Spinnoff: Spesialskoler for barn med diagnoser

Serafin skrev:

Og på samme julekonsert satt jeg også med vondt i magen, fordi at det ble så veldig tydelig at min guttunge ikke var som alle andre, der han sto oppe på scenen med øreklokker på, og ristet på hendene.

Jeg kjenner følelsen. Jeg sliter med slike tilstelninger. I hverdagen så merker vi ikke alltid annerledesheten, for vi omgås ikke så mange andre på hans alder. Men i slike settinger blir det så tydelig hva de andre barna kan og hvor mye mer modne de er.

Serafin skrev:

Vi har to gutter i "rugger i en krok og kan ikke snakke" enden på skolen, ikke på B sitt trinn, men litt eldre.

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Var spes ped syk, så ble en ufaglært ringevikar satt inn isteden. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Men for all del, fint at foreldre kan velge.

Pelle skrev:

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

noen skrev:

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

Presset for å velge nærskole er stort, også fra kommunen sin side. Ei jeg kjenner har opplevd at en representant fra kommunen har ringt henne og bedt om en forklaring på hvorfor hun valgte spesialskole (til sitt pleietrengende, multifunksjonsjemmede barn) framfor nærskolen. Hva kunne spesialskolen tilby, som nærskolen ikke kunne stille opp med, liksom!?

Stakkars dama ble helt satt ut, og endte opp med å tvile på hele avgjørelsen hun hadde tatt. Hun tok kontakt med meg og lurte på om jeg hadde fått samme telefonen. Det hadde jeg ikke, men i såfall skulle de fått følgende svar:

Spesialskolen innehar en faglig kompetanse og et fagmiljø som ligger skyhøyt over hva nærskolen, med sin spesialavdeling, sitter inne med. Er en eller to av de høyt utdannede pedagogene syke en dag, har de like godt kvalifiserte vikarer å sette inn. Ergo er barnet sikret en skoledag omgitt av mennesker som brenner for faget sitt og har spesiell utdanning innen feltet, uansett hvem som stiller på jobb den dagen. Nærskolen sin spesialavdeling er liten, den er sårbar, og fagmiljøet er slett ikke stort. Avdelingen er veldig god på barn med autisme, det skal sies, men barn med større utfordringer enn dette (både medisinsk og utviklingsmessig) kan de ikke følge opp på en adekvat måte, slik avdelingen er lagt opp i dag. Jeg velger derfor spesialskolen fordi jeg ønsker det aller beste tilbudet som finnes for mitt barn, og fordi jeg ikke vil at mitt barn eventuelt skal være en prøveklut for personalets kompetanseheving.

Kremt... Jeg har muligens skrevet noe tilsvarende i sønanden om spesialskole for mitt barn... Det kan være derfor kommunen aldri har ringt meg for å så tvil om mitt standpunkt.

Men - det er altså ikke til å stikke under en stol at det er et press om å velge nærskole, både økonomisk og politisk.

Mange velger også nærskolen, framfor spesialskolen, på grunn av den dårlige smaken ordet "spesialskole" gir i munnen. Det blir så synlig, da - det blir så tydelig for alle og enhver at det er noe spesielt med barnet ditt, at det ikke er som alle andre. Noen har også litt skylapper på når det gjelder eget barn og velger i det lengste å klamre seg fast til håpet om at det vil gå seg til.

Så igjen - nærskolen er et flott og riktig alternativ for veldig mange barn, spesielt om skolen har ressurser til å tilrettelegge og understøtte utviklingen både sosialt og faglig for barnet. Likevel - det er utrolig viktig å ha et alternativ, å kunne velge, for de barna som ikke har noe på nærskolen å gjøre.

Inagh skrev:

Så igjen - nærskolen er et flott og riktig alternativ for veldig mange barn, spesielt om skolen har ressurser til å tilrettelegge og understøtte utviklingen både sosialt og faglig for barnet. Likevel - det er utrolig viktig å ha et alternativ, å kunne velge, for de barna som ikke har noe på nærskolen å gjøre.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den politikken vi har nå, der vi liksom ikke har spesialskoler men har det likvel, er veldig feil. Det gir forskjellige tilbud, uklare kriterier for hvem som skal være hvor, tilfeldigheter rundt kvaliteten på tilbudet som gis barna enten de er i vanlig skole eller ikke osv. osv.

Pelle skrev:

Men da er de jo ihvertfall tre barn. På denne skolen var det ETT slikt barn, som trengte SFO etter 4. klasse. Var spes ped syk, så ble en ufaglært ringevikar satt inn isteden. Og man hadde spesialavdeling og spesialskole 20 min unna.

Men for all del, fint at foreldre kan velge.

Ja, de er flere. En rask opptelling i hodet mitt sier meg at det er nå 5 barn i 1-4 klasse som også bruker avlastningsboligen. Og da er det jo de "tygste" brukerne, det er jo fortsatt en ganske god håndfull barn som også har spesielle behov av større eller mindre grad.

Og nå gikk det opp for meg at alle 5 er gutter. Og jeg ble sittende og tenkte etter, og det er faktisk mest gutter, jevnt over. Hm.

Dette ble veldig interessant å lese.

Vil det ikke også bli forskjell over tid?

Da jeg gikk på barneskolen gikk det en jente i klassen min. Det tok faktisk noen år før jeg skjønte at hun ikke var helt som oss. Vi andre utviklet oss veldig mye fortere enn hun gjorde. Jeg treffer henne sporadisk fremdeles og vi er venner på facebook, og nå er det ekstremt tydelig. Hun forteller at hun trivdes veldig godt på barneskolen, ikke så godt på ungdomsskolen og var veldig glad for å få begynne på en slags vernet linje på videregående. Nå jobber hun i en kantine, og jeg antar at det er en form for tilrettelegging for henne.

noen skrev:

Med et mer tilpasset tilbud i nærheten virker det rart å velge nærskolen for et så inadvent, lavtfungerende (feil ord?) barn, synes jeg.

Det er ikke akkurat sånn at alle foreldre bare kan velge altså - det er kapasitetsproblemer så det holder på Haug.

oslo78 skrev:

Det er ikke akkurat sånn at alle foreldre bare kan velge altså - det er kapasitetsproblemer så det holder på Haug.

Haug er sprengt, ja. Elevmassen er i forandring der. Nå må man ha diagnosen psykisk utviklingshemming for å komme inn. Hadde sønnen min startet skolen nå, hadde han nok kun måttet forholde seg til nærskolen.

Divine skrev:

Haug er sprengt, ja. Elevmassen er i forandring der. Nå må man ha diagnosen psykisk utviklingshemming for å komme inn. Hadde sønnen min startet skolen nå, hadde han nok kun måttet forholde seg til nærskolen.

Har hatt flere elever som gjerne ville gå på Haug og hvor foreldre har vært fortvilet fordi det ikke er bra for eleven å gå på nærskolen når den nærmer seg tenårene. Når det er sagt, har jeg bare positive ting å si om elevene vi har hatt med Asberger og autisme - de klarer vi fint å tilrettelegge for heldigvis. Men det finnes jo mer utfordrende diagnoser som vi ikke klarer å få det så godt til med.

Tjorven skrev:

Dette ble veldig interessant å lese.

Vil det ikke også bli forskjell over tid?

Da jeg gikk på barneskolen gikk det en jente i klassen min. Det tok faktisk noen år før jeg skjønte at hun ikke var helt som oss. Vi andre utviklet oss veldig mye fortere enn hun gjorde. Jeg treffer henne sporadisk fremdeles og vi er venner på facebook, og nå er det ekstremt tydelig. Hun forteller at hun trivdes veldig godt på barneskolen, ikke så godt på ungdomsskolen og var veldig glad for å få begynne på en slags vernet linje på videregående. Nå jobber hun i en kantine, og jeg antar at det er en form for tilrettelegging for henne.

Jo, forskjellen blir større og større etterhvert som ungene blir eldre. I 1 klasse var min på bølgelengde med de fleste barna på samme alder. Allerede nå ser jeg at han henger etter, både motorisk, psykisk og når det gjelder evner. Der de andre leser små bøker, holder han på med enstavelses ord. De andre blir også mer "Lei av" han, fordi han maser, snakker om sitt og er veldig opphengt i sine greier.
Så jeg er veldig spent på årene som kommer.

noen skrev:

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den politikken vi har nå, der vi liksom ikke har spesialskoler men har det likvel, er veldig feil. Det gir forskjellige tilbud, uklare kriterier for hvem som skal være hvor, tilfeldigheter rundt kvaliteten på tilbudet som gis barna enten de er i vanlig skole eller ikke osv. osv.

Nemlig. Hvilket tilbud barnet får og hva foreldre kan velge mellom, er utrolig varierende fra sted til sted i Norge.

Nå kjenner jeg mest til gruppen barn med multifunksjonshemming - altså store medisinske utfordringer og psykisk-/fysisk utviklingshemming. Jeg har møtt dønn fortvilte foreldre, fordi barna deres overhodet ikke har et annet tilbud gjennom skoledagen enn at barnet og assistenten blir parkert bakerst i rommet, for der tar rullestolen minst plass. Jeg kjenner til folk som har valgt å selge hus og bytte jobb for å flytte til et sted hvor barnet har fått et adekvalt skoletilbud.

Og som fler nevner - kapasiteten ved ressurssentere som Haug skole og dets like er stort sett sprengt. Søkermassen er stor, få kommer inn, og dermed blir det nødvendigvis til at de mest velfungerende barna - de med lettere autismeforstyrrelser, lettere psykisk utviklingshemming og liknende, må ut i nærskolen. Med dette, bør også nærskolene styrkes for å kunne ivareta disse elevene på en måte de ikke bare har krav på, men som de i høyeste grad fortjener.

Inagh skrev:

Nemlig. Hvilket tilbud barnet får og hva foreldre kan velge mellom, er utrolig varierende fra sted til sted i Norge.

Nå kjenner jeg mest til gruppen barn med multifunksjonshemming - altså store medisinske utfordringer og psykisk-/fysisk utviklingshemming. Jeg har møtt dønn fortvilte foreldre, fordi barna deres overhodet ikke har et annet tilbud gjennom skoledagen enn at barnet og assistenten blir parkert bakerst i rommet, for der tar rullestolen minst plass. Jeg kjenner til folk som har valgt å selge hus og bytte jobb for å flytte til et sted hvor barnet har fått et adekvalt skoletilbud.

Og som fler nevner - kapasiteten ved ressurssentere som Haug skole og dets like er stort sett sprengt. Søkermassen er stor, få kommer inn, og dermed blir det nødvendigvis til at de mest velfungerende barna - de med lettere autismeforstyrrelser, lettere psykisk utviklingshemming og liknende, må ut i nærskolen. Med dette, bør også nærskolene styrkes for å kunne ivareta disse elevene på en måte de ikke bare har krav på, men som de i høyeste grad fortjener.

Ja, det hadde vært fint.

noen skrev:

Jeg er veldig enig med deg. Jeg synes den politikken vi har nå, der vi liksom ikke har spesialskoler men har det likvel, er veldig feil. Det gir forskjellige tilbud, uklare kriterier for hvem som skal være hvor, tilfeldigheter rundt kvaliteten på tilbudet som gis barna enten de er i vanlig skole eller ikke osv. osv.

Og en rådgivningstjeneste som i store deler av landet ikke har kompetanse til å gi råd om hvor man finner den riktige kompetansen. Da blir det enda mer tilfeldig hvem som får god hjelp, og ikke minst: barna til ressurssterke foreldre får den beste hjelpen.

Da vi fikk vite at litjtausa hørte dårlig var informasjonen fra sykehuset mildt sagt elendig. Ingen sa noe om hva som kom til å skje videre; skulle hun ha høreapparat? Hvor skulle hun få det? Skulle hun ha oppfølging i barnehagen? Etc. Men søstra mi kikket opp fra forskningen sin og stakk over på nabokontoret, hvor hun fikk kopier av den siste forskningen rundt tilrettelegging for hørselshemmede, og fordeler med tospråklig opplæring. Det ga meg de riktige knaggene til å begynne å google, og så fant vi selv fram til støtteapparatet.

Det spares og spares og spares i alle deler av landet. Jo mer det spares på ordinær undervisning, jo mer spes.ped.-vedtak får man. I vår kommune har de kuttet den lille ressursene de hadde til førstelinje for foreldre og skole. Det sparer de utrolig mye på, siden ingen nå får vite hva slags tilrettelegging de har krav på. Og når de har umulige foreldre som meg, så sender de regninga for pedagogisk bistand til skolen, til Statped.

På deltidsoppholdene på spesialskolen får ungene et nettverk de kan bruke i den sårbare ungdomstida, og vi foreldre får et sted hvor vi kan utveksle informasjon om rettigheter og mulige måter å tilrettelegge på. Utrolig nyttig for oss, og utrolig frustrerende for kommunene.