Er det mulig å bli a-menneske, og er det verdt å prøve?

Jeg er A-menneske om morningen og B-menneske om kvelden.
Jeg er tidlig oppe slev om jeg ikke må, og min mann sier at jeg spretter opp. .
Mine beste arbeidstimer er før de andre står opp eller etter klokken åtte om kvelden.
Jeg er blitt litt flinkere til å legge meg, men bare litt.

Jeg er 42 år, og når jeg ikke har klart å bli et A-menneske til nå, etter å ha måttet stå opp tidlig alle hverdager siden jeg begynte på skolen da jeg var sju år, så kommer jeg neppe til å bli det noen gang.

Det går an å jobbe med døgnrytme, sjølv om det ikkje går an å forandre det ein foretrekk. Ein må jo ofte det, for å fungere i jobb og slikt. For meg er det å legge seg og stå opp til fast tid samt ikkje sove på dagen veldig viktig. Eg strever med søvn, og når ein jobber med rytmen vil ein vere trøtt på dagen ein periode, men mi erfaring er at det må ein halde ut. Og så går det seg til.

Jeg blir nok aldri et A-menneske. Jeg liker sene kvelder, og hater tidlige morgener. Er lettere når ungene er hjemme, men er jeg alene, sover jeg lenge når jeg kan.

Jeg er B-menneske og jeg har en ok døgnrytme nå. Jeg våkner f.eks halv ni-ni i helgene. Det er ganske tidlig. Legger meg før 24 også. Hvis jeg ikke hadde måttet, så hadde døgnrytmen sklidd ut.

Tjorven skrev:

Han er egentlig skikkelig b-menneske. Men nå står han faktisk opp relativt tidlig (kl 06.15) og han kommer seg ganske tidlig på jobb. .

Jeg ville vel definert 06.15 som tidlig og ikke relativt tidlig :trøtt:

Jeg tenker alltid at det er kjeeeempeeedeilig å være oppe om morgenen og bestemmer meg for at NÅ skal jeg også bli en sånn!", men det betyr jo at kvelden forsvinner, og det er ikke verdt det.

Har lagt meg på gyllen middelvei, er oppe sent og står opp tidlig.

(Anbefales ikke.)

Det er sikkert ytterpunkter her, men jeg er også trøtt og sløv om morgenen, så jeg vil ikke kalle meg noe A-menneske - den første timen på jobb eller hjemme vil jeg helst ha minst mulig STYR OG STØY selv om jeg klarer å fungere, så går rett og slett kroppen og hjernen litt på lavgir. Jeg kvikner til. 🙂

Men jeg får til å ha en fin og normal døgnrytme likevel syns jeg, i seng ca 23-2330 og opp ca 07. Da blir jeg nesten alltid trøtt på kvelden til samme tid.

Jeg har i mange år forsøkt kraftig å bli a-menneske. Jeg har gitt opp.

frukt skrev:

Jah, det lurer jeg på.
Jeg er altså ikke noen morgenfugl! Jeg sover jo sjelden bra, eller nok, men selv etter en god natts søvn føler jeg meg ikke akkurat opplagt før utpå ettermiddagen. Om kvelden er jeg skikkelig opplagt!
Det er jo ikke særlig praktisk i dagens samfunn, med mindre man jobber sent så klart, og heller ikke når man ungene er morgenfugler.

Jeg tror man nok ofte er programmert til det ene eller det andre, men at alle kan lære seg å stå opp i "normal" tid, slik at man kan håndtere en jobb. Jeg er slik som du beskriver i helgene, men i uka, hvor jeg har en rutine, står opp og får satt i gang kroppen og hodet så er jeg våken når jeg går på jobb. Jeg har selvsagt dager der jeg har sovet for lite eller for dårlig og jeg er sløv mye lengre, men det er ikke normaltilstanden.

For min del som er alene med to barn hadde det definitivt vært verdt det å slippe å være trøtt og gretten om morgenen. I tillegg så liker jeg egentlig morgener godt.

Det er da noen her som har fått det til, helt eller delvis, så da kan det jo hende jeg kan få det til. Lettere om man er motivert for det tipper jeg, og det er jeg.

Jeg er B menneske og har alltid trivdes best på kveld og natt.

Men det har ungene tatt knekken på.

Jeg er seng rundt 22-23, og da er jeg kjempetrøtt. Oppe mellom 05-06.30. Hverdag som helg, hele året rundt.
Og oppe 2-3 ganger pr natt. (jeg tror sist jeg sov en sammenhengende natt var før jeg ble gravid med Storebror. )

Serafin skrev:

Jeg er B menneske og har alltid trivdes best på kveld og natt.

Men det har ungene tatt knekken på.

Jeg er seng rundt 22-23, og da er jeg kjempetrøtt. Oppe mellom 05-06.30. Hverdag som helg, hele året rundt.
Og oppe 2-3 ganger pr natt. (jeg tror sist jeg sov en sammenhengende natt var før jeg ble gravid med Storebror. )

Hersens unger!

Neida!

Jeg har alltid vært en A.
KLart at jeg hadde en periode da jeg var tenåring hvor jeg sov men aldri utover dagen sånn som jeg hører kompiser av eldstemann gjør.
Særlig eldstemann her er også tidlig oppe selv om han legger seg sent.

Det gjør meg null og niks å stå opp tidlig. Jeg spretter opp når klokkeradioen klikker på, som oftest. Jeg er mye våken om natta så i dag var jeg spesielt glad til for å stå opp. 🙁

Jeg har ofte tenkt at når gutta er ute av huset så kan jeg likegjerne ta på meg en avisbudrute før jobben.

Helt umulig for meg, tross 9 år med barn som spretter opp før 7.30 og før det mange år med studier med lesestart kl 8.30 og jobb som startet kl 07.
Mine foreldre sier de aldri kan huske at jeg våknet før dem som barn. Jeg husker selv at pappa pleide å vekke med 8.30 på lørdager.

Jeg har delvis snudd. Jeg var mer B som student, men etter barn nummer to har jeg blitt vridd mot A. Det gikk liksom ikke å sove lenge når eldste skulle i barnehagen og yngste våknet samtidig. Det som har påvirket meg mest er nok at de yngste barna vi har boende hos oss nå uansett våkner seinest 7.30 i helgene.

Det hjelper å måtte opp til samme tid hver eneste dag i noen måneder. Type opp 7.00 daglig hverdag som helg. Helst fordi noen andre krever noe av deg, slik at du ikke kan sove videre. Samtidig må du ha selvdisiplin til å legge deg i tide. Det er jo verdt et forsøk å forsøke å snu døgnet litt mot A.

Kaprifol skrev:

Jeg har delvis snudd. Jeg var mer B som student, men etter barn nummer to har jeg blitt vridd mot A. Det gikk liksom ikke å sove lenge når eldste skulle i barnehagen og yngste våknet samtidig. Det som har påvirket meg mest er nok at de yngste barna vi har boende hos oss nå uansett våkner seinest 7.30 i helgene.

Det hjelper å måtte opp til samme tid hver eneste dag i noen måneder. Type opp 7.00 daglig hverdag som helg. Helst fordi noen andre krever noe av deg, slik at du ikke kan sove videre. Samtidig må du ha selvdisiplin til å legge deg i tide. Det er jo verdt et forsøk å forsøke å snu døgnet litt mot A.

Det er det siste der som er mitt problem. Jeg kommer meg alltids opp om morgenen, hvis jeg går inn for det. Legge meg tidlig derimot ...

Lille*My skrev:

Det er det siste der som er mitt problem. Jeg kommer meg alltids opp om morgenen, hvis jeg går inn for det. Legge meg tidlig derimot ...

Jeg sleit lenge med det punktet. Det som hjalp var å flytte sammen med en mann som var interessert i å justere døgnet på samme måte. Det hjelper også å ha en man ønsker å legge seg sammen med. 😛

Jeg er inngrodd B- menneske, og har i alle år hatet å måtte stå opp tidlig når ungene har våknet før fuglene fiser. Tanken på alle morgener som har startet kl 05 med et brak får meg nesten til å grine. Jeg tror den naturlige rytmen min er natt 0230-10.30.

Imidlertid har jeg funnet ut at jeg har mine beste arbeidstimer tidlig på morgenen, så jeg har fått en vane med å stå opp 0545 på ukedagene for å jobbe. Det er fortsatt vanskelig å komme seg i seng på kvelden, men det at jeg stort sett ikke sitter og jobber på kvelden lenger gjør at jeg stort sett er Ilseng før midnatt, iallfall.

Men B-menneske er jeg åkkesom. Ungene står opp selv i helgene (for et paradigmeskifte ) og da sover jeg glatt til kl 10 både lørdag og søndag. Kunne gjerne sovet lengre også. Jeg har mao ikke blitt en A, bare tvunget meg selv inn i en vane fordi gevinsten er så stor for meg.

Jeg er et innbarket B- menneske. Jeg elsker å være sent oppe om kvelden (les: natta) og stå opp sent. Men nå når jeg jobber så MÅ jeg opp om morgenen...men kommer jeg meg i seng før midnatt? Å nei da!!