Hvorfor falt du for din partner?

Kirsebær skrev:

Jeg bodde som sagt i Oslo da Exbo og jeg ble sammen, og jeg måtte bli der noen måneder før jeg kunne avslutte jobben min der, og vi flyttet sammen med en gang jeg kom hjem. I tillegg flyttet vi sammen i sokkelleiligheten til foreldrene mine, så det var en flying start, kan man si.

Men nå skjærte det seg mellom meg og Exbo også da. Kanskje det var fordi vi flyttet sammen for tidlig? Det har jeg ikke tenkt på, men kommer nok til å bruke det som unnskyldning når folk spør.

Fadese skrev:

Det må jeg si! Jeg lever i den troen at å flytte sammen etter noen få uker (eller måneder for den saks skyld) er drepen for et forhold, men sånn er det sikkert ikke for alle. 🙂

Neida. Mannen flyttet inn til meg etter tre måndeder og vi bor fortsatt sammen og er godt gift nå 11 år senere.

Fadese skrev:

Det må jeg si! Jeg lever i den troen at å flytte sammen etter noen få uker (eller måneder for den saks skyld) er drepen for et forhold, men sånn er det sikkert ikke for alle. 🙂

Blondie skrev:

Absolutt ikke. Jeg flyttet inn til mannen etter at vi hadde vært sammen i tre uker fordi jeg skulle hjelpe han da han brakk beinet. Jeg har visst bare glemt å flytte ut igjen.

Vi har kanskje hatt en annen utvikling i forholdet enn de som venter, vi som flytter sammen kjapt.
Den første tiden var vi knapt fra hverandre, men vi jobbet rimelig mye begge to så det var jo ikke sånn at vi satt klistret sammen heller. Jeg har i alle fall tenkt at de første årene ble bare forelskelsen og følelsene sterker etterhvert som tiden gikk, og vi har hatt mye motgang og opp og nedturer opp gjennom årene som bare har gjort forholdet sterkere.
Kanskje tilhører vi unntakene, men jeg er villig til å kjempe med livet som innsats for oss, og heldigvis ser min mann ut til å holde ut han også.
Og da handler det kanskje mer om hvilken innstilling man har til forholdet enn hvor fort man evt flyttet sammen?

Kirsebær skrev:

Men nå skjærte det seg mellom meg og Exbo også da. Kanskje det var fordi vi flyttet sammen for tidlig? Det har jeg ikke tenkt på, men kommer nok til å bruke det som unnskyldning når folk spør.

Har du ikke forstått det før nå, altså?
Hvis dere fortsatt hadde vært kjærester, ville jeg selvsagt tilskrevet det perioden dere surret sammen før dere bestemte dere for å virkelig bli sammen. Men det kan jeg jo ikke nå.

Jeg falt for den vakre sangstemmen, lidenskapen for gitaren sin, de mørke øynene.
Man blir blind i forelskelsesrusen. Han var slem, sarkastisk, nedlatende og i ferd med å gjøre meg gal. Vi er ikke sammen i dag.

Jeg falt for ham pga veldig mange ting.
Humoren, glimtet i øyet, flørtingen, de gode samtalene, at han var så klok og smart, at han var så stødig og trygg i seg selv, og fordi han virkelig så meg slik jeg trengte å bli sett.

Han var en morsom, ærlig, åpen, sjarmerende, snill og klok kar som så meg og fikk følelsene til å boble i meg på alle måter, og vi hadde det veldig gøy sammen.

Vi visste hvem hverandre var i noen år (jobbet sammen på Studentersamfundet i Trondheim), men var opptatt på hver vår kant. Mannen min reiste så et år til utlandet og da han kom tilbake sa det pang.

Min mann er verdens snilleste og vi kan snakke åpent om alt. Jeg følte at han "så" meg helt fra begynnelsen og at han interesserte seg for hele meg. At han i tillegg har vakre øyne er er bare bonusen 😉

Ikke det at jeg har noen partner, men om jeg hadde hatt det hadde det vært fordi han er trygg, spennende, sexy og smart.

Jeg var singel etter 4 års langt forhold, og skulle ut på byen med søs og ei venninne. Der traff jeg Frank bare etter noen minutter, vi prata, jeg sølte øl, han tørka opp (hey, han er huslig tenkte jeg 😉 ), dansa og klina.

Og så ble det oss, så singellivet varte litt kort. Jeg falt mest for humoren hans - vi ler så godt sammen, det at han tør stå for et han mener, tør si ifra, selvstendigheten og selvsagt: han er superkjekk.

Han smilte. Jeg var ikke så vant til menn som smilte til meg. Også ville han snakke med meg enda han ikke skulle ha penger eller bærehjelp eller noe. Og da han ville kline så ville han at jeg også skulle like det, og da likte jeg det enda bedre.

Så da maste jeg masse på å få kline mye mere og til slutt ga han seg.

Etterhvert viste det seg at han er like fin naken som da han var tyve også.

Jeg hadde brutt med min eks og skulle også leve lenge alene. Også dukket min fantastiske mann opp en kveld på internett. jeg tenkte: for gammel(over 30 😉 ), overtrent, klyse, og....utfordring. Hehe. Han er vel så langt som det er mulig fra det. Joda, bra kropp har han. Men passe i alder, voksen, omsorgsfull, omtenksom, god samtalepartner, og vi går bare så bra sammen.

Jeg skulle i alle fall ikke ha noen type, det hadde jeg... ikke at det forholdet var ment for å vare, men det var en annen sak. Møtte denne fyren som... vel, krøp under huda på meg på et vis, han bare VAR der, så omtenksom, og snill og... en venn. el, forholdet til eksen måtte bare ende, og denne vennen... hm.. altså... han trøsta meg den kvelden når jeg gråt, for trist var det jo, selv om det var mitt valg... Og jeg lurer vagt på om han noen gang kom på at han kunne gå hjem etterpå...

Sånn teoretisk sett hadde vi hver vår hybel det første halve året vi var sammen. Sånn teoretisk sett ble vi ikke sammen før en mnd etter jeg slo opp med eksen heller. DET skyldes i hovedsak at jeg var på sommerferie hjemme hos mine foreldre den måneden, og trengte litt tid til å tenke...

I praksis sov han vel på egen hybel... 3 netter det halve året? (Nettene før eksamen, sånn siden vi tross alt hadde 75 cm brede senger, nettopp fordi studentsamskipnaden mente det IKKE skulle sove mer enn ett mennekse i hver seng...)

Det har nå gått 8 år nå, snart 8,5. Enn så lenge lider ikke forholdet vårt nevneverdig over at det gikk litt fort i svingene sånn til å begynne med.

Men det jeg falt for... det var nok omsorgen, snillheten... det at han så åpenbart ville meg vel, ville gjøre det beste for meg. Og, det er jo ganske behagelig da, å leve sammen med en mann som vil du skal ha det bra 🙂

(Ja, også, forresten, det var noe med den kriblinga i magen når han kyssa meg... det var ikke så dumt det heller....)

Jeg var ganske ødelagt da mannen min kom og redet meg, på sin flunkende nye racersykkel.

Jeg hadde vært samboer med en som var utro og datet en hel gjeng med idioter siden det så troen min på det motsatte kjønn var nokså tynnslitt.

En dag fikk jeg uventet oppmerksomhet fra en to år yngre kompis, som jeg så på som en kamerat. Det var på vorspiel i Trondheim (news og ricks hadde nettopp brent og alle var i deppemodus) ingen stoler var ledige og jeg dumpa ned på fanget hans. Etter et par timer var visst beina mine de fineste i verden og jeg hadde uttalt at han egentlig var veeldig klinbar. Og i tillegg var der mange ledige plasser rundt meg, men jeg satt godt på fanget hans jeg. :knis:

Dagen etter kom han syklende til meg i ti-tida (ugudelig tidlig i før barn tiden) og lurte på hvor den ødelagte pc-en stod. Ehhh jeg huska ikke noe om at han skulle fikse pc-en... Uansett, pc ble fiksa, jeg laga middag og vi drog på sykkeltur rundt byneset i sludd (dette var i mars). Siden gikk det slag i slag...

Har ikke angra et sekund, tenk at det snart er 7 år siden! Og tenk at jeg har kjent han i snart 10 år!

Han er den beste jeg har vært sammen med, vi har knapt krangla og han viser meg oppmerksomhet hver dag. Håper jeg viser han det samme igjen....

Mannen falt først for meg, me gjekk på vidaregåande begge to. Eg visste ikkje kven han var før han og kameratane begynte å vere veldig interessert i oss. Han måtte streve ei stund før eg falt for han, sjølv om han var og er ein skikkelig kjekkas, populær hos jentene. 🙂
"Problemet" var at eg hadde eit nyleg endt forhold (som hadde vart i 2 år) som eigentleg ikkje var heilt over. Mykje fram og tilbake i 3-4 mnd før eg blei sammen med min noverande mann. To veker etterpå døde eksen i ei ulykke....

Hmh, jeg falt ikke for noe spesiellt tror jeg. Det vil si, jeg veit ikke. Mett har bare alltid gitt meg sommerfugler i magen. Til og med på den tiden vi bare spilte MMORPGs sammen og jeg ikke hadde møtt ham "på ånkli" engang. Da han sluttet å spille det spillet vi begge spilte sendte han meg en melding jeg fikk når jeg logget meg på der han sa hadet bra og sånn, og den har jeg enda. Jeg tok en screenshot av den nemlig.

Nei, jeg vet virkelig ikke hva det er med Mett. Han gav meg, gir meg og vil nok for evig og alltid gi meg sommerfugler i magen, pusteproblemer og hjerteklapp. =)

Snille øyne, flotte tenner (?!) og fantastisk humor. Vi kom i prat på en skikkelig rølpefest på lokalet og jeg la faktisk merke til at han hadde så pene, hvite tenner.
En drøy uke senere tok jeg kontak, vi møttes igjen og da sa det bang ! Det er snart 17 år siden.

Fordi han er verdens kuleste

Han har selvsagt en flust med andre ting og komme med, men først og fremst så falt jeg for ham fordi han var så kul og morsom. Da var jeg 14 år. Når vi ble sammen 20 år gamle var det egentlig noe som var forventet lenge i vår omgangskrets. Veldig fint å være kjæreste med noen som har vært en god venn i mange år!

For jeg syntes han var meget pen, og når jeg snakket til han så var han ikke ett nek.

Når vi ble bedre kjent så merket jeg meg og hvilket omtenksom, snilt og omgjengelig menneske han er.

Si det ... Ble i alle fall forelsket etter at han vant meg på et lodd. Blått lodd L 50, kan jeg huske. Kanskje ikke veldig romantisk, men det varer forsatt.

For han var da virkelig en sånn flott en fyr