Hva ville du gjort? Konfirmasjon og bytte av rom

Synes faktisk det er frekt av hotellet og i det hele tatt spørre jeg...

Flott at det ordnet seg. Såklart skal dere ha rommet dere har bestilt.

Fint at du avviste. Syns det var rart å spørre når det var 2 personer i diff. på beregningen av hva rommet tok (38/ 40).

Selvfølgelig vil man ha rommet man har planlagt for, i hvert fall når eneste argument var at det var "finere" (hadde far i andre familien fått slag og deres var det eneste med handicaptilgang hadde det vært noe annet, men dette var jo veldig greit).

Fint svar du ga.

De har helt sikkert latt seg presse til "ja, vi kan jo spørre de andre", og nå kan de si at de har gjort det. Men jeg syns egentlig det er litt drøyt å spørre også. Som tråden viser, noen føler faktisk et press for å være "greie" på sånt.

Ja, jeg tror de følte seg litt presset til å spørre. Hun sa i alle fall at de var så misfornøyde med rommet fordi det var mindre enn de trodde. Men vet jo ikke hvordan de fikk vite at vi var færre, eller om hotellet bare tenkte selv at det jo var litt urettferdig.

Jeg syns egentlig ikke du verken trenger å begrunne eller forsvare at dere sier nei. Og du skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet.

Og ellers så tenker jeg at hotellet må få lov til å spørre. Det kan jo hende dere hadde synes det var helt greit. Men da må de godta et nei. Sånn sett syns jeg det var mer ufint at hovmester begynte å argumentere med at bordene kunne settes på en annen måte. Hvis dere vil ha runde bord, så vil dere ha runde bord.

Jeg hadde antakelig byttet så sant begge rom hadde fungert for oss. Vi skal leie en del av et lokale, en annen familie skal ha den andre halvparten. Jeg har sagt at de kan velge, for meg spiller det ingen rolle. De er flere enn oss og jeg tenker de kan ta det rommet som fungerer best for dem. Begge vil duge for oss. Vi skal også dele kjøkken og det ser jeg vil kreve litt planlegging (vi kan ikke stå der med masse mat som skal varmes i stekeovn samtidig siden det er bare en ovn osv).

Ellers er jeg er langt mer avslappet rundt vår kommende konfirmasjon for tvillingene nå enn jeg var når storesøster skulle konfirmeres for tre år siden. Det betyr lite for meg hvilket rom vi bruker så lenge det er plass nok. Jeg har ikke tenkt på blomster eller pynt heller og invitasjoner ble nylig sendt via messenger. Jeg tar en tur på Nille eller noe med den av de to konfirmantene som bryr seg om slikt noen dager før og finner ett eller annet der. Det meste ordner seg og det viktigste er at så mange som mulig av konfirmantenes slektninger kan samles og ha en hyggelig ettermiddag sammen. Ut over det har jeg lite ambisjoner og eller press. Det blir nok uansett bra.

Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å beholde rommet. Det skulle bare mangle! Men jeg syns det må være greit å spørre også, om man skal ta ansvar for alle mulige måter folk kan reagere på, så blir det veldig vanskelig.

Jeg tenker det må være greit å spørre. Vi er voksne, vi kan si nei til sånt hvis vi ikke vil.

Input skrev:

Jeg hadde byttet. Fordi jeg har et sykelig behov for å gjøre alle til lags. Også hadde jeg vært både sint på meg selv og lei meg. Ikke vær som meg.

Uff ja. Jeg også. Det var litt interessant å lese denne tråden altså.

Niobe skrev:

Vi er voksne, vi kan si nei til sånt hvis vi ikke vil.

Det er ikke så enkelt. Noen synes det er veldig ubehagelig å få slike spørsmål uten å etterkomme dem.

Jeg skjønner at noen er pleasers og syns det er ekkelt å si nei. Jeg kan være litt sånn selv. Men da mener jeg at det er noe man må jobbe med i seg selv, ikke at andre skal slutte å spørre om ting, tilfelle mottaker er av en type som ikke kan si nei.

Tallulah skrev:

Jeg skjønner at noen er pleasers og syns det er ekkelt å si nei. Jeg kan være litt sånn selv. Men da mener jeg at det er noe man må jobbe med i seg selv, ikke at andre skal slutte å spørre om ting, tilfelle mottaker er av en type som ikke kan si nei.

Det er jeg enig i.

Man skal selvsagt spørre på en respektfull måte, og "spørreren" har selvsagt også ansvar for å ikke presse på og være obs på hvordan mottaker av spørsmålet reagerer.

Jeg synes det er i orden å spørre. Jeg reagert mest på at de ble spurt om de kunne være greie. Det legger en ekstra press på mottakeren av spørsmålet fordi de fleste ønsker absolutt å være greie.

Jeg er også en pleaser og ville syntes det var ubehagelig å si nei - men jeg ville nok løst det som deg, også. Sagt jeg skulle tenke på og så sagt nei etterpå.

Jeg synes også det er greit å spørre. Men da må man selvsagt respektere et nei.

(Jeg opplevde å bli spurt om å bytte til mye dårligere plasser på et air-france-fly fra karibien til Paris en gang. Da jeg sa nei, baksnakket flyverten meg (og datteren) på fransk med alle som satt rundt, inklusive damen som ville sitte på våre nødutgangseter. Jeg snakker ikke akkurat flytende fransk, men skjønte nok fransk til å forstå ganske nøyaktig hva han sa - noe slik som "jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, når hun (jeg) skal være så vanskelig". Først ble jeg på gråten, så gikk jeg bort til ham når han sto og gjorde klar mat, og sa til ham at han var ytterst uprofesjonell, og at han måtte ta opp plasseringen i flyet med de som sjekket inn, ikke be passasjerene bytte til mye dårligere seter. Jeg klaget til Air France også, og fikk til svar at vedkommende ansatt ikke kunne huske episoden (haha, sikkert ikke!) og så fikk vi en voucher på noen euro.)

Madicken skrev:

Det er ikke så enkelt. Noen synes det er veldig ubehagelig å få slike spørsmål uten å etterkomme dem.

Ja, det er kjempeubehagelig. Men det synes jeg faktisk voksenlivet er daglig. Man kan klare å si nei likevel. Jeg synes det må være lov å spørre. Mitt ubehag med å svare er min hodepine.

Det forundrer meg faktisk hver gang noen argumenterer med «Det er ikke så enkelt.» Når i alle dager har noen gang noe vært det?! Når har noen opplevd det sånn at man bare behøver å gjøre ting som er relativt enkelt?! Jeg tar aldri som utgangspunkt at noe er enkelt. Jeg synes ytterst lite er det.

#utblåsning

Jeg er i utgangspunktet enig i at voksne som ikke klarer å si nei må ta det på egen kappe, men her er det en profesjonell aktør som henvender seg til en privatkunde og da blir det litt annerledes, synes jeg. Hotellet kunne bare vært proffe og sagt at det rommet er booket, end of discussion.

Niobe skrev:

Det forundrer meg faktisk hver gang noen argumenterer med «Det er ikke så enkelt.» Når i alle dager har noen gang noe vært det?! Når har noen opplevd det sånn at man bare behøver å gjøre ting som er relativt enkelt?! Jeg tar aldri som utgangspunkt at noe er enkelt. Jeg synes ytterst lite er det.

#utblåsning

Nå ble jeg fristet til å si at jeg synes det er rart å argumentere med "Vi er voksne, vi kan si nei til sånt hvis vi ikke vil".

Niobe skrev:

Ja, det er kjempeubehagelig. Men det synes jeg faktisk voksenlivet er daglig. Man kan klare å si nei likevel. Jeg synes det må være lov å spørre. Mitt ubehag med å svare er min hodepine.

Det forundrer meg faktisk hver gang noen argumenterer med «Det er ikke så enkelt.» Når i alle dager har noen gang noe vært det?! Når har noen opplevd det sånn at man bare behøver å gjøre ting som er relativt enkelt?! Jeg tar aldri som utgangspunkt at noe er enkelt. Jeg synes ytterst lite er det.

#utblåsning

Her må jeg si meg helt enig med Niobe. Det samme har jeg også tenkt mange ganger.

I det å være profesjonell i et sørvisyrke ligger det også å ikke si blankt nei før man vet at man har prøvd alt for å løse situasjonen for kunden. Først etter å ha spurt Apple visste de at de hadde prøvd alt, og Apple kunne bare si nei. Men når spørsmålet stilles må det selvsagt også gjøres på en profesjonell måte, og det må presiseres at det er greit å si nei.