En tredjedel av voksne briter tar med seg Teddy i sengen

Lisa skrev:

Jeg har jobbet med briter i 22 år og bodd der i 12 år men kjenner ingen som går til sengs med Teddy. Hva er det jeg kan ha gått glipp av?

Det stod i artikkelen at spesielt mennene gjemte vekk bamsen om de fikk damebesøk, så du har nok hatt deg med noen teddyhuggers ja.

Nei, ingen gamle (eller nye) kosedyr i senga mi.
Mamma og pappa bedrev utagerende rydding på loftet for noen år siden, så da ble stort sett alt kastet. Uten at det tar nattesøvnen i fra meg.

Min favoritt fra barndommen, tøyhunden Pjuti, sover i min datters seng sammen med et utall andre støvsamlende plysjdyr.

Jeg har bilde av meg selv sovende med en musebamse i armkroken. Det var visst favoritten, men jeg husker den ikke. Husker ikke at jeg sov med bamser eller dokker, så jeg slutta sikkert ganse tidlig med det. Bamsen ble sikkert helt utslitt, for den har jeg ihvertfall ikke lenger.
Har forskjellige andre bamser og tøydokker, de er enten på møkeloftet eller på rommet til minsten.

Jeg har bamsen jeg fikk da jeg ble født, og en høyt elsket tiger. Begge ligger i kasse på toppen av et skap.

Esme skrev:

Det stod i artikkelen at spesielt mennene gjemte vekk bamsen om de fikk damebesøk, så du har nok hatt deg med noen teddyhuggers ja.

jaha, det skal jeg nok slett ikke se bort fra da

Jeg elsker bamsen min. Dessverre er den veldig slitt etter veldig mange netter med meg.
Jeg hadde han i senga helt til jeg ble voksen og samboer. 😮
Et lite unntak da jeg var tidlig tenåring og trodde jeg var for stor til bamser.

Den har også "magiske evner" og lindrer smerte, jeg husker jeg alltid la den på magen eller hodet hvis jeg hadde vondt, og smertene forsvant alltid. Barna mine får låne den hvis de har vondt, og da lindres smerten. Muligens placeboeffekt, får jeg vel tilføye for ikke å framstå som fullstendig kokko.

Så jeg stemte "står på hylle", men hadde jeg vært singel hadde jeg nok endt opp som britene.

Jeg har "Vofs", han er snart 32 år, men han ligger overhode ikke i sengen min. I en skuff... tror jeg.

Ungene har overtatt mine gamle kosedyr. Bamsen jeg kunne ha funnet på å ha på en hylle ble mistet i 1993.

Kult. Skal ta en liten runde på hotellet til scenebyggerbritene og sjekke.

Jeg har katten min. Fant den her når vi ryddet i kjelleren. Den kommer aldri i sengen igjen, men sliter med å kvitte meg med den. Så den ligger nedpakket.

Min barndoms kosekanin har avgått ved døden. Jeg hadde den helt til en jentene hadde omgangssyken. Hun kastet opp på sin og fikk låne min. Den stod så fint i et norges glass. Så kastet hun opp igjen, på min kosekanin. Da var det ikke mer å gjøre enn å kaste den. Den var så tynnslitt at jeg ikke turte å vaske den en gang til.

Jeg hadde ikke kosedyr da jeg var liten, og langt mindre nå. :kald:

Kaninen Ninnininni sitter trygt bak glassdør i bokhyllen i stuen. Jeg har en haug av de andre kosedyrene på en hylle over sengen, men det er bare fordi de havnet der etter at Knotten mente jeg burde ha dem i sengen.

Jeg hadde i grunnen ikke kosedyr som barn en gang jeg. Så det er ingen mulighet for at jeg skal ha det nå i hvert fall.

Både Bamse og Vovven lever fortsatt, men de er lagt pent bort i en eske, for de tålte ikke å koses mer med. Den bamsen som overtok etter mine kjære Bamse og Vovven ligger hjemme i senga mi hos mamma og pappa og lånes aller nådigst bort til ungene når vi er der.

Bortsett fra det så mangler det ikke akkurat på kosedyr i huset om jeg skulle få akutt behov for å ha en bamse i senga, vi har massevis og lassevis.

Jeg hadde en apekatt som het Julius og den er i hus fortsatt, men sammen med alle andre kosedyr som jentene har fått på lekerommet. Venninna mi som er britisk har alltis hatt bamser i senga si når jeg tenker meg om - hun er 35.

Nei, kort og godt.

Minsten her sover fortsatt med bamse (hund) i sengen, han er snart 8. Er litt spent på når han evt. vokser det av seg, for fortsatt har han hunden trygt og godt i armkroken når jeg titter inn til han midt på natten.

Etter en natt i dobbeltseng med han forrige uke kan jeg også rapportere om at han våknet i løpet av natten og lette etter bamsen til han fant den og la seg ned til å sove igjen.

Jeg HÅPER han gir slipp på bamsen av seg selv etterhvert.

Min gode gamle Banse lever i beste velgående. Ligger på rommet til en av ungene, sammen med div andre bamser.

Thomasbamsen(apekatt vunnet i tombola i Vika et sted) bodde i sengen min fra jeg var 7 1/2 til jeg var 19 år. Da var han så utslitt at han ble pensjonert og der bodde han til jeg flyttet i 1995. Da var alt håp ute og søppelfyllingen var eneste utvei.