Den fineste julegaven

De fineste gavene jeg får er de guttene mine har laget. Jeg blir glad for det jeg får av andre også, men den utrolige gleden og spenningen jeg ser i øynene deres når noe de har laget pakkes opp, den er helt ubetalelig! "Liker du den mamma? Gjør du?" ...og selvfølgelig gjør jeg det. Jeg gråter stort sett hver gang fordi jeg er så rørt og lykkelig.

En av de fine, gode gavene her i huset var det barnehagelagde blåbærsyltetøyet (laget av bær de plukker på høstens mange turer) i selvdekorerte glass og med selvlaget kort som minsten ga til storebroren sin. Minsten lette febrilsk i gavehaugen for å finne den igjen; "Er det denne, mamma? Er det gaven til storebror?" ..og til frokosten på førstedag; "Vil du smake på det nå? Vil du?"

Husbonden fikk gleden av å pakke opp en hjemmesnekret fuglekasse fra tiåringen og tiåringen viser den stolt frem til de andre julegjestene og viser til to kroker som er skudd inn på hver sin side av kassen: "Der knyter vi fast en hyssing slik at vi kan henge den inn på en grein i stedet for å skade treet."

Årets absolutte høydepunkt var likevel ikke laget på skolen eller i barnehagen. Det var et stort julekort gutta hadde samarbeidet om å lage her hjemme. Tiåringen hadde tegnet tegningene og skrevet inne i kortet, mens minsten hadde fargelagt. Dette har de altså klart å få til uten av husbonden eller jeg fikk vite noe som helst og ikke minst uten å krangle (og de småkrangler MYE). Slik jeg forsto det på tiåringen hadde de blitt enige om hvordan det skulle se ut og samarbeidet hele veien. Dette kortet vil bli tatt godt vare på. Det er det ingen tvil om.

🙂

Jeg er også litt der - de gavene som kommer fra ungene er de mest fantastiske! Til og med Junior, hvor det nok er barnehagen som har pakket inn, var superstolt over å oppdage sin billedramme med bilde av ham inne i pakken...

Jeg er helt enig, jeg elsker gavene barna har med seg fra barnehagen.

Ja, den gaven jeg ble desidert gladest for var et kjempestilig klovnebilde som lillebror har laget i barnehagen. De har holdt på lenge, så det ligger mye arbeid bak bildet.

Malerier og glass laget i barnehagen.

Her har vi også fått nydelige lykter som ungen har laget, tenner de døgnet rundt, for de er så stemningsfulle og fine.
Bare litt synd at det er julenisser på dem, for ellers skulle de stått fremme hele tiden.

Så koselig med samarbeidsprosjekt!

Lille Persille (19 mnd) hadde malt et herlig fargeklatt bilde på lerrett til oss
Har gledet meg til den julegaven siden hun begynte i barnehagen.

Jeg kjenner jeg fortsatt er litt lei meg for at snuppa i år hadde kun en pakke laget i barnehagen som var adressert til både meg og faren, hun fikk bestemme hvem som skulle få den av oss og det ble faren. Da håper jeg det blir min tur neste år til å få gaven om det blir slik at hun får lage bare en.

Jeg synes det er morsomt å se at min mor fortsatt bruker en "bestikkurv" (en beholder i tre som stekespade o.l kan stå i) som en av mine småsøsken lagde på sløyden for mange år siden.

Åh!
Jeg hadde barnehagebarn i tilsammen 13 år og har mange skatter.

Så fint med samarbeidsprosekt.

Skremmern skrev:

Jeg er helt enig, jeg elsker gavene barna har med seg fra barnehagen.

Åh, ja. Jeg kjenner meg igjen.

Luvi skrev:

Jeg kjenner jeg fortsatt er litt lei meg for at snuppa i år hadde kun en pakke laget i barnehagen som var adressert til både meg og faren, hun fikk bestemme hvem som skulle få den av oss og det ble faren. Da håper jeg det blir min tur neste år til å få gaven om det blir slik at hun får lage bare en.

På min avdeling passer vi på at barn som har foreldre som ikek bor sammen lager to gaver slik at begge får.

Jeg fikk ikke gaven som yngste hadde lagd i barnehagen jeg. 🙁
For barnehagen har rotet den vekk. 🙁
Til både yngste og min store sorg.
Så håper den dukker opp på nyåret, for er de gavene jeg liker så godt.

~TM~ skrev:

På min avdeling passer vi på at barn som har foreldre som ikek bor sammen lager to gaver slik at begge får.

Ja, det gjorde de i forrige barnehagen også. De tenkte seg nok bare ikke om, for på gaven sto det til mamma og pappa. De vet vi ikke bor sammen, men det kan nok være lett å glemme når de holder på med slike ting.