Fellesdusj - er du komfortabel med det?

Jeg har bestemt meg for at jeg synes det er greit. Så jeg trekker pusten og fikser det.
Fellesdusj ville trengt litt trening tror jeg. Men skulle greid det også. Men kanskje ikke på den lokale svømmehallen….

Også enig i at kolleger er det verste, og i mitt tilfelle vet jeg hvorfor. Jeg har nemlig mange kollegaer som er over gjennomsnittet glad i å løpe og/eller sykle langt- og i å telle kalorier. Greit nok det, men når rekorder, kropp og hva man spiser/ikke spiser er tema i annenhver lunsjpause, er det fort gjort, selv for en rimelig robust type som meg selv, å føle at man burde tatt seg sammen og løpt en runde eller fire i skogen. Fellesdusj med disse menneskene er noe jeg ville strukket meg langt for å unngå.

Hadde ikke reagert negativt på fellesdusj etter et bad i basseng e.l. Hadde sikkert vært helt ok med alle slags kjønn også. Bortsett fra at jeg ikke bader i basseng, da.

Badstue med kollegaer.

Tjorven skrev:

Noen på jobben har foreslått at seksjonen skal dra på fellesbadstue i fjorden (de leier ut slikt et par minutters gange fra jobb). Det har jeg vært klar på at jeg ikke er komfortabel med.

Jeg vet ikke helt hva som er forskjellen. Jeg dusjer helt greit i en fellesdusj (med damer) som jeg bare delvis kjenner, men å skulle kle av meg så mye foran kolleger som jeg jobber med hele tiden føles ikke greit. Uten at jeg vet hvorfor.

Veldig enig i dette. Jobben min endte faktisk opp med å gjøre dette i sommer. Vi sitter spredt rundt i landet og treffes sjelden og når vi endelig skulle treffes ble det altså badstuebåt etter faglig opplegg på dagtid. Jeg synes egentlig det er en uting selv om fellesdusj er helt ok. Det er noe eget med kolleger, og i badstue er det jo liksom ikke fort unnagjort heller. Jeg orka ikke være party-pooper og bestemte meg for å embrace konseptet. Da storkosa jeg meg, men på prinsipielt grunnlag er jeg mot tvangssosialisering av den typen med kolleger og synes egentlig det var litt tonedøvt å dra det i gang. Man vet liksom så lite om andres grenser.

Jeg syns det bør være veldig, veldig frivillig å stille i badetøy/fellesdusj med kollegaer, altså.

Når det er sagt, trener jeg fast med én og sporadisk med flere kollegaer, så ganske mange av de jeg jobber med har sett meg enten i badetøy eller splitter naken i dusjen på Sats. Eller, det som verre er, kjempesvett og sutrende midt under trening. Og det er IKKE fordi jeg er så veldig billedskjønn i noen av disse situasjonene. Jeg har en såpass trygg posisjon på jobben (overordna og har jobbet der kjempelenge) at jeg ikke har noe voldsomt imot å senke standarden litt på kroppsfronten, til gode for fellesskapet.

Jeg er komfortabel med det. Synes ikke det når jeg var ung, men nå er jeg ikke like opptatt av hva andre synes om meg. Bruker felles dusj (samme kjønn) når jeg er i svømmeanlegg. Trener ikke på senter nå, men har dusjet med kolleger der tidligere uten at jeg tenkte noe særlig over det.

apan skrev:

Vet ikke om jeg føler meg superkomfortabel med det, men jeg tenker som Elise og hopper i det.

Samme her.

Husker vi hadde teambuilding på spahotell med avdelingen for rundt 15 år siden. Gikk greit; usikker på hva jeg hadde syntes nå.

Null stress med venner og ukjente. Litt mer ubekvemt i evt jobbsammenheng.

Jeg orker ikke tenke over det. Jeg bare gjør det.

I jobbsammenheng: Absolutt nei. Jeg vil ikke være naken sammen med kolleger.

Det er helt uproblematisk, til tross for arr og bulker og valker og rynker og ellers alle tegn på ett levd liv. Det er viktig.

I gamlejobben dro vi på overnattingstur til ei markahytte. Vi gikk langt og bratt, og alle trengte en dusj da vi kom fram. Dessverre var damegarderoben under oppussing, så vi ble henvist til en knøttliten garderobe med to dusjer tett i tett. Der sto jeg først med en kollega, og så byttet hun plass med sjefen min. Og resten av damene sto enten i kø inn til dusjen eller tørket seg på utsiden. Etter det der var det null stress å sove på 4-mannsrom.

Så ja, korrigerer meg selv til å si at jeg er komfortabel med fellesdusj med ukjente. Ikke så komfortabel med kollegaer. Venner er mellom der et sted.

Det går helt fint. Vokst opp på 70-tallet som jeg er, er jeg vant til å se folk i alle fasonger i fellesdusjer i svømmehallen og godt avkledde på stranda også, samt med den voksne viten om at alle egentlig bare er opptatte med hvordan de selv ser ut.

Haha, eg skreiv lenger oppe her at eg ikkje hadde vore så bekvem i fellesdusj med menn men eg sprade jo naken rundt på The Well innimellom så eg hadde nok ikkje vore så ubekvem

Jeg har ingen problemer med å være naken i lag med andre nakne mennesker, så fellesdusj er helt greit for min del.

Jeg glemmer aldri veslejenta, rundt 4 år, tenker jeg, og knusbedårende. Hun sto i dusjen, i garderoben til svømmehallen, med sin mamma, jeg sto i dusjbåsen tvers overfor. Vesla betraktet meg intenst, målte meg opp og ned. Og så kom det kontant: "Du har stor mage, du! Mamma sin er helt flat, den!"

Jeg lo godt og kunne bare gi vesla helt rett i det. Mammaen, på sin side, så ut til å ønske seg et dugert hull hun kunne grave ned både seg sjøl, den flate magen og ungen i.

Ja. Blant annet fordi jeg har fortjent den dusjen når jeg kommer meg dit.

Polyanna skrev:

Den gangen minstemann, 3 år, gikk bort til en eldre/godt voksen dame og spurte HØYT "HAR DU BABY I MAGEN DIN?!"

Det spørsmålet stilte jeg til en hyttenabo da jeg var rundt 3 selv. Mamma var sikkert kjempeglad.

Jeg har bestemt meg for at det skal være greit, så da er det det. Men jeg stemte "litt" fordi jeg har noen issues med nakenhet.

Jeg er høy og tykk og hårete og ser ut som en litt feminin utgave av Gygrid (Harry Potter, google it).
Noen er Gygrid, noen er Tingeling, jeg syns det er fint å vise verden at vi finnes i alle varianter.
Jeg er ikke så avslappet rundt nakenhet generelt, men det har ikke noe med kroppen min å gjøre. Det er mer en følelse av at nakne kropper er noe privat.
Men jeg forsøker å ikke la det begrense meg.