Nettverden kontra den virkelige verden (VL VS RL)

Jeg er meg selv. Jeg outer ikke så veldig mye detaljer om mitt liv, men nok til at jeg kan kjennes igjen.
Jeg er ærlig fordi om jeg ikke fremhever mine dårligste sider. Jeg kjenner ikke noen irl, men er venn med Nesecerrio på Fb, også ser jeg en på fb som jeg vet hvem er, er fan av Fp.
Tråden om min brors sykdom gjorde at jeg fikk koselige pm'er av en bruker som hadde hørt om dette gjennom felles kjente. Det er vel det nærmeste jeg kjenner noen her.
Men jeg har møtt Sitron, men da turde jeg ikke hilse på henne. Jeg skal hilse neste gang jeg ser henne.

Jeg er meg - tror ikke jeg fremstår som svært annerledes i RL enn i VL. Jo, forresten, i RL snakker jeg fort, tenker høyt og jobber meg gjerne gjennom en argumentasjonsrekke verbalt til andre før jeg ender på en konklusjon...Her gjør jeg ikke det, det hadde tatt for lang tid. 🙂

Det er ganske sikkert mulig å kjenne meg igjen, dersom man feks er en kollega av meg, eller en nær venn. Men ejg tror ikke man hadde "tatt meg" dersom man bare hadde snublet over meg på gata? En tidligere nettbekjent hilste jeg noen ganger på i Veslas barnehage - hun kjente igjen navnet hennes fra garderoben, skrivemåten er kanskje ikke så vanlig, og jeg kjente igjen hennes barns navn (et nydelig og litt spesielt navn)...Det var hyggelig, men jeg er bittelitt sjenert, så jeg holdt meg til hilsing og litt sånt...

Av og til tenker jeg at det hadde vært moro å treffe noen, andre ganger liker jeg anonymiteten nettet gir, litt sånn avhengig av dagsformen. 🙂

Jeg stoler som regel på at andre er de/det de gir seg ut for, men ville nok ikke blitt veldig sjokkert om ting ikke var helt slik jeg hadde forstått ut fra nettskriverier.

Hang på mirc for ca 300 år siden og da snakket jeg jo med folk jeg kjente fra før.
Dermed tok jeg med meg vanen om at jeg ikke er anonym på nett.
Deretter har jeg hengt mye på et forum som krever registrering med eget navn, slik at man ikke er anonym.
Her tenkte jeg at jeg skulle være sjiikeli anonym, ikke for å trolle, men for å kunne ha en friplass på en måte. Men det gikk sjiiikkeli på rævva for jeg er ikke så flink på det.
Har møtt noen folk via nett, men slipper dem ikke innpåmeg før jeg er bombesikker.
Ehem, egentlig slipper jeg vel ikke så mange tett innepå, nett eller ikke 😛

Mex skrev:

Hvordan opplever du ulike nettfora?
Hva gjør at du deltar på ulike forum?
Hvordan forholder du deg til personer i VL kontra personer i RL?
Hvordan ønsker du at et nettsamfunn skal være? Anonymt og muligheter for å leve ut en annen person enn det du er i virkeligheten? Eller er du "deg" begge steder?

Jeg opplever forskjellige nettforum som nettopp det; forskjellige. Grunnlaget mitt for å delta er forskjellig, det også. I tillegg til å være et nokså lite synlig medlem her, er jeg medlem på et par hobbyforumer og ett annet skravleforum. Nå for tiden er jeg på de forumene jeg er på fordi jeg setter pris på tonen og seriøsiteten, og for å finne svar på ting jeg lurer på og lese andres erfaringer. Tidligere har jeg vært på et forum utelukkende for den sosiale biten.

Jeg forholder meg nok likt til mennesker på nett og i virkeligheten, dvs. med en litt forbeholden åpenhet. Mange av de jeg ser på som venner er funnet gjennom nettet, men det skal en god del runder til før jeg kaller noen en venn. Egentlig er jeg sjenert, det kommer tydeligere frem på dette forumet enn i RL, tror jeg.

Jeg er meg selv alle steder, men har nok ikke formidlet noe særlig av personligheten min på dette forumet. Delvis fordi det er så stort, delvis fordi jeg ikke har det behovet. Likevel tror jeg kjente og kjære vil kunne kjenne meg igjen, derfor skriver heller ikke jeg noe som er så hemmelig at jeg ikke kunne delt det med de fleste. De som kjenner meg fra andre forum vil nok kjenne meg igjen her også. Man har tross alt en bestemt skrivestil, samme hva innholdet er.

Floksa skrev:

Her tenkte jeg at jeg skulle være sjiikeli anonym, ikke for å trolle, men for å kunne ha en friplass på en måte. Men det gikk sjiiikkeli på rævva for jeg er ikke så flink på det.

Hehe samme her. Jeg har jo sagt hvor jeg jobber

Jeg begynte nettkarrieren min på ba-snakk av alle steder. Noen andre som var der?

Jeg er på forskjellige forum, de er faktisk alle barne-relatert. Jeg liker FP fordi det er MYE "utenom barn" her, mye kunnskap og stor takhøyde. Og lite "ut med innvandrere, hvordan skal jeg hindre x'en i å se barna for jeg er sur på ham" tråder.

Jeg er aktiv på to andre forum, det ene mer enn det andre. Jeg har ikke knyttet vennskap her inne men kjenner ca 4 andre brukere relativt godt fra andre forum og RL. Jeg er ganske passiv her inne, ihvertfall når det gjelder å invilvere seg ordentlig. Jeg merker jeg ikke vet så alt for mye om brukerene her inne.

Jeg tror ikke det er så stor forskjell på nett-meg og meg, men jeg viser kanskje forskjellige sider. Jeg er litt mer forsiktig her inne, for her blir man jo hogget ned med fakta hvis man ytrer en påstand man egentlig ikke har 100% belegg for. Jeg er mer direkte på andre lukkede forum. Og rl. Egentlig er jeg en veldig ærlig-direkte person. Jeg har kanskje noen fellestrekk med Sitron hehe, som ikke kommer frem her.

Jeg er meg selv på nett, jeg dikter ikke opp historier og jeg tror ikke at jeg har for vante å smøre tjukt på når jeg forteller ting heller. Men jeg synes jo det er mye lettere å si ting på nett vs RL. Ikke slemme og ufine ting, selv om det også forekommer, men ting generelt. Jeg kan nemlig være veldig klønete når jeg skal si noe viktig, bruke masse ord jeg strengt tatt ikke behøver, glemme nødvendige og snuble litt i egen tunge. Så jeg virrer litt privat, (også på nett), men her drar jeg hovedsaklig nytte av å være flinkere skriftlig. Jeg kan tenke gjennom det jeg skal si, i stedet for å bare buse ut med lite gjennomtenkte ting, noe jeg kan finne på å gjøre IRL. Visstnok. Så selv om jeg er litt konfliktsky sånn privat, liker jeg å få leve ut en mer konfronterende siden av meg på nett. For jeg har mye på hjertet, og en del ting trenger jeg å si. Jeg er ganske direkte privat også, men på et diskusjonsforum finner jeg oftere grunnene for å si noe kontra å holde kjeft, mens privat er det litt vise versa. Jeg diskuterer sjelden IRL, så jeg trer jo på en måte inn i en annen rolle på FP.

Hvordan opplever du ulike nettfora?
Det kunne jeg skrevet langt og lenge om, tror jeg. La meg si det sånn: Jeg trives aller best her, og ikke ti ville nettroll kan få meg ut herfra.

Hva gjør at du deltar på ulike forum?
Hvert forum til sitt bruk, ganske enkelt
Jeg er på SM for å kunne dille og dalle og kozemoze litt nå som jeg er gravid. Her inne bor jeg, her diskutererer/fjaser jeg og dingler rundt i joggebukse på et vis.

Hvordan forholder du deg til personer i VL kontra personer i RL?
Nå kjenner jeg mange fra FP på ordentlig etterhvert, så det ville jo vært helt unaturlig å forholde meg til dem på en måte her inne og annerledes i RL. Jeg er blitt mer og mer flink til å si nøyaktig hva jeg mener, godt hjulpet av alle mine år på NM og her. Det er klart at det er lettere å kalle noen et nek i VL enn i RL, men jeg klarer fint å si fra i RL også.

Hvordan ønsker du at et nettsamfunn skal være? Anonymt og muligheter for å leve ut en annen person enn det du er i virkeligheten? Eller er du "deg" begge steder?
Den gang FP ble startet, valgte jeg meg et nytt nick. Jeg har hatt perioder der jeg har bestemt meg for å bli mer anonym eller noe, men det har variert ganske mye hvor vellykket det er. Jeg har vært på nett i årevis, på alt fra forum-lignende greier som V.I.P (Virtual Irish Pub) og IRC. Sistnevnte hadde vi egen lokal variant av der jeg bodde i studietiden, og der var det i hvert fall ikke noe poeng å være anonym.
Jeg er meg selv begge steder, tror jeg. Jeg sier ikke noe her som jeg ikke kunne sagt/stå for i RL.
Jeg tror ikke det er så vanskelig å finne ut hvem jeg er i RL, ikke minst godt hjulpet av min egen evne til å stille på alskens treff og attpåtil invitere forumfolk hjem til meg.
Av nettopp den grunnen pleier jeg å prøve å passe litt på hva jeg skriver, så jeg slenger ikke dritt om naboen (de kan jo være her) eller skriver at vi drar på ferie (ikke på FB heller) og blir borte da og da.

Det er klart at nettet har en stor fordel fremfor RL: Man kan gå inn og føye til og/eller endre ting underveis. For de av oss som er tildels veldig etterpåklok, eller bare litt treig, så er jo det ganske nyttig.

Skremmern skrev:

Jeg er meg selv på nett, jeg dikter ikke opp historier og jeg tror ikke at jeg har for vante å smøre tjukt på når jeg forteller ting heller. Men jeg synes jo det er mye lettere å si ting på nett vs RL. Ikke slemme og ufine ting, selv om det også forekommer, men ting generelt. Jeg kan nemlig være veldig klønete når jeg skal si noe viktig, bruke masse ord jeg strengt tatt ikke behøver, glemme nødvendige og snuble litt i egen tunge. Så jeg virrer litt privat, (også på nett), men her drar jeg hovedsaklig nytte av å være flinkere skriftlig. Jeg kan tenke gjennom det jeg skal si, i stedet for å bare buse ut med lite gjennomtenkte ting, noe jeg kan finne på å gjøre IRL. Visstnok. Så selv om jeg er litt konfliktsky sånn privat, liker jeg å få leve ut en mer konfronterende siden av meg på nett. For jeg har mye på hjertet, og en del ting trenger jeg å si. Jeg er ganske direkte privat også, men på et diskusjonsforum finner jeg oftere grunnene for å si noe kontra å holde kjeft, mens privat er det litt vise versa. Jeg diskuterer sjelden IRL, så jeg trer jo på en måte inn i en annen rolle på FP.

Skremmern sa temmelig nøyaktig det jeg ville skrevet.

I tillegg , for min del, har jg forskjellige fora til forskellig "bruk":
Her, hvor forholdene på en måte er ganske store, er jeg litt mindre privat og litt mer anonym.
Men på det lille, private, lukkede forumet jeg har frekventert de siste årene - der er jeg "hjemme" på en helt annen måte.
Der kjenner de navnet mitt og navnet på ungene og mannen, disse har kjent meg på nett siden 2004 og jeg betrakter dem som mine venner selv om jeg aldri har møtt en eneste en av dem irl.
Men jeg er like ekte begge plassene.

Så godt å se at det er flere som har "problemer" med være veldig anonym..
Jeg startet også med mIrc og da var det jo stort sett kjente personer. Da er man jo den man er..

Lille Ru: Den fordelen med å føye til og/eller endre ting underveis på et forum er veldig kjekt ja!

Jeg er like reservert VL som i RL, og like glad i en god latter. Jeg forteller veldig lite personlig på nettet, og er veldig forsiktig med hvem jeg deler det med i RL også. Hvis noe er annerledes mellom RL og VL, så må det snarere være at jeg underdriver i VL enn overdriver. Veldig lite trollete av meg, med andre ord. Men så har jeg kun vært på NM og her, og ikke lenge på FB heller.

VL, RL, NM, FP, FB.

Jeg er ikke særlig anonym på nett, og deler derfor ikke allverdens, bortsett fra i enkelte lukkede blogger. Jeg er bare her, spiller på facebook og har også litt kontakt med barselgruppa fra TurboTrollet, men i et eget lukket forum.
Jeg tror jeg forholder meg til personer i VL og RL omtrent på samme måte, selv om jeg av og til må ta høyde for troll. Trollene finnes da også i RL, men der er det litt lettere å få øye på dem, synes jeg.

Det er vel ganske få som vil si at jeg er HEELT forskjellig på nett enn i virkeligheten. Men jeg kan faktisk si at jeg har brukt nett til å prøve ut nye sider av meg selv.

Jeg har hatt dagbok på nett i perioder, og var med på å starte den tidens nettdagboksamfunn rundt 2001 (dette var før det tok av med blogger). Der var jeg i begynnelsen veldig personlig (og anonym, trodde jeg - har gått på et par blemmer der). Men jeg lærte også utrolig mye av å tørre å skrive å si mer på nett enn jeg gjorde irl, og det har vært veldig viktig for meg og min utvikling. Det var med på å gjøre det trygt å utforske meg selv, jeg fikk egentlig bare positive kommentarer og tilbakemeldinger, og det var nok også med på å bygge litt selvfølelse på hvordan jeg var på innsiden. På den tiden var det ikke mange som visste noe særlig om meg på innsiden. Nå er det annerledes, men jeg savner i perioder den personlige bloggingen/nettdagbokskrivingen jeg holdt på med da. Hadde jo en egen personlig fangjeng og greier.

Har nå lært at det finnes ikke anonymt på nett så vil ikke skrive mer på nett/forum/blogger enn jeg kunne fortalt til den som var interessert. Men det var liksom ikke så farlig da jeg var alene, det var jo bare meg og da var dette nettgreiene noe jeg prøvde ut for å "finne meg sjæl" liksom.

Nå har jeg familie, som jeg ikke vil utsette for den faren det i noen få tilfeller kan ligge i å utlevere for mye på nett. I tillegg så er jeg psykolog nå, og selv om jeg ikke jobber med pasienter nå så kan det være at jeg vil det senere, og da tar det seg dårlig ut om mine egne sårbarheter ligger fritt googlbare. Ikke fordi psykologer ikke får ha noen egne såre punkter, men fordi jeg da kunne miste kontrollen over hva den andre vet om meg og evt. bruke noe på en mindre hensiktsmessig måte. Ser for meg at feks en borderline pasient vil kunne bruke det mot meg og kunne ødelegge både for meg og behandlingen det er meningen at jeg skal kunne utføre.

Den eneste muligheten måtte i såfall være i lukkede blogger som her på FP da... Hm.

Her snakker jeg forresten om det å være personlig i blogger/nett. Jeg har to upersonlige blogger som jeg skriver litt i nå og da, en bokblogg og en byggeblogg - men det kommer i en litt annen kategori. Har også hatt psykologiblogg tidligere, syntes det også ble litt vanskelig pga det med pasienter og jobb.

På forum har jeg vært mest aktiv på SG, SM og NM, og litt i lukket barselsgruppeforum, mest i forhold til det første barnet (var liksom mettet på barselssnakk da nr 2 kom så kjapt etter nr 1). Har fått mye ut av det synes jeg, men det har også gått veldig mye tid til det. Tidligere har jeg også vært aktiv på mIRC og diverse kanaler der. Jeg hang til og med på #norge en periode. (men husker ikke hvilket nett det var på akkurat i farten. noen av kanalene jeg var på var på efnet husker jeg hmm)

Har truffet mange fra nett irl, både i nettdagbokssammenheng, barselsgruppesammenheng og kjærestesammenheng. 😎 Med varierende hell. Spurte min mann nå om han syntes jeg var lik på nett som irl, men han sier nei - det var mye mindre masing på nett.

Mitt ”virkelige liv” er ikke så stort. Som sosial hemmet og antenneløs så har jeg ikke så veldig mange nær meg. Jeg er langt mindre meg selv i ”virkeligheten” enn det jeg er på nett, fordi jeg blir så voldsomt nervøs ansikt til ansikt. Det er mye lettere å være meg selv på nett. Hvis jeg vet at jeg er trygg, for å si det slik, så slipper jeg taket mye lettere.
Jeg er på få fora (uh, jeg er aktiv på få fora heter det vel). Det er en ganske ny ting for meg, selv om jeg har vært på nett siden ’95. Av akkurat de samme grunnen til hvorfor jeg er så dårlig med mennesker til vanlig.
Folk. Er skumle. Og jeg har et forvirrende kroppsspråk, så jeg er ikke alltid like lett å forhold meg til. Også har jeg forferdelig dårlig humor og er gladkynikere, og det er det ikke alltid så veldig... uhm... vinnende. Jeg har lett for å virke arrogant, sur og noen ganger direkte ondskapsfull.

Jeg har gode venner på nett. Jeg har truffet bestevenninnen min tre ganger til sammen. Hun er en "normal sosial" typpe, men anser alikevel meg som bestevenninnen sin. Jeg har kontakt med de jeg kjenner "i virkeligheten" på nett.
Nett er virkelighet for meg. Jeg skiller ikke så voldsomt mellom de to.

:utleverer:

Hvordan opplever du ulike nettfora?

Jeg kom meg tidlig på nett, og har brukt irc/usenet siden -94, og har som de fleste andre som er kjent i de avkrokene av nettet ikke vært spesielt anonym. På usenet var det god nettikette å poste under fullt navn, og på irc hang jeg på kanaler sammen med kjentfolk.
Ellers har jeg harvet over det meste av fora som kunne tenkes å passe for meg, uten å finne meg for godt til rette noe sted, egentlig. Spesielt forum for gravide og nybakte mødre passer ikke for meg annet enn i veldig små doser. Lav takhøyde for meninger som bryter med den gemene majoritet tiltaler meg ikke, og akkurat det mener jeg er et kjennetegn for nevnte fora.

Hva gjør at du deltar på ulike forum?

Forum samler gjerne mennesker med lignende interesser under samme virtuelle tak, jeg liker diskusjoner og saklig engasjement. Det finnes masse mennesker som bidrar med både nyttig og unyttig kunnskap. Og jeg liker det sosiale ved nettet, å bli kjent med nye mennesker, både ved å få inntrykk av dem gjennom innlegg de skriver, samt på et mer personlig plan.

Hvordan forholder du deg til personer i VL kontra personer i RL?

Jeg er nok litt mer kritisk til hvordan jeg ordlegger meg på nett i forhold til hvordan jeg er ellers. Sarkasmer og ironi faller ikke alltid i god jord, skriftlig. Ellers er jeg mye godt den samme begge steder.

Hvordan ønsker du at et nettsamfunn skal være? Anonymt og muligheter for å leve ut en annen person enn det du er i virkeligheten? Eller er du "deg" begge steder?

Fordi nettverdenen min mye godt overlapper det virkelige livet, og fordi jeg tross alt tar med meg mye av min væremåte irl inn på nett også, er jeg nok meg selv også på nettfora. Jeg er ikke utadvendt nok til å være et naturlig midtpunkt, og har en tendens til å forsvinne i mengden uten å bli lagt merke til, jeg har aldri vært en del av en hard kjerne, verken på nett eller irl.

Jeg er på tre fora nå. Her, litt på NM og så er jeg på et som jeg selv driver. Jeg er meg selv alle steder. Noe annet er helt utenkelig, og jeg ville neppe klart å gjennomføre det å være noen jeg ikke er.

På mitt eget lille forum så er jeg veldig åpen. Vi er ganske få brukere, forumet er lukket, og det er en intim atmosfære. Så der åpner jeg opp.

Her inne så prøver jeg å holde meg litt mer anonym. jeg deler endel om det passer seg slik, og folk som kjenner meg vil nok lett kunne kjenne meg igjen her inne, men jeg prøver å holde en relativt lav profil om hvem jeg er.

Ikke at det på noe vis spiller noen rolle, for jeg står inne for alt jeg skriver, og jeg er ikke redd for å bli gjenkjent.

Fikk meg en liten påminner om denne såkalte anonymiteten for et års tid siden. Det var en hendelse i nabolaget her en ettermiddag, og som en reaksjon på det som skjedde så måtte jeg bare skrive det av meg. Lite ante jeg da om at det som skjedde her havnet på riksdekkende nyheter, med intervju av mannen min på tv, og i det hele tatt. Og det tok jo selvfølgelig ikke lange tiden fra jeg postet innlegget til det kom kommentarer om at folk her inne hadde sett mannen min på tv og i det hele tatt.

Lenge leve anonymiteten liksom

Jeg er meg selv på fora, men det har mye å gjøre med at jeg tidlig traff nettbekjentskaper IRL. Her inne har jeg ganske mange bekjente jeg treffer med ujevne mellomrom IRL, jeg har et par nettvenner som har blitt nære IRL-venner, og jeg har nære IRL-venner jeg har lokket inn på FP. Det gjør det veldig vanskelig å ikke være meg selv. Jeg er litt mindre taletrengt på nett enn i virkeligheten, men ettersom det er så mange flere muligheter til å mistolkes på nettfora så er nok det like greit.

Anonymiteten min har variert fra fora til fora. Jeg har vært superanonym på SG, altfor lite anonym på NM, og her på FP er jeg midt imellom. Dvs at du må jobbe litt for å skjønne hvem jeg er, jeg poster sjelden bilder av meg selv eller unger. Bortsett fra, som ble påpekt på prikk nå, i avataren min.

Jeg er meg, men på et vis mer ærlig på nett enn irl. Ikke at jeg skriver noe jeg ikke kunne sagt til folk jeg kjenner, men at jeg skriver ting jeg ikke faktisk sier til folk jeg kjenner. Fordi det er litt delvis anonymt, selv om jeg ikke er så anonym, de som kjenner meg kan finne meg. Men enkelte ting er det lettere å skrive om på forum, sånn som babyprøving og ufrivillig barnløshet. Andre ting holder jeg borte fra nett, av hensyn til privatlivet, for meg, min sønn, min mann, andre. Jeg skriver ikke dritt om naboene, kanskje er de her? Jeg skriver ikke noe jeg ikke kan stå for, men det er ikke alt jeg nødvendigvis har lyst å snakke om i familieselskap.

Wix skrev:

Tidligere har jeg også vært aktiv på mIRC og diverse kanaler der. Jeg hang til og med på #norge en periode. (men husker ikke hvilket nett det var på akkurat i farten. noen av kanalene jeg var på var på efnet husker jeg hmm)

Hey, jeg var faktsik op på #norge på ef-net i sin tid... det føles som et helt liv siden...
Jeg er også av dem som begynte på irc, havna på KG. Ble babyverden i stedet for SM/NM for meg da. Via litt scrappeforum, nå litt tøybleieskravling, jeg er ikke forumlojal. Ulike forum til ulik bruk, rett og slett. Periodeaktiv er jeg også. Fortsatt registrert på alle forum jeg har vært på, og dropper innom av og til, blir aktiv igjen, dropper kanskje noe annet...

Jeg er nok mer sosial på nett enn irl, jeg har ikke et stort sosialt nettverk egentlig, så jeg bruker vel nettet litt der. Det er en måte å dekke skravlebehehovet det også.

alfaCharlie skrev:

Jeg rødmer til tider bittelitt når jeg kommer på at mammaen til Skilpadda er her -

Jeg skjønner hvorfor Skilpadda alltid oppfører seg så diplomatisk og skikkelig her inne.

Jeg måtte garantert ha rullet inn litt dersom min mor var her, hun ville sikkert krevd at jeg ba om unnskyldning til folk langt oftere enn jeg vanligvis gjør.

Og så er jeg ganske lik den jeg er til vanlig. Litt krassere enn RL, men bare når jeg føler at jeg trenger å være krass mot noen. Det er ikke så ofte det skjer, men det hender jo. *kremt* Jeg er i alle fall ikke konfliktsky IRL, og det er jeg vel ikke her heller.

Hm. Jeg vet ikke helt om irl-meg og FP-meg gir like signaler, det må nesten andre vurdere. Jeg kan te meg ganske forskjellig IRL ut i fra setting. I noen sammenhenger sier jeg ingenting og er en grå mus i en krok, andre ganger kan jeg være utadvendt og blomstre litt. Sånn etter at jeg har blitt mer forumvant så tror jeg at jeg framstår som mer firkantet og bitchy på nett enn det jeg framstår IRL. Mye av det kan nok komme av at jeg tar ut kozemozesidene mine i lukkede fora og blogger.

Når det gjelder anonymitet så har det endret seg mye siden NM-tider. Jeg har blitt mye mer varsom med å legge ut bilder av barna mine, og framstår noe mer anonym tror jeg. På den andre siden er det veldig veldig mange som vet hvem jeg er her inne, så sånn sett er jeg mye lettere identifiserbar.