Åndelighet og personlig erfaring

Jeg synes ofte jeg leser om folk som ikke tror på annet mellom himmel og jord, enn det som kan vitenskapelig bevises og måles, men som opplever noe uforklarlig og dermed blir usikker på sitt standpunkt.

FP er vel ikke akkuratt kjent for å omfavne den alternative/åndelige verden så mitt spørsmål er om dere som hardnakket avviser idéen om at noe slikt eksisterer, har opplevd noe uforklarlig selv, og evt hvilken forklaring dere har på det?

Hadde jeg opplevd noe uforklarlig hadde jeg vel ikke hatt noen forklaring?

alfaCharlie skrev:

Hadde jeg opplevd noe uforklarlig hadde jeg vel ikke hatt noen forklaring?

Joda. Det har både de troende og de ikke-troende.

Ånder, energi, hallusinasjon, for mye rødvin osv..

Jeg tror på mer enn det som kan vitenskapelig bevises.
Nettopp fordi vitenskapen endres hele tiden, nye funn oppdages...
Blir naivt å tro at det kun kan stemme det som er vitenskapelig bevist!
Vi har ikke utviklet alle mulige instrumenter...det finnes mer, og vi kommer til å utvikle mer, og da oppdager vi mer

Pio skrev:

Joda. Det har både de troende og de ikke-troende.

Ånder, energi, hallusinasjon, for mye rødvin osv..

Neida. Hadde jeg opplevd noe som jeg mente var uforklarlig HADDE jeg ikke kunnet forklare det. Det ligger i "u"'en i uforklarlig.
Og nei,jeg har ikke opplevd noe uforklarlig. Da gjenstår jo spørsmålet om det er forklaringsevnen min som er god, eller om jeg ikke er så åpen for "andre ting mellom himmel og jord".

alfaCharlie skrev:

Neida. Hadde jeg opplevd noe som jeg mente var uforklarlig HADDE jeg ikke kunnet forklare det. Det ligger i "u"'en i uforklarlig.
Og nei,jeg har ikke opplevd noe uforklarlig. Da gjenstår jo spørsmålet om det er forklaringsevnen min som er god, eller om jeg ikke er så åpen for "andre ting mellom himmel og jord".

Du har nok bare ikke opplevd noe så merkelig at du ikke har klart å forklare det enda. God fantasi?

Pio skrev:

Du har nok bare ikke opplevd noe så merkelig at du ikke har klart å forklare det enda. God fantasi?

...eller så er det rett og slett ikke så mange ting det ikke går an å forklare. 😉

alfaCharlie skrev:

...eller så er det rett og slett ikke så mange ting det ikke går an å forklare. 😉

Johoho...😎

Jeg hadde tenkt jeg skulle skrive et dypt og åndelig svar i denne tråden, men jeg blir så satt ut av avataren til Pio at jeg gir opp. Den er uforklarlig og jeg hevder hardnakket at slike menn ikke eksisterer.

Embs skrev:

Jeg hadde tenkt jeg skulle skrive et dypt og åndelig svar i denne tråden, men jeg blir så satt ut av avataren til Pio at jeg gir opp. Den er uforklarlig og jeg hevder hardnakket at slike menn ikke eksisterer.

😱 Her lukter det fordommer...

Pio skrev:

😱 Her lukter det fordommer...

Ja, mot ikke akkurat überlekre menn som viser tissefanten sin på pc'n min uten at jeg har bedt om det. Eller noe sånt...

Men det ser ut som de er godt forlikte (som faren min sier), og det kan man jo bare glede seg over.

Embs skrev:

Ja, mot ikke akkurat überlekre menn som viser tissefanten sin på pc'n min uten at jeg har bedt om det. Eller noe sånt...

Men det ser ut som de er godt forlikte (som faren min sier), og det kan man jo bare glede seg over.

Jeg synes de ser litt åndelige ut der de sitter. Kanskje de gruppe-mediterer?

Pio skrev:

Jeg synes de ser litt åndelige ut der de sitter. Kanskje de gruppe-mediterer?

Nei og nei, nå fjaset jeg bort den fine, åndelige tråden din. Men ikke glem at det er din egen skyld!

Ja, har hatt lyst til å si noe om avataren til Pio jeg også. Det er nok et par kjernekarer.

Jeg har ikke opplevd så mye som er "uforklarlig", jeg har hatt en god del lukthallusinasjoner (og jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke har hatt noen synlige eller hørbare hallusinasjoner!) og noen svake deja vu. Det er vel åpnenbart hva jeg forklarer dette som i og med at jeg kaller det for hallusinasjoner og deja vu.

Det nærmeste jeg kommer noe uforklarlig er et par episoder med småfolket som har lånt av lekene til Storebror noen uker, for så å putte dem pent tilbake på plass etter en stund.

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare, men jeg har opplevd ganske masse merkeligt de siste årene, og det forklarer jeg med det som det er, spøkelser, ånder, hjelpere m.m. Lett som ett spett!

Jeg har opplevd endel ja, men noen forklaring på det har jeg ikke... Eller, min eneste forklaring er vel at jo; jeg tror det finnes mye mer mellom himmel og jord, enn jeg tidligere har vært villig til å åpne øynene for...

Jeg har vel i løpet av de to siste årene blitt mer og mer troende. Jeg ble kjent med et fantastisk menneske som er troende, og hun driver med healing og slike ting, og hun har lært med masse. En ting er at hun har fått meg til å innse at jeg selv faktisk tror, og en ting er at hun har lært meg å åpne opp for at jeg faktisk selv også kan åpne opp og være mottakelig for ting. Hun har fjernet div sperrer hos meg, og det er både spennende og artig!

Jeg tror at noen mennesker er utstyrt med en intuisjon som er sterkere enn hos mange andre.
Jeg selv har en sterk intuisjon og det er heller sjelden at den følelsen ikke stemmer med virkeligheten.
Når jeg møter andre mennesker, kjente eller ukjente får jeg ofte en veldig sterk følelse av hvordan denne personen har det.
Jeg kan lett fange opp stemninger i et rom osv.
Jeg er ikke spesielt åndelig av meg, men synes det er et fasinerende tema.

Obelix skrev:

Jeg tror at noen mennesker er utstyrt med en intuisjon som er sterkere enn hos mange andre.

Og jeg tror at de aller aller fleste av oss har dette i oss, men at de færreste av oss tør å se det i øynene... Vi stenger det ute, og legger lokk på egne evner. Dels fordi det er skremmende, og dels fordi at vi blir sett på som rare om vi åpner opp og lever etter våre evner.

Tja. Jeg tenker at så lenge noe virker så er det greit at jeg ikke skjønner alt. Jeg har gått både til fotsone og healing, på grunn av milde trusler og smarte incentiver fra familiemedlemmer. Her opplevde jeg tildels dramatiske endringer. Første healingopplevelse sendte meg fra haltende bekkensmerter til en mamma som kunne løpe ved siden av sykkelen, på 15 minutt. Da bryr jeg med relativt lite om hvorfor, men er bare lykkelig.

Med andre ord, jeg har hatt noen personlige opplevelser, jeg er ikke blitt direkte åndelig men er åpen for å utforske muligheter. Samtidig synes jeg det er lurt å huske på at det kan være svindlere og sjarlataner både blant leger, tannleger og i mer åndelige profesjoner. Det er smart å bruke referanser og egen vurderingsevne i alle livets situasjoner.