Jeg pleier å snakke med de som kommer og henter frøkna. Litt sånn alvor-fleip. Ber de kjøre som folk og huske at de har med seg dyrbar last.
Frøkna sier selv at hun ikke tolererer fjas i bil, og sier ifra om hun ikke er komfortabel. De har akkurat hatt besøk av Trygg trafikk på skolen, de har en "Si fra" kampanje som går på akkurat det. At det skal være greit å si fra.
Just nu sendte jeg melding om alt var bra, og om hun visste sånn ca når hun kom hjem, så vi vet når vi skal begynne å bekymre oss. Med en "blunkesmilefjes" bak. Det er alvor i det, men jeg er også fleipete og åpen på at jeg synes det er vanskelig å gi slipp. Men jeg har ei sterk frøken som tør å si fra heldigvis. Hun skjønner at jeg er bekymret og synes det er vanskelig å gi slipp. Vi snakker endel om det. Jeg blir flinkere og flinkere.
Nå i kveld er hun ute med en liten gjeng. Sjaføren har hatt lappen noen timer, og det har snødd heftig i noen dager. Det er lov til å være bittelitt bekymret da vel? :sparker: