevis og vi lekte tidvis med dem men jeg eide ikke interesse for det.

Døtrene mine derimot har mange Barbie og andre tilsvarende og elsker å leke med dem. De eldstr har vel mer eller mindre gitt dem videre til den yngste nå da.

(og alle tre har de hatt hver sin babydukke. Dukkegutten som han ble døpt, var den beste gaven eldstemann fikk julen da han var knapt halvannet år, og en kjær eiendel i mange år.

Hadde Barbie, og lekte med småsøstrene mine til langt inn i tenårene. Jentungen hadde også en god periode, og har også sett veldig mange av tegnefilmene.

Lekte enormt mye med Barbie. Barbie var på ingen måte perfekt. - vi farget håret, malte skjegg på Ken og barbiehuset var blokk. - de pene Barbiedukkene var ofte innbilske og kjipe, og noen kroppsfasongen ble endret ved hjelp av dopapir i aerobicdrakten som Barbie hadde. Mora mi sydde masse klær og vi lagde endel selv. - Vi lekte med Barbie lenge - men venninna mi hadde alt i et klesskap, så om det ringte på døra fjernet vi raskt alle spor.

Gutta har hatt null interesse.

Toffskij skrev:

Det var Sindy med S, dere!

Haha, akkurat det jeg skulle skrive! 😀

... og jeg har lekt med både Barbie og Sindy, ungene mine og - både jentene og guttene.

Hverken jeg eller døtrene mine har vært spesielt interesserte. Vi har hatt Barbiedukker, men ikke noe særlig utstyr, siden interessen var så liten.

Lillesøster lekte en del med andre dukker.

Døtrene mine har lekt mer rollelek med hverandre og med kosedyr.

Lekte med og hadde mye barbie og utstyr. Noe av det har jeg fått nå, mini leker med den ene dukken min

Det var litt skam det der med Barbie i min familie. 70-tallet og rosa var veldig lite innafor i vår krets. Rosa var uintelligent og uopplyst. Mamma, snille kloke mamma, var heldigvis på min side, hun sa alltid at kvinner klarte å sminke seg og tenke likevel, men andre rundt meg var ikke like begeistret. Jeg elsket Barbiedukkene mine. Jeg hadde flere Barbier og et par Ken og det var venninnedrama og moteshow og kjæresteforhold og ikke minst alle de vidunderlige bittesmå tilbehørsdelene. Og jeg sydde og limte og tegnet og klippet ting til dukkene og laget møbler og alt. Det var en hel verden jeg drømte meg bort i. Jeg hadde en koffert full og den dro jeg med meg overalt. Etterhvert i smug, det var veldig hemmelig, jeg var så stor og venninnene mine synes det var kjedelig.
Begge jentene mine har lekt masse med barbier. De har heldigvis sluppet å skamme seg. Og rosa er for dem bare en fin farge.

Jeg hadde noen Barbiedukker og to Kendukken, en mørk med smoking og stikk i livet. Tror det var fordi ha kunne danse eller noe, og en lys Kendukke. Jeg hadde også barbiehest og litt utsyr. Dukken jeg likte best var Skipper, Barbies yngre søster. Jeg kan ikke huske at jeg lekte med dem, men bydde opp miljøer og endimensjonale hus med fargerike tepper.

Jeg lekte mye med barbie og ken. Hadde sikkert også sindy, men vi kalte alt for barbie.

Toffskij skrev:

Jeg hadde en fantastisk svart barbiehest med fullt bøybare ledd og nydelig detaljert seletøy, som jeg lekte med i hemmelighet langt opp i tenåra mens jeg ellers dyrket en emo persona.

Der kunne jeg også ha vært! Men jeg fikk ikke hverken Barbie eller hesten hennes.


Jeg fikk Tjorven, og hadde både Tjorven med svart, blondt, og rødt hår. Jeg ønsket meg inderlig Barbie, og særlig hesten. Men måtte nøye meg med å leke med det hos venner. Det handlet ikke om ideologi, kun penger.

Jentene mine har ikke fått Barbie, fordi jeg syns det frontet et skrudd kroppsideal. Hadde de ønsket seg det veldig, hadde de nok fått det. Men det var ikke interessert, så det ble aldri noen deal. Toern hadde mengder med Bratz, da.

Jeg hadde mange dukker og utstyr og lekte med dem flaut lenge. Døtrene mine hadde også barbier, men eldste var ikke så opptatt av den typen leker, og yngste var mer typen som «redesignet» klærne, klippet håret og tusjet på ny sminke på Barbiene.

……]

Jeg fikk en Barbie da jeg ble 7 år, og jeg husker at jeg ble helt ubeskrivelig glad. Men jeg tror egentlig aldri at jeg lekte med den. Egentlig kan jeg ikke huske at jeg lekte noen ting som barn, men jeg leste MASSE. (Pappa var aktiv i AKP-ml og barna deres skulle ikke ha Barbie, men foreldrene mine skilte seg da jeg var 6,5. Da jeg ble 7 fikk jeg Barbie av mamma og verktøykasse med fullt utstyr av pappa. )

Snuppa ønsket seg aldri noen Barbie, og fikk det heller ikke. Men hun hadde veldig mye Littelest PetShop-greier som ble lekt iherdig med.

Jeg fikk ikke Barbie fordi mamma ikke likte kroppsidealet. Bare nok et punkt der mine foreldre lot det gå sport i at barna ikke skulle få være som alle andre…
Jeg fikk Cindy til slutt. Lekte en del med den.
Lillesøster har fått noen Barbie uten å ha ønsket seg det. Aldri lekt noe særlig med det.

Morsom artikkel om Sindys triste skjebne.

Nei, jeg lekte så og si ikke med dukker i det hele tatt. I ti-årsalderen hadde jeg et blaff av interesse, da fikk jeg en Daisy-dukke, som visstnok var litt mindre dårlig rollemodell enn Barbie, 😉 og den lekte jeg litt med da, men det var mest for å klærne og kjæresterier med en mannedukke, sånn pre-pubertale drømmerier om kjærester og sånn.

Storesøster har lekt mye med Barbie. Hun så tegnefilmene og fikk blant annet Prinsessen og Fattigjenta-dukkene som kunne synge og alt ting.

Jeg hadde både Barbie og Skipper, og lekte en del med dem, men det var papirdukker som virkelig var min dille, for de kunne jeg tegne klær til, og jaggu fikk jeg barbiepapirdukker sendt fra tante i USA. Min datter var rimelig uinteressert i dukker, det var littlest petshops, eller hva de nå het, som var greien der.

nolo skrev:

Jeg hadde både Barbie og Skipper, og lekte en del med dem, men det var papirdukker som virkelig var min dille, for de kunne jeg tegne klær til, og jaggu fikk jeg barbiepapirdukker sendt fra tante i USA. Min datter var rimelig uinteressert i dukker, det var littlest petshops, eller hva de nå het, som var greien der.

Jeg elsket papirdukker. Men lekte ikke noe særlig rolleleker med dem heller, jeg bare tegnet klær til dem. Masse.