Når barnas venner får lappen

pøbelsara skrev:

Greit nok med mitt-hus-mine-regler-tilnærming - hvis man mener det er en god måte å omgås voksne unger på. Men det kan hende at voksne 18-åringer ikke synes det er så veldig kult at mammaen deres ringer til mammaen til vennene. Og det synes jeg man skal respektere - og kanskje reflektere litt over hvordan man behandler sine voksne barn.

pøbelsara skrev:

Greit nok med mitt-hus-mine-regler-tilnærming - hvis man mener det er en god måte å omgås voksne unger på. Men det kan hende at voksne 18-åringer ikke synes det er så veldig kult at mammaen deres ringer til mammaen til vennene. Og det synes jeg man skal respektere - og kanskje reflektere litt over hvordan man behandler sine voksne barn.

j

For meg er det naturlig å slippe opp kontrollen på mange områder lenge før attenårsdagen, med mindre det er ekstreme tilstander som krever at vi ikke kan gi tenåringen selvstendig ansvar.

Bokormen skrev:

For meg er det naturlig å slippe opp kontrollen på mange områder lenge før attenårsdagen, med mindre det er ekstreme tilstander som krever at vi ikke kan gi tenåringen selvstendig ansvar.

Jeg pustet lettet ut da min eldste fylte atten, for da kunne jeg endelig slippe taket på flere områder der jeg hadde ønsket å slippe taket lenge. Ikke fordi jeg ville fraskrive meg ansvar, men fordi det bare føltes feil.

Charlie skrev:

Myndig, schmyndig. Hvorfor kan man ikke ringe moren til en kamerat bare fordi de er 18 år så lenge de bor hjemme? I jobbsammenheng er myndighetsgrensen aboslutt ifht taushetsplikt og fullmakt osv. , men privat er ikke det avgjørende for meg.

Nå er vi ikke i nærheten av myndighetsalder enda, men det er helt klinkende klart at bor du i mitt hus, er det mine regler som gjelder. Liker du ikke det, står du helt fritt til å flytte når du blir 18. De reglene gjelder i min bil, også.

Klart du kan ringe, men tror ikke du må ha forventninger til at det blir tatt til etterretning.
Vi må jo gå utfra at de kjører hensynsfullt og har moralen med seg i utgangspunktet.
Tror ikke det spiller noen som helst rolle på kjøringen om en mor ringer å sier fra hvordan hun forventer en skal kjøre. 😉
Klart det er du som setter reglene når de bor hjemme, men man kaster ikke ut en 18 åring fordi om han bryter en regel hjemme. Man får vel som oftest noen sjanser. 😉
Det kan kan komme en rusa idiot i motsatt kjørebane, man har ingen garantier dessverre. Man får krysse fingrene og håpe det går bra.

Da har jeg snakket med han, om fart og belte... Han ringte i sted og fortalte han var kommet frem. Da kan jeg slappe litt av frem til han drar hjem søndag:)

-ea- skrev:

Det Divine og Bokormen sier. :btdt:

Hva betyr btdt?

Jeg tviler på at jeg hadde ringt foreldre til myndige venner av barna, med mindre jeg visste at noe var galt. Men jeg hadde repetert samtalen "fart dreper og husk å si fra". På mine virker det som om terskelen for å si fra er lavere enn den var for meg i den alderen.

Strå skrev:

Hva betyr btdt?

.

Been there, done that.

Jeg pleier å snakke med de som kommer og henter frøkna. Litt sånn alvor-fleip. Ber de kjøre som folk og huske at de har med seg dyrbar last.

Frøkna sier selv at hun ikke tolererer fjas i bil, og sier ifra om hun ikke er komfortabel. De har akkurat hatt besøk av Trygg trafikk på skolen, de har en "Si fra" kampanje som går på akkurat det. At det skal være greit å si fra.

Just nu sendte jeg melding om alt var bra, og om hun visste sånn ca når hun kom hjem, så vi vet når vi skal begynne å bekymre oss. Med en "blunkesmilefjes" bak. Det er alvor i det, men jeg er også fleipete og åpen på at jeg synes det er vanskelig å gi slipp. Men jeg har ei sterk frøken som tør å si fra heldigvis. Hun skjønner at jeg er bekymret og synes det er vanskelig å gi slipp. Vi snakker endel om det. Jeg blir flinkere og flinkere.

Nå i kveld er hun ute med en liten gjeng. Sjaføren har hatt lappen noen timer, og det har snødd heftig i noen dager. Det er lov til å være bittelitt bekymret da vel? :sparker:

Kjenner jeg gruer meg litt til dette. Det er heldigvis flere år til enda.

Jeg gruer meg også. Unge gutter ligger dessverre høyt oppe på ulykkesstatistikken ift bilulykker, og jeg gruer meg til at døtrene skal sitte på også, kanskje med gutter som er 1-2 år eldre etc. Jeg vet man bare må slippe, men skjønner det er vanskelig.

Tror det er mye mer normalt blant de unge i dag å si fra til hverandre.
Jeg har en sønn som elsker alt som går fort, men selv han sier i fra.
En kompis nekter han å sitte på med. (Når han er full er han ikke like pirkete, da er han mere opptatt av å komme hjem)

Nessie, du må sørge for at jentene kjører selv. Der tenker jeg at vi mødre har et ansvar for å være gode rollemodeller, m.a.o. ta rattet selv og ikke bare være passasjer når mannen er med på biltur.

Og det -ea- sa, jentene må få lappen og kjøre selv. Mellomste er ferdig, Eldste holder på, mens hankjønnet, yngste altså, hverken vil lære bilkjøring eller bruker noe annet enn kollektivt. Noe som kan fungere helt fint så lenge han bor i Stor-Osloområdet.

-ea- skrev:

Nessie, du må sørge for at jentene kjører selv. Der tenker jeg at vi mødre har et ansvar for å være gode rollemodeller, m.a.o. ta rattet selv og ikke bare være passasjer når mannen er med på biltur.

Men om det er sånn som det var i min ungdom, så har man jo som jente ofte venner som er noe eldre,så i starten er det jo naturlig at man sitter på.

Huff, gruer meg allerede. Eldstejenta blir 17 i år og skal snart begynne å øvelseskjøre. Allerede neste år kan hun ta lappen! Foreløpig har hun ikke venner som har tatt lappen, men det kommer nok i løpet av året.

Husker med gru den gangen vi var russ og på vei hjem fra russetreff, en kjøretur på 5-6 timer. Sjåføren hadde fått låne pappabilen og hadde tatt lappen et par måneder i forveien. Et øyeblikk lente hun seg over til siden for å få tak i en brusflaske, og da var det gjort. Bilen skjente over til høyre og rett i grøfta og ned en svak skråning. Heldigvis ble det ingen personskader, men store skader på bilen som vi måtte være med og betale. Det var utrolig skremmende hvor raskt det skjedde.

Jeg anbefaler å starte øvelseskjøringen tidlig, allerede som 16-åring, så de får kjørt mye før de skal avsted på egen hånd. Dette for å gjøre dem til trygge sjåfører, da blir det mer naturlig at de kjører istedet for å sitte på også. Og lån gjerne bort bil, den som har lett tilgjengelig bil kjører ofte. Og lån bort den største og sikreste bilen.
Og som ea skriver, vær gode rollemodeller selv, hvis de er vant til at mor alltid sitter på når far er med på bilturen, da er det mer naturlig at de tar samme rolle selv.

-ea- skrev:

Nessie, du må sørge for at jentene kjører selv. Der tenker jeg at vi mødre har et ansvar for å være gode rollemodeller, m.a.o. ta rattet selv og ikke bare være passasjer når mannen er med på biltur.

Jo, men jeg tenker på at jenter på 16-17 år ofte sitter på med gutter som er 18-19 år. Det har vi jo dessverre sett litt av i ulykkesstatistikken også 🙁
Jeg vet jo at vi gjorde det selv også, for jenter har jo både kompiser og kjærester som ofte er litt eldre. Så da handler det iallefall om å lære de i å si ifra, om de synes gutta kjører for voldsomt.

Kjenner at jeg gruer meg til å slippe taket.
Hvis det var noen jeg kjente godt, kunne jeg helt sikkert funnet på å ringe foreldrene.
Ellers er vel det beste å forsøke å innarbeide gode holdninger til trafikksikkerhet fra barndommen. Og å gi trygghet nok til å lære barna/ungdommene å si fra når de er med på noe som er ugreit.

Denne kua kan dessverre huske at hun har vært kalv, og har vært med på alt for mange forferdelige situasjoner i bil som jeg håper mine egne barn aldri blir utsatt for.
Men det var jo morsomt mens det sto på!

Jeg ser ikke helt hvilken nytte det å ringe hverandre har, med mindre man har fått kjennskap til at den andres barn har vært i klammerier, ble funnet døddrukken et sted eller kjører villmann i sentrum. Da den tid kommer vil jeg jo anta at vi foreldre kommer til å være enige om at ungene må få beskjed om å kjøre pent, men dobbelt opp med formaninger (?) tror jeg har lite for seg.

Bilkjøring og trafikk generelt er av de tingene jeg er redd for mht til ungene, dette er ikke ment som himling av de som er redde for attenåringene sine. Men overvåkning og kontrollbehov er ikke noe jeg synes hører hjemme i en god relasjon med voksne barn.