"Kioskromaner" og lesevaner

Førsteamanuensis Cecilie Naper ved Høgskolen i Oslo har studert kvinners lesevaner:

Dagbladet skrev:

– Kioskleseren har utdanning langt under gjennomsnittet og går lite på teater, revyer og konserter. De ser mer på tv enn andre, men de leser mye mer enn folk flest, sier Naper.

Stemmer dette med ditt inntrykk? Les dagbladartiklene her og her.

Forskeren har kommet fram til at "kioskleseren" pløyer gjennom ca. 40 bøker i året. Hvilken stilling har "kiosklitteraturen" blant FP-leserne? Hvor mange bøker leser du i året, og hvilke sjangere dominerer dine lesevaner?

Jeg leser vel kanskje 60-70 bøker i året (utenom faglitteratur). Jeg leser ikke såkalt kiosklitteratur i det hele tatt, men ser for meg at om jeg hadde gjort det, ville jeg glatt kunnet sluke minst 200 i året. De byr jo ikke akkurat på mye lesemotstand.

Jeg leser romaner, en salig blanding av klassikere og nye romaner av tyngre eller lettere art, spedd opp med krim og moro og barnebøker og whatnot.

Elinblu skrev:

Hvilken stilling har "kiosklitteraturen" blant FP-leserne? Hvor mange bøker leser du i året, og hvilke sjangere dominerer dine lesevaner?

Jeg leser aldri "kiosklitteratur". Jeg leser mye som nok kan klassifiseres som underholdning, men ikke den typen bøker man bare får i kiosker. 🙂 De siste årene har jeg lest rundt 20 bøker i året (i tillegg til en del omigjenlesing av ting jeg har lest før); det føler jeg er veldig lite, og jeg synes helt klart jeg burde lest mer. (Da mener jeg "burde" ut fra hva jeg ville trives med, ikke ut fra et ideal jeg synes jeg burde leve opp til. FP og annen nettaktivitet tar opp mer tid enn det strengt tatt burde, i forhold til hva jeg får igjen for det.) Det jeg leser er stort sett bare engelskspråklige romaner, fordelt mellom "klassikere", helt nye ting og science fiction/fantasy, og en og annen norsk roman innimellom. (Har en liste her, om noen skulle være interessert.) I tillegg leser jeg noe tegneserier.

Jeg leser det som interesserer meg der og da. Jeg kan godt lese kiosklitteratur, men da går det i feks. Isfolket (er det kiosk-litteratur?) og Livsarven, som jeg kjøper hver måned. Har man først begynt å følge med, må man jo se hva som skjer!

Nå leser jeg Stephen King - Everything's eventual. Prøver å lese mer engelsk. Boka jeg leste før denne var Harry Potter and the deathly hallows. Den neste boka jeg kommer til å leve er "Svermen", den tror jeg jeg tar på norsk, gitt.

Jeg leser ikke "kiosklitteratur" nå lenger, men jeg har gjort det - på videregående og side om side med litteraturstudier på universitetet. 🙂 Det var bare Margit Sandemo jeg leste. Jeg skammer meg verken over dette eller over å synes det er morsomt å bla gjennom Se & Hør. Ettersom jeg har lest veldig mye såkalt "tung" litteratur også, føler jeg at alibiet er i orden.

I år blir det nok noe mindre, men vanligvis leser jeg inntil 50 bøker i året. Det er kun skjønnlitteratur, og mest norsk og svensk. Minst halvparten er nok krim i en eller annen form, og ellers går det mye i nyere norske romaner. Som ekte nerd fører jeg en liste i Excel med bøkenes tittel, forfatter, sjanger, sidetall, terningkast og en kort omtale. 😮 For øvrig synes jeg det er mye bedre å lese såkalt kiosklitteratur enn å ikke lese i det hele tatt. Jeg har fulgt debatten om Frid Ingulstads (manglende) medlemskap i Forfatterforeningen med interesse.

Kunne forresten en snill modde legge inn en spørreundersøkelse her? :ber:

"Leser du kiosklitteratur? Med svaralternativene "Ja, ofte", "Ja, en gang iblant", "Veldig sjelden", "Har gjort det, men jeg har sluttet" og "Nei".

Iset skrev:

Jeg kan godt lese kiosklitteratur, men da går det i feks. Isfolket (er det kiosk-litteratur?) og Livsarven, som jeg kjøper hver måned.

Kiosklitteratur er bøker som ikke selges i bokhandler, bare i kiosker, og er vel en slags kombinert kvalitets- og genreinndeling. Grensen er temmelig flytende (og jeg tror den er enda mer flytende nå enn før), men Isfolket klassifiserer helt klart, mener jeg. (Jeg leser en del fantasy som man bare får i fantasybutikker og ikke i vanlige bokhandler, og det er innimellom uklart om det er fordi de er for dårlige eller bare fordi bokhandlene har så smalt utvalg i den genren.)

Iset skrev:

Jeg kan godt lese kiosklitteratur, men da går det i feks. Isfolket (er det kiosk-litteratur?)

Ja, det må vel være virkelig klassisk kiosklitteratur.

Elinblu skrev:

Kunne forresten en snill modde legge inn en spørreundersøkelse her? :ber:

"Leser du kiosklitteratur? Med svaralternativene "Ja, ofte", "Ja, en gang iblant", "Veldig sjelden", "Har gjort det, men jeg har sluttet" og "Nei".

Snill modde coming up.

Skilpadda skrev:

Snill modde coming up.

Jeg har lest min skjerv av typen kiosk-litteratur, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese mer.

Jeg syns forøvrig det er fantastisk at folk leser bøker, uansett hvilken type bøker de leser, og vil derfor ikke at noen skal skjems for at de leser kiosk-romaner. Jeg blir litt lei meg når jeg ser undersøkelser som dette, selv om det er fakta som kommer fram, for det gjør det veldig enkelt å bygge opp om fordommene om folk som leser denne type bøker.

Leser aldri kiosklitteratur. Leser mye ellers, men siden jeg kan tenke meg at det tar kortere tid å lese ei bok i den kategorien regner jeg med at det stemmer at en med lidenskap for kiosklitteratur leser flere bøker enn meg.

Skilpadda skrev:

Kiosklitteratur er bøker som ikke selges i bokhandler, bare i kiosker, og er vel en slags kombinert kvalitets- og genreinndeling. Grensen er temmelig flytende (og jeg tror den er enda mer flytende nå enn før), men Isfolket klassifiserer helt klart, mener jeg. (Jeg leser en del fantasy som man bare får i fantasybutikker og ikke i vanlige bokhandler, og det er innimellom uklart om det er fordi de er for dårlige eller bare fordi bokhandlene har så smalt utvalg i den genren.)

Man får da kjøpt både Isfolket og flere av de andre som regnes som "kiosklitteratur" i bohandler? :husker ikke:

Selv leser jeg masse. Både Sønnavind og Hannah synes jeg er morsomme serier, og jeg gleder meg til hver gang det kommer en ny bok. Grunnen til at jeg liker disse bøkene er vel at de handler om gamledager, hvordan folk levde da og så følger de en familie i deres utfordringer i hverdagen. Det er ikke akkurat tungt stoff, så en slik bok er lest i løpet av en og en halv time omtrent.

Jeg leser også masse annet. For tiden holder jeg på med Monsoon av Wilbur Smith på engelsk og Ringenes Herre.

Jeg er altlesende. Sluker det meste rått, og koser meg med en bok uansett sjanger. Nei, nå lyver jeg. Jeg er ikke så glad i å lese dikt ...

Jeg leser ikke kiosklitteratur. Det interesserer meg rett og slett ikke. Ble forsøkt vervet til å lese Isfolket som 19-åring, men det var ikke noe for meg.
(Det kunne jeg egentlig se ut fra omslaget, men prøvde meg vel på en halv bok). Jeg har ikke fordommer mot folk som måtte like sånne bøker, jeg syns bare de er utrolig lite givende for min egen del. Det fins jo så mange gode bøker.

(Også veldig mange som handler om hvordan folk levde i gamle dager!) 🙂

Fluke: Jeg synes heller ikke man skal skjemmes over hva slags underholdning man lar seg underholde av. Men jeg synes ikke det er noe galt eller trist i å påpeke statistiske sammenhenger. (Man kan sikkert også bekrefte en god del fordommer ved å se på hva slags folk som i størst grad leser tegneserier og science fiction. ) Det er ikke skammelig å lese kioskromaner eller se på TV, og heller ikke å ha lav utdannelse eller å ikke gå i teateret; det er ikke unaturlig at folk som liker én type enkel underholdning ofte liker andre typer også, men det er også nok av folk som liker både enkel og mer "avansert" litteratur (eller kunst eller musikk). (Men jeg mener ikke å si at det ikke finnes fordommer mot folk som leser slikt, for det gjør det jo.)

Nabojenta skrev:

Man får da kjøpt både Isfolket og flere av de andre som regnes som "kiosklitteratur" i bohandler? :husker ikke:

Ja, så vidt jeg husker var jeg stadig innom bokhandelen ved skolen og kjøpte de nyeste bøkene i Isfolket-serien. (Dette var rundt 1990 - vet ikke hva du mener med "før i tiden" i neste innlegg, Skilpadda. Det skal ikke utelukkes at bokhandelen i Lillestrøm hadde lavere kvalitetskrav enn andre. )

Nabojenta skrev:

Man får da kjøpt både Isfolket og flere av de andre som regnes som "kiosklitteratur" i bohandler? :husker ikke:

Det er mulig, jeg vet ikke. 🙂 Jeg trodde ikke man gjorde det før, men det kan godt hende jeg tar feil der også. Skillet mellom bokhandler og ikke-bokhandler er mindre skarpt enn før i tiden, det var litt derfor jeg mente skillet mellom "kiosklitteratur" og annen litteratur kanskje er mer flytende enn før. Men jeg holder fast ved at dersom "kiosklitteratur" skal brukes som en genre-/kvalitetsbeskrivelse, så faller Isfolket inn under den.

Jeg har lest "Isfolket", "Raija", "Livets døtre" og lignende serier. Så hvis det regnes som kiosklitteratur (noe jeg tror det gjør), så leser jeg det. Jeg leser mye og om bøkene lånes på biblioteket, kjøpes i butikk/kiosk eller i bokhandel betyr ikke så mye. Det som betyr noe er handlingen i bøkene. Det er klart at jeg har masse bøker som tar seg pent ut i bokhyllene hjemme, men jeg syns ikke det er flaut å kjøpe en pocetutgave av en bok jeg ønsker å lese.

Jeg er glad i å lese, leser mye selv og mye for ungene.

Ja av og til, men kan ikke si at det er hoved andelen av bøkene jeg leser (den meste kiosklitteraturen jeg kjøper finnes også i bokhandelen).

Nabojenta skrev:

Man får da kjøpt både Isfolket og flere av de andre som regnes som "kiosklitteratur" i bohandler? :husker ikke:

Joda, det stemmer. Derfor blir det kanskje feil å kalle det kiosklitteratur?

"Husmorporno" er vel en mer riktig betegnelse? 😀