Spinoff likestilling osv - hvem gjør hva hjemme?

Inspirert av tråden om deltidsarbeid - hvordan fordeler dere arbeidet på hjemmebane? Og er dere fornøyd? Da tenker jeg på husarbeid, vedlikehold, bil, barn, syke foreldre, venner osv.

Vi er ganske så lite flinke begge to - her flyter det, og ingen bryr seg.
Neida - vi bytter på det meste. Den ene gangen støvsuger sambo, han vasker badet eller vasker klær (dvs det er det nesten alltid han som gjør), en annen gang er det meg. Den som har ork og overskudd gjør det som trengs der og da.
Han passer unger like mye som meg, når han først har fri ja - og han har dem med seg på planleggingsdager f.eks.
Jeg lager mest mat, mens han rydder kjøkkenet etterpå. Han har ansvar for det meste ute, dvs. ungenes utstyr som sykler, ski osv, og bilen.
Jeg gjør litt mer spesifikke ting som stryking av klær, vasker tøy som er litt...sensibelt osv.
Han er kort sagt like flink som meg, eller like lite flink kanskje

Tja, jeg holder huset i orden, støvsuger, rydder, vasker, skifter på senger, setter opp handleliste (begge handler), vasker klær og har styring på guttas ting. Mannen vasker badene og går ut med søpla. Og ordner bil, sykler og klipper plenen.

Altså jeg kunne gjort mer ute etc, men når han har lagra det meste av verktøy hos svigermor så får det bli sånn. Regner med det blir litt mer orden når vi får flytta

kristine skrev:

Inspirert av tråden om deltidsarbeid - hvordan fordeler dere arbeidet på hjemmebane? Og er dere fornøyd? Da tenker jeg på husarbeid, vedlikehold, bil, barn, syke foreldre, venner osv.

Husarbeid: Likt, eller han gjør nok litt mer enn meg
Vedlikehold: Mannen gjør mer enn meg, jeg gjør det jeg klarer
Bil: Verkstedmannen fikser mest, mannen litt, jeg ekstremt lite
Barn: Vi deler ganske likt
Syke foreldre: Hæ? Ingen av oss har arbeid med syke foreldre - de klarer seg selv.
Venner: Vi har ikke særlig mye arbeid med vennene våre.

Og ja, jeg er fornøyd.

007 skrev:

Syke foreldre: Hæ? Ingen av oss har arbeid med syke foreldre - de klarer seg selv.
Venner: Vi har ikke særlig mye arbeid med vennene våre.

Og ja, jeg er fornøyd.

Jeg mente barnas venner - det er jo ofte en del organisering/henting og bringing/bursdager osv når barna er små.

Syke foreldre var jo noe som kom opp i den andre tråden som en typisk "kvinneoppgave", det var derfor jeg tok det med.

Mannen har en jobb (eller egentlig flere jobber) som gjør at han er svært lite hjemme. Så da blir det naturlig nok sånn at jeg gjør det meste...

Om jeg liker det? Nope...
Men det er nå disse pengene som vi er så avhengig av da...
(nå skal det nevnes at han holder på å avvikle den ene bedriften som stjeler mye tid uten at det blir særlig penger av det)
Jeg er evig optimist, og håper dette skal rette seg...

(og hvis noen lurte, så er jeg i nesten full jobb jeg også...)


---------------------------------
Edit: Ser at dette kan oppfattes som et "sutre-innlegg", og det var ikke meninga...

Vi deler likt på husarbeid stort sett. Han tar oppvasken hver dag, jeg lager mer middag enn han. Vi deler på klesvask, husvask (har stort sett vaskehjelp). Utendørs er han mye flinkere enn meg, til gjengjeld holder jeg styr på det meste av klær, klesskap, klesinnkjøp osv. Han tar minst sin skjerv av arbeidet med barna, men kjøringer hit og dit er mest meg siden han pendler og er borte 3 dager i uka. Og det er de dagene det er mest aktiviteter på.

Noe som jeg er misfornøyd med er ansvaret for organisering av jul og gavenhandling sånn generelt. Det er dessverre jeg som handler alle julegavene, med unntak av 1-2 stk kanskje. Og det er jeg som har oversikt over det meste i forhold til jul. Jeg arbeider med å få han til å ta ansvaret for noen av oppgavene, dvs både å planlegge og utføre oppgaven. Det er sånn passelig vellykket, men jeg gir meg ikke. Jeg nekter å gå hele desember med stressnakke fordi det er altfor mye å tenke på både på jobb og hjemme, han får ta ansvaret for noe han også.

Jeg er ikke fornøyd, nei, skulle gjerne gjort mye mer!

Vi har takk og lov en engel som kommer en gang i uka og vasker for oss.

Ellers tar gubben seg stort sett av matlaging og inn-utplukking av oppvaskmaskin.
Jeg tar alt av klesvask.
Sengetøyskift er tunge greier, så det gjør vi som regel sammen.
Plenklipping gjør vi ca 50-50 - alt etter hvem som får ånden over seg når gresset blir langt nok.
Bilene - verksted gjør alt og hjulene blir skiftet på dekkhotell.
Handling er det stort sett jeg som gjør, i og med at jeg jobber redusert og har best tid til det.
Pakking om vi skal på tur - jeg tar meg av meg sjøl og gutta, gubben pakker til seg selv. Gubben kan pakke til guttene om jeg setter en pistol mot panna hans.
Plandager er det stort sett jeg som tar, i og med at det faller på dager jeg har fri, men han er hjemme om plandager krasjer med plandag på min jobb.
Foreldremøter - jeg tar barnehagen, han tar skolen. Legetimer/sykehusbesøk etc - vi forsøker legge legetimer til mine fridager, innlegelser på sykehus er det stort sett jeg som tar meg av, i og med at gubben kan flexe på jobben, og slik sørge for å få Storebror avgårde til skole, og ta ham i mot hjemme etter skoletid.

Hos oss er det forresten sånn at jeg tar mesteparten av vaskinga, mannen er borte man-fre, så vi prøver å unngå å bruke tid på det når han er hjemme. Men han vasker jo leiligheten. Jeg organiserer også alt som har med barna å gjøre, men siden det er jeg som har mest kontakt med skole/barnehage og venners foreldre er jo det naturlig. Mannen vasker badet. Han klipper gresset, jeg skrur sammen alt som er fra IKEA.

Han vasker bil, jeg skifter dekk og fyller på olje (og tar den på verksted siden jeg kjenner en som jobber der og jeg får rabatt). Jeg måker snø (snøfreser), og han tar pirkearbeid som trappa. Har ikke syke foreldre, men en syk bestemor, og det er som regel jeg som drar dit.

Jeg er fornøyd, men hvis han var hjemme hele uka måtte han gjort mer hjemme.

Jeg gjør alt.

Levere/hente barn: Jeg leverer som regel, mannen henter. Noen dager bytter vi, noen dager gjør en begge deler.

Husarbeid: Relativt likt fordelt mellom begge to.

Arbeid ellers i huset: Vi deler på. Han gjør nok noe mer enn meg.

Bilen: Han har ansvaret all den tid han "må" ha bilen til jobb hver dag og jeg sykler/går.

Annen oppfølging av barna: han er med på en del foreldresamtaler osv., jeg er med på nesten alle (ja, yrkesskadet og liker å være med). Jeg følger stort sett opp fritidsaktivitetene, all den tid jeg stort sett finner meg et sosialt miljø med de andre foreldrene.

Jeg tror ikke jeg kan klage over at jeg gjør så veldig mye mer enn han. Begge jobber 100 %, han litt mer enn meg, men det tar han hjemme/tidlig på morgenen.

Vi gjør like mye av det som må gjøre i ett hjem med barn vist en ser på det i prosenter. Men vi fordeler utifra hva vi er flink til/liker best å gjøre. Slik som jeg har ikke noe i mot og ta klesvasken, da har mannen ansvar for vasking og rydding av bad og oppvaskemaskinen.

Når den ene av oss steller barna og leser for de, tar den andre en rydde rundt, slik at vi slipper det når barna er kommet i seng. På denne måten føler vi at vi får gjort litt mer på denne tiden.

Akkurat nå føles det som om jeg gjør alt

Men i virkeligheten tar han kanskje oppvaska innimellom og går ut med søpla. Han mekker derimot på bilen og inntil i sommer var plenen hans domene. Nå klipper jeg plenen også

kristine skrev:

Inspirert av tråden om deltidsarbeid - hvordan fordeler dere arbeidet på hjemmebane? Og er dere fornøyd? Da tenker jeg på husarbeid, vedlikehold, bil, barn, syke foreldre, venner osv.

Jeg gjør mer husarbeid, lager mer mat, handler mer tøy til ungen og har oversikten over barnehagestarter og helsestasjonstimer og vennebarns bursdager og slikt. Hun vasker badet, har ansvar for bilen, pumper sykkeldekk og monterer flere IKEA-møbler. Den syke forelderen er hennes, og dermed selvfølgelig hennes ansvar. Jeg skriver julekortene.

Godt fornøyde, sånn bortsett fra det med hvem som skal vaske badet. Jeg vinner.

:kvinneundertrykt:

Husarbeid: Han gjør klart mest. Jeg lager mer mat (og planlegger den), men han gjør mer av alt annet.
Vedlikehold: Hva er det?
Bil: Ja, den står finfint i garasjen, den. (Det ørlille vi gjør av bilstell er det han som gjør, han har lappen og ikke jeg.)
Barn: Likt.
Syke foreldre har vi ikke.
Barnas-venner-logistikk: Faller mer på ham enn meg, siden jeg ikke har lappen, men det er ikke så mye av det.

Er jeg fornøyd? Ja, absolutt. Litt beskjemmet over min egen innsats iblant.

Vi deler omtrent likt. Skeivfordelingen går på matlaging og hagearbeid. Jeg lager som oftest middag, mens han tar seg av plenklipping og sånt.

kristine skrev:

Jeg mente barnas venner - det er jo ofte en del organisering/henting og bringing/bursdager osv når barna er små.

Åh.
Han kjører og henter mer enn meg, jeg hater småkjøring.

Han handler inn mat, rydder sporadisk på kjøkkenet, lager matpakke til ungene, steller hagen.

Jeg rydder for det meste på kjøkkenet, vasker klær, henger opp klær, bretter sammen og legger på plass i skapene, skifter på sengene, støvsuger stuanår der er nødvendig, dusjer ungene, har oversikt over barnas aktiviteter osv.

Begge lager mat, som oftest er det jeg fordi jeg kommer hjem først, men i helgene er det alltid han som lager middagen.

Vi har vaskehjelp en gang i uka, så da slipper jeg å støvsuge og vaske hele huset alene. 😮

Jeg: Stort sett hovedansvar for å levere/hente unger, vaske klær, skifte sengetøy, lage middag på hverdagene.
Han: Ansvar for støvsuging og vasking av golv, hagearbeid, verktøysarbeid.
Begge: Vasker toaletter, rydder, steller unger, lager mat i helgene.

Det var det jeg kom på i farten.