Hva gjør man for å overleve høsten?

Jeg hater høsten.. Nesten så ille at jeg blir deprimert. Hva gjør dere for å komme gjennom i god behold? (jeg er glad i vinter og snø, så når den kommer er jeg redda)

Hva hater du med høsten?

Chanett skrev:

Hva hater du med høsten?

Mørket og kulda.

Man fokuserer på fargene, markens grøde, stearinlys, rødvin og langtidssurrede kjøttgryter, kantareller, viltkjøtt og gleden ved å bo i et land med årstider.

Få med deg så mye dagslys som mulig, kanskje? Prøv å komme deg ut midt på dagen (i lunsjpausen?) hvis været er OK, og særlig hvis det er sol. Kjøp deg et deilig ullsjal og en matchende lue, og ha på lune og varme klær ellers så du ikke rekker å begynne å fryse.

Reiser bort litt. Jeg liker ikke vinter heller, så det er lenge til livet blir levelig igjen.

Hva med sånn lysterapilampe?
Og ullklær. Sørge for at du ikke fryser.

Østlandshøsten er finfin, syns jeg, men om det er som den kan være enkelte år på Vestlandet, så er det jo helt grufullt. Vått, mørkt, endeløst.

For at det skal bli ikke alt for ille:
-sørg for at du får i deg det du skal av næringsstoffer. Du trenger mer d-vitaminer og mer omega 3 og mer av alt, egentlig. (Min mening. Det er vel bare d-vitaminer det finnes vitenskapelig belegg for)
- frisk luft! Hver eneste dag. Dagslys og luft i lungene. Ikke tenk at du skal trene, men at du skal ut. Hvis du ikke har gode klær, så skaff deg det. Finnes ofte mye på finn.
- gjør noe høstkos hver dag, tenn lys, spill et brettspill med kakao, tenn i peis.

Og før de andre vestlendingene blir fornærmet: dere har våren, en viss rettferdighet må det være i verden!

For meg hjelper det å ha noe å glede meg til. Venninnebesøk, en konsert, date med mannen eller lignede. Det beste er å skulle reise bort en tur, men det lar seg ikke alltid gjøre.

Polyanna skrev:

Og før de andre vestlendingene blir fornærmet: dere har våren, en viss rettferdighet må det være i verden!

Ja, hvis vi overlever så lenge som til våren. Jeg er like i tvil hvert år.

Jeg skjønner deg godt. Høsten kan i teorien være fin, jeg liker raslende løv og tørt og kaldt vær, men det er aldri (sjelden) sånn her. Høst er endeløst regn, gjørme, vind og sur kulde. Og når vinteren kommer, så fortsetter været i samme stilen. (Tørr og fin snøvinter liker jeg!)

Jeg har fulgt samtlige råd som kommer i denne tråden. Og jeg KAN se det koselige i peis, langtidskokte kjøttgryter, stearinlys og pledd. Men det hjelper ikke på den lammende og sprengende trøttheten som kommer sånn cirka når vi stiller klokka i oktober. Det er stappmørkt klokka halv fem, og klokka fem lurer jeg på når jeg kan gå og legge meg, og å kjøre til butikken klokka halv sju oppleves som midt på natten. Det er pyton. Og jeg teller ned til april.

Det går greit, det gjør det. Men jeg liker det ikke. Trøttheten overmanner meg totalt, og ja, jeg har prøvd lyslampe. Ingen endring.

Men når våren kommer, da blir livet helt annerledes. Og når man kan leve livet utendørs er det fantastisk! Sol er som balsam for sjelen.

Polyanna skrev:

Østlandshøsten er finfin, syns jeg, men om det er som den kan være enkelte år på Vestlandet, så er det jo helt grufullt. Vått, mørkt, endeløst.

For at det skal bli ikke alt for ille:
-sørg for at du får i deg det du skal av næringsstoffer. Du trenger mer d-vitaminer og mer omega 3 og mer av alt, egentlig. (Min mening. Det er vel bare d-vitaminer det finnes vitenskapelig belegg for) kan man bare begynne med d vitaminer og omega3??
- frisk luft! Hver eneste dag. Dagslys og luft i lungene. Ikke tenk at du skal trene, men at du skal ut. Hvis du ikke har gode klær, så skaff deg det. Finnes ofte mye på finn.
- gjør noe høstkos hver dag, tenn lys, spill et brettspill med kakao, tenn i peis.

kan man bare begynne med d vitaminer og omega 3??

Hyacinth skrev:

Sol er som balsam for sjelen.

Å kunne nyte sol hele året og sette oppriktig pris på den er noe av det aller beste med å ha vokst opp i Nord-Norge. Jeg vet hvor hinsides mørkt og dystert det kan være. Å kunne løfte hodet opp og få sol i ansiktet mot slutten av året - det er virkelig livgivende.

Det er jo tran, bare, (og diverse varianter av det) og det er vel ganske standard for oss her nord. 🙂

Jeg hadde det også sånn helt til jeg leste Zen and the art of running. For det er jo ikke sånn at det er noe galt med høsten eller været i seg selv. Det bare er. Det er tankene og holdningene våre til det som gjør det kjipt, eller hyggelig.

Det har tatt littegranne tid, men nå har jeg kommet dit hen at været plager meg veldig lite. Selv ikke når jeg må ut og sykle i pøsende regn. Gøy er det ikke alltid, men jeg blir heller ikke sur, og gleder meg heller til jeg kommer fram.

Enkeltpenkelt!



Neida... Det er jo ikke så enkelt som det høres ut som, men jeg tror ikke det skader å prøve å endre hvordan man tenker om enkelte ting.

Lille meg skrev:

Å kunne nyte sol hele året og sette oppriktig pris på den er noe av det aller beste med å ha vokst opp i Nord-Norge. Jeg vet hvor hinsides mørkt og dystert det kan være. Å kunne løfte hodet opp og få sol i ansiktet mot slutten av året - det er virkelig livgivende.

Det tror jeg på. Jeg mener av hele mitt hjerte at jeg setter oppriktig pris på hver eneste solstråle jeg kan få.

Jeg er egentlig enig, frukt. Men jeg opplever at trøttheten min, som er det aller verste, i stor grad handler om noe fysisk. Jeg er så trøtt at det sprenger i hodet. Det varer ikke hele vinteren, det varierer, men en del uker. Og lyslamoe virker ikke.

Trøtthet er jeg enig i at er slitsomt, ja.
Jeg er som regel fryktelig trøtt selv for tiden, men jeg tror det skyldes mer at jeg har travle dager på grunn av praksis.
Lyslampe har jeg, men bruker sjelden. Jeg vil da vel ikke ha det skarpe lyset i trynet om morran!

D-vitamin nivå er lurt å sjekke.