Gruffetråden #12

Jeg har ingen glede i meg i dag. Jobben er møkk, sjefen svarer borti veggen, Helten er på sin arbeidsplass. Ingen kan gi meg en klem nå. Blæh. Og jeg må fyre selv, helt selv.

Strå skrev:

Jeg har ingen glede i meg i dag. Jobben er møkk, sjefen svarer borti veggen, Helten er på sin arbeidsplass. Ingen kan gi meg en klem nå. Blæh. Og jeg må fyre selv, helt selv.

Skulle gjerne gitt deg en ekte klem.

Input skrev:

Skulle gjerne gitt deg en ekte klem.

Takk, bare at du skriver det hjalp. Nå tror jeg at jeg skal komme meg gjennom resten av arbeidsdagen.

Ingen relevante søkere (nok en gang) til jobben som vår avdelingsleder, nå må vi vurdere plan B og C og trolig omorganiseres på en eller annen måte. Jeg.Orker.Ikke.

Lurer på om en avgjørende Champions League-kvalifiseringskamp mellom et norsk fotballag og et av de største europeiske lagene hadde blitt sendt på TV, hvis det var menn som spilte. Eller jeg lurer egentlig ikke på det.

Ingen overraskelse kanskje - men i dag og de siste 500 dagene gruffer jeg over en mann ved navn Tor Arne Gangsø. Piggene vokser hver gang han sleper stemmen sin gjennom tv-ruta.

Herlighet, ja. Gangsø skaper uendelige mengder med gruff her også. I tillegg til alle jeg møter der ute i verden som gjerne vil fortelle hvor fæle lærerne er.

Dagens plan

Buss fra der jeg er nå til amfi, kjøpe oksehaler, bussen videre hjem, spise lunsj, dusj, hentet med taxi og ha samtale med psykiater sammen med vernepleier fra bof, taxi fra dps til annen dps.

Vel.. misforståelse i kommunikasjon sp vernepleier kan ikke forlate bof og jeg kan ikke dra alene til samtalen

Resultatet ble

Buss til amfi, de hadde kun frosne oksehaler men ok, et så svært angst anfall på butikken, klarte ikke gå på videre buss og flere kjørte rett forbi meg, kom meg på bussen, ble møtt av personal på bussholdeplass, brått dissosiativt anfall og sprang rett over veien da (enser ikke fare..) og stor fare for påkjørsel (men jeg er ikke bevist når dette skjer), personal roer meg ned og går hjem.
Hode er i 1000.. funker ikke med noe mat og dusj er jo langt over planlagt tid.
Får ikke koblet oss på samme video link så etter 15 minutter finner man ut samtale må taes på tlf.
Samtale gikk ok (trodde jeg)
Hode enda i 1000 og vurderte veldig å bruke TT kort ut men valgte buss siden jeg hadde dagsbillett og TT kortet brukes når jeg absolutt må ha det.
Kommer enda senere til denne dps da.
Så har min psykiater mistolket beskjeden og seponert en medisin jeg kan bruke forbyggende mot epilepsi og satt opp allergimedisin som skal testes ut som litt beroligende. Men jeg had fått epilepsi anfall av allergimedisin før og skal kun prøve. Må uansett ha førstnevnte.
Hode vertfall i 2000 nå.

Og siden jeg er nokså utslitt og stresset fra før pga en uholdbar bosituasjon over tid så tåler jeg lite og hode stopper..

Ender får noen til kjøre ut en tablett til meg, så må jeg få tak i denne psykiateren i morgen (fri fredag) for fikse det før helgen. Dps jeg er her på endrer ikke noenuten hun gjør noe.

Så kaos dag…

Har måtte snu og endre på så utrolige mye i hele dag og det funker kjennerelt dårlig med endringer og autisme. Jeg er nokså håpløse på det, selv om jeg skulle gjerne klart være bedre så klarer jeg det ikke..

Foreldremøte som varer 1 time på overtid pga lærere som ikke klarte å holde tida, og mye var totalt meningsløst.

Millen skrev:

Foreldremøte som varer 1 time på overtid pga lærere som ikke klarte å holde tida, og mye var totalt meningsløst.

Jeg har gjort en hit and run på foreldremøte i dag. Møtte opp, satt i 20 minutter. Latet som jeg fikk en telefon og gikk ut. Snek meg ut av bygget og videre på nytt møte jeg trodde jeg skulle få med meg tre kvarter men slik gikk det ikke.

Jeg klarer ikke denne streike mer. Jeg kjenner at jeg går mer og mer til grunne inni meg. Jeg har en vond klump i brystet og jeg har lyst til å grine hele tiden, og jeg orker nesten ikke å være i våken tilstand. Dette gjør vondt langt inn i sjelen min, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut lenger.

Uff, det høres ikke godt ut, Anne C.
Er det mulig for deg å få sykemelding en periode så du kommer deg til hektene?

Stakars skjønne hunden vår har diare. I natt måtte den tydeligvis på do uten at vi merket noe til det selv om den sover på soverommet vårt. Den har funnet en "krok" hvor det var bæsj både på gulvet (null problem) og nederst på tre lag gulvlange gardiner, sånne tynne chiffongardiner som skjermer innsyn men gir lys, tykke lystette greier og tykke silkegardiner. Tenk om hunden heller hadde skjønt at det er bedre å bæsje midt på bare gulvet. Men stakars liten har prøvd å skjule seg så godt som mulig innimellom de gulvlange gardinene. Jaja. Jeg har prøvd nå å bare ta en bøtte og bløtlegge nederste delen av gardinene, men forventer ikke akkurat at det kommer til å bli bra nok.

Anne C: Jeg leste akkurat en artikkel om streikedispensasjoner. Kanskje det er mulig å søke om dispensasjon ut fra lærers liv og helse?


Jeg tror jeg skjønner hvordan du har det. Jeg fikk en lignende følelse da vi ble sperret inne under koronapandemien. Det ble altså helt svart i hodet.

Tjorven skrev:

Anne C: Jeg leste akkurat en artikkel om streikedispensasjoner. Kanskje det er mulig å søke om dispensasjon ut fra lærers liv og helse?


Jeg tror jeg skjønner hvordan du har det. Jeg fikk en lignende følelse da vi ble sperret inne under koronapandemien. Det ble altså helt svart i hodet.

Jeg sa det halvveis på tull til rektoren min i dag det med disp.

Når det var korona så var jeg lærer, og jeg følte at jeg var viktig. Nå føler jeg at jeg ikke er verdt en dritt. Og det er ikke noe hyggelig følelse. Jeg tror det å være lærer er en mye større del av meg enn jeg trodde.

Hormoner, mobbing og tenåringstrass.

Jeg vet jeg bare må stå i det. Det er min jobb som mor. 1650 sitter jeg enten utmattet som en klut med eldstemann i bilen til moren til en klassekamerat, sammen med nevnte klassekamerat, på vei til speiderkurs, eller så fyller jeg fenetridk bilen for å kjære bak dem når han har ombestemt seg 5 min etter de dro.

Han vil. Men han vil ikke. Han vet han vil angre om han ikke drar. Men også om han drar. Han evner ikke å bestemme seg, og blir rasende om noen bestemmer for ham så han har nå låst seg på nei.

Jeg vet han får det kjekt, en opplevelse av å være med på noe, og han vet det selv også, men sier han bare kommer til å innse det et kvarter før de skal hjem. På søndag.

Jeg er sliten inn til margen. Det er ikke vits i å bli enig med ham nå før skolen. For han har ombestemt seg før han kommer hjem. Må bare puste med magen og stå i det. Ta utgangspunkt i at han skal, pakke, gi mat, snakke, snakke, snakke, trøste, og bare...


Puste.

Stor klem til deg Malama

Han dro.

De dro 10 min senere enn de skulle, han sto i dusjen når de kom, men. Han dro.

Da puster jeg i 5 min. Og så lager jeg taco til jentene og leser meg opp på kamptider på morgendagens turnering og hva enn annet som skal skje denne helga. Det var på en måte bare fokus frem til nå.

Floksa skrev:

Vi tok fine bilder av hele storfamilien i helga. Med barnas besteforelder.
Fine bilder. Feks av besteforelder med alle barnaebarna. Som vi var kjempe fornøyde med. Og delte med hverandre og klappet oss på skuldra. Helt til familiens minstemann fikk se dem. Og lurte på hvorfor han ikke var med.

Til mitt forsvar. Han fikk beskjed om å møte på fotoplassen.

Alene hjemme 5! 😀

Jeg har (heldigvis) begrenset antall dager igjen i denne jobben. Nytt av i dag. Teams-møte uten headsett - i landskap.