Hvordan giftet du deg?

Vi giftet oss på den stranden her på Mauritius.
Vi hadde med min forlover fra Norge , mannen brukte hotellsjefen, siden forloveren hans ikke fikk vært med. Vi fikk en del publikum da, mange som bodde der kom for å se.
Det var fantastisk, skulle gjerne gjort det igjen, men da skulle jeg ikke vært gravid.
Vi hadde fest med familien når vi kom igjen , skulle egentlig ha vennefest på sommeren men jeg var høygravid så vi utsatte det. Nå er det 4 år siden vi giftet oss og vennefesten har vi fortsatt ikke hatt.

Vi giftet oss på Ambassaden i København. Kun meg og min kjære var på tur. Ingen visste om det utenom forloverne som skrev under på papiret.

Vi hadde en flott opplevelse. Planen var å ha fest i etterkant, men det er snart 8 år siden og fest har det ikke blitt ennå 🙄

SALTE, Mauser. Hørtes fantastisk ut. Men hvordan ordnet folk seg med barn og sånt, når de fikk varsel samme dagen? Eller, kanskje ingen av dem hadde barn enda? Hadde jeg og mannen blitt invitert i et slikt bryllup måtte en av oss avstått.

Vi giftet oss på ambassaden i Berlin. Storesøster var ett år og eneste gjest. 🙂 Etterpå ringte vi hjem for å fortelle nyheten.
Middagen inntok vi på Hard Rock Café.

Det ble en kjempe fin dag, jeg angrer ikke et sekund på måten vi gjorde det på.

Iset skrev:

Men hvordan ordnet folk seg med barn og sånt, når de fikk varsel samme dagen? Eller, kanskje ingen av dem hadde barn enda?

Tre uker før. Det var bare yngstesøstra mi som hadde barn da, og hun ble passet av besteforeldrene på farssiden. Så det gikk bra.

Ah, da så. Fikk ikke helt med meg de første linjene, ser jeg. Høres helt fantastisk ut!

Vi giftet oss i sjømannskirken på Lanzarote.

Det fine med å reise bort sånn er at man får mye mer tid med gjestene. Vi var 13 stykker (sendte ikke ut invitasjoner) og hele reisefølget hadde en felles uke. Vi var der i tre uker, noen var sammen med oss første uken og så var svigers igjen sammen med oss den siste.
I utgangspunktet kunne vi nok tenkt oss noe mer eksotisk, men siden vi veldig gjerne ville ha med oss våre nærmeste var det litt viktig å velge et sted innenfor et normalt feriebudsjett.

Alle har i etterkant sagt at det var så fantastisk hyggelig. Det eneste jeg kanskje ville gjort annerledes ville vært å sende ut uhøytidelige inbydelser.
Vi ville ikke gjøre det for vi ville ikke at noen skulle føle seg forpliktet til å reise så langt. Men samtidig skjønner vi i ettertid at det nok er noen som kanskje kunne hatt lyst til å komme som ikke gjorde det når de aldri ble invitert. Og jeg skjønner jo den, man vil jo ikke trenge seg på heller.

Vi hadde ikke fest hjemme etterpå, det var liksom litt av greia med å reise bort. Skulle vi ha lag hjemme allikevel kunne vi likesågodt hatt hele bryllupet her.

Men jeg lurer på å ta en skikkelig fest når vi har 10 års bryllupsdag om 3 år.

Morella skrev:

Middagen inntok vi på Hard Rock Café.

Vi også. Siden vi plutselig var sultne og ambassaden lå i et strøk med lite mat.

Var på ambassaden i Madrid, sammen med tre søstre og en svoger - to av disse var også forlovere. Ingen andre visste om det. Middag på Hard Rock og bryllupsbilder i fotoautomaten på et kjøpesenter. Bildene ble festlige, særlig de med både oss og forloverne (det er ikke noe bedre plass i madrilenske fotoautomater enn man er vant med).

Det var forsåvidt partnerskaping, da. Vi ble gift per brev fra skatteetaten en stund senere, så vi feirer en bryllupsdag i halvåret. 😉

Både mannen og jeg ville ha tradisjonelt bryllupp med preg av at det var vårt.
Det vi gjorde for å gjøre det spesielt var at all mat ( så lang det lot seg gjøre) var produsert på gården vår. Vi hadde også graverte glass med navn som bordkort.
Også hadde vi leid lokale som ikke stenger, hvilket betydde at de festet til kl 6 om morgenen ( vi gav oss kl 01.00 )
Vi gikk sammen opp midtgangen, og mannen hadde vår da 19 mnd gamle sønn på armen
Det snakkes fortsatt om bryllupet vårt så jeg tror det gjorde inntrykk.
Er snart 6 år siden.
Fine dagen

Vi var nygravide og enige om at vi ville gifte oss, men ønsket inget stort bryllup. Mye drama i min famile og svigerforeldre som ikke hadde vært i samme rom siden de skiltes.

Så fant vi løsningen.

Mine foeldre skulle flytte fra mitt storslagne barndomshjem. Jeg sa jeg ønsket en siste middag der. Men at jeg ville at en venninne laget maten. Så svigerfamilen og de i min som var i byen ble invitert. Svoger som forlover for mannen viste om det, og en venninne av meg.

Så dro jeg til London og shoppet en kjole, ikke noen brudegreier, og avtalte med Credo-Heidi. (Jobber nå på Slottet). Presten sviktet, venninnen fikk overtalt en, som så trakk seg, men hennes sjef stilte MEGET motvillig opp. Noen dager før når jeg viste mor var ute kjørte jeg og hentet henne og hun fikk inspirert kjøkkenet og sett hva hun trengte.

En time før gjestene kom hun og mor ble forvirret når de sa de kom fra Credo. Legen min hadde beordre meg til å gi min far litt varsel. Så han ble tipset, var redd hjertet ikke tålte det.

Når gjestene var samlet på ene stuen, ringte det på døren og inn kom presten, alle dånet. Vil du, og vil du? Så var vi gift. Svigerforeldrene mine var så sjokkert at de glemte at de ikke var på talefot.

Så

Jeg lurer inn et spørsmål i tråden din jeg, M&S. Håper det er ok.
Vi planlegger å gifte oss til høsten, og den største utfordringen vår er HVEM vi skal invitere. Begge har stor slekt, men mange i den slekten vi ikke har lyst til å invitere. Har derimot masse venner vi har lyst til å invitere. Hva har dere kjekke venner her på FP gjort? (Her ble det litt mye av ordet invitere, men det er jo det sp.målet handler om.. )

Me gifta oss hos sorenskrivaren, med forlovera + ei venninde som tok bilder. Heilt hemmeleg alt saman.
Me var på kafe og åt eplekake og drakk kaffi etterpå
So var vi på middag og fest saman med forloverane dagen etterpå. Perfekt!! For oss

Optimist skrev:

Jeg lurer inn et spørsmål i tråden din jeg, M&S. Håper det er ok.
Vi planlegger å gifte oss til høsten, og den største utfordringen vår er HVEM vi skal invitere. Begge har stor slekt, men mange i den slekten vi ikke har lyst til å invitere. Har derimot masse venner vi har lyst til å invitere. Hva har dere kjekke venner her på FP gjort? (Her ble det litt mye av ordet invitere, men det er jo det sp.målet handler om.. )

Vi inviterte ikke min onkel og tante på farssiden, men mine to fettere, som ikke kom..... Og hoppet også over en nabo.
Ellers inviterte vi rudd og røte og var 90 til middag og 120 til kaffe 🙂

Vi svosjet inn hos sorenskriveren i Horten med hvert vårt vitne, satt og ventet i et kvarter, så kom det en hyggelig mann i sort kappe (som resten av kvelden ble kalt "dommerpresten" av tåpelige D&Dgrunner), han holdt en liten tale og spurte oss om vi ville gifte oss med hverandre, og det ville vi jo, og så svosjet vi ut igjen.
Det var en flott dag.

Men hvis vi velger å ha det i et partytelt, hvordan gjør vi det da med toalett og elektrisitet?
Flyttbare toalettvogner (litt skikkeligere enn de små båsene som er totalt uegnet for et bryllup) koster 20 000 kroner

Optimist skrev:

Jeg lurer inn et spørsmål i tråden din jeg, M&S. Håper det er ok.
Vi planlegger å gifte oss til høsten, og den største utfordringen vår er HVEM vi skal invitere. Begge har stor slekt, men mange i den slekten vi ikke har lyst til å invitere. Har derimot masse venner vi har lyst til å invitere. Hva har dere kjekke venner her på FP gjort?

Vi valgte å prioritere venner framfor slektninger da vi giftet oss. Fordelingen var omtrent 1/3 nær familie (foreldre, søsken, besteforeldre) og 2/3 venner. Vi tenkte som så at dette var vår feiring, betalt med våre penger, så da fikk det jaggu være vårt valg hvem vi ønsket å dele dagen med også.

Vi hadde en flott dag, har fått mye gode tilbakemeldinger i ettertid, og ville valgt det samme om det skulle gjøres igjen. (Hvilket forhåpentlig aldri blir aktuelt all den tid jeg virkelig ikke kan fordra bryllupsplanlegging, og heldigvis allerede har giftet meg med den fineste mannen jeg vet om. / )

Åhhh, mimre!

Jeg skulle ønske jeg kunne si vi hadde et så kuult brullup som Mause, men til tradisjonelt brullup å være, så var det nå veldig fint likevel.

Vi hadde vanlig kirkevielse, med en helt fantastisk familie- og vennefest etterpå. Begge har prikkliten familie, så når alle var invitert, så kunne vi fremdeles invitere en haug med venner. Totalt hadde vi vl en drøye 50 gjester om jeg ikke husker feil. Det var god mat og drikke, masse fine og morsomme taler, en skikkelig ok toastmaster, og en perfekt fest etterpå, som varte og rakk ut i det små timer. Det er fremdeles den kjekkeste festen jeg har vært på, og også det kjekkeste bryllupet jeg har vært i (vi var første paret ut i venneflokken som giftet oss).

Nå skal vi snart til Vegas, og da må vi vel bare gifte oss igjen, tenker jeg .

Acsa skrev:

Bunader, blomsterkrans i håret (mitt)

, nå så jeg for meg Ulvefar med blomsterkrans! Bildene fra bryllupet ser i hvert fall helidylliske ut, finingene.

Vi skal gifte oss utendørs vi også, i august, så vi krysser fingrene og håper på sol! Liten vielse ved sjøen, fulgt av middag med nærmeste familie etterpå. Vennefesten tar vi noen uker seinere, uformelle saker uten mat men med hyggelige folk og god stemning. 🙂 Det er kanskje ikke superoriginalt, men du verden som jeg gleder meg!

Optimist skrev:

Jeg lurer inn et spørsmål i tråden din jeg, M&S. Håper det er ok.
Vi planlegger å gifte oss til høsten, og den største utfordringen vår er HVEM vi skal invitere. Begge har stor slekt, men mange i den slekten vi ikke har lyst til å invitere. Har derimot masse venner vi har lyst til å invitere. Hva har dere kjekke venner her på FP gjort? (Her ble det litt mye av ordet invitere, men det er jo det sp.målet handler om.. )

Jeg ville funnet noen kriterier. F.eks invitere bare foreldre, besteforeldre og søsken. Eller inkludert onkler og tanter. Alternativt begrenset det til X stykker fra hver slekt.

Uansett finn noen kriterier, dersom du går etter liker/ ikke liker åpner du for kritikk. Man kan ikke bli såret dersom det er samme linje som gjelder. Er ingen søskenbarn invitert så er det liksom greit.

Med feil mann. Unngår man det er det meste gjort, tror jeg.