Jenta di er vitterligen stor sammenliknet med snart-6-åringen min ... Selv var jeg blant de største på trinnet de første årene på skolen, og jeg følte meg vel egentlig litt stor og klumpete (selv om jeg ikke var det). Plutselig en dag i 6. trinn oppdaget jeg at alle de andre jentene hadde vokst forbi meg og vel så det, og jeg endte opp med å bli knapt 160 cm. På videregående var jeg mest sammen med to jenter som begge var godt over 180 cm. Det var noe jeg aldri tenkte over, i mitt hode var vi like høye.
Min svigermor har motsatt erfaring. Hun og tvillingsøsteren var visstnok småvokste som barn. Hun forteller at de fikk med seg brev hjem etter hver gang de hadde vært hos skolelegen hvor det stod "barnet er underernært". (Dette er for lenge siden.)
Jenta mi har aldri hatt fokus på at hun er så lita, men hun vet det nok. Jeg ville bare forklart det med genetikk dersom hun lurte, og ellers bare hatt et generelt fokus på sunn og næringsrik mat. Kanskje ville jeg kommentert i perioder hvor jeg ser at hun spiser bedre enn ellers, at hun kanskje er inne i en vokseperiode hvor kroppen hennes trenger mye mat.
Jenta mi er såpass lita at jeg nesten har begynt å fundere på om jeg skal bli litt bekymret eller ikke.