Skolejulegudstjeneste?

Fadese skrev:

Neida, jeg ser selvsagt det. Men jeg har reagert på at mange, ellers så åpne personer, har store problemer med at barna skal gå akkurat i kirken. Noe sier meg at det hadde stilt seg helt annerledes med et tilsvarende opplegg i et budistisk kloster, men jeg vet selvsagt ikke.

Jada, jeg skjønner hva du mener. Men jeg irriterer meg like mye over det evige spørsmålet : "Hva er dere redd for da? At de kan bli kristne? " når vi sier at barna våre ikke deltar i julegudstjenesten.

Vi er ikke religiøse, og lar ungene velge helt fritt selv. I år har begge valgt det alternative arrangementet i stedet for kirken. De velger nok etter hva vennene velger.

Hiawata gikk i i kirken i fjor, etter delvis press fra sin ateistmor. Jeg syns det var greit at han fikk det med seg, og kan nå ta et velbegrunnet valg.

Ikke kristne. Sønnen min får velge selv, og har valgt alternativt opplegg. Der jeg jobber har vi ikke tilbud om kirkegang.

Poden skal i kirken. Men der er han ganske ofte, så han hadde nok stusset mer om han ikke skulle.

Hun kan velge selv, begge deler er OK. Akkurat som det hædde vært OK å være med på arrangement både i moské og synagoge. Tidlige i høst hadde menigheten noe arrangement etter skoletid, en gang i uka. Da var Storesøster en av to jenter i klassen som ikke ble med på dette, eget valg.

Kristen. Barna velger selv og velger kirke.

Martis skrev:

Vi er "tradisjonskristne", dvs vi har døpt barna, vi giftet oss i kirken og syns det er koselig med type juleavslutninger eller julekonserter i kirken. Barna blir ikke spurt (enda) og deltar på juleavslutninger i kirken.

Jepp.

Skolegudstjenestene her rullerer på de ulike kirkehøytidene, så i år tror jeg det er pinsegudstjeneste, i fjor var det gudstjeneste til påske.

Jeg svarte noe annet, og forteller her: Her er vi en kristen og en ikketroende forelder, og av skolebarna regner en seg som kristen, mens den andre er veldig klar på at han ikke tror på noe guddommelig. På gudstjenestedagene blir det da til at den ene ungen går i kirken, mens den andre, etter eget ønske, skal ha alternativt opplegg. Alternativene skolen tilbyr er svært tilfeldige, lite planlagt og knapt opplyst om. Oppleggene tilfredsstiller ikke kravene fra utdanningsdirektoratet i det hele tatt, så der er jeg blitt masete mor på foreldremøter og i fau. Jeg er nysgjerrig på hvordan alternative opplegg ser ut på de skolene som gjør dette på skikkelig vis. Synes slikt er vanskelig, for livssynsnøytrale markeringer er ikke nødvendigvis så enkelt som at man tar ut kristendommen av julefeiringen, og holder seg til på låven sitter nissen ++. Det er jo en del grupperinger som heller ikke skal synge om nisser og tusser o.l. så hva står man igjen med for å få til at markeringen skal favne alle? Blir glad om noen har eksempler. 🙂

Vet ikke hva jeg skal stemme.

Julegudstjeneste er han med på -jeg er troende. Men de er ikke i kirka. Presten kommer til skolen -gymsalen. Vi kan ikke velge mellom gymsalen eller kirka. Tror de som ikke skal være med på gudstjenesten er på klasserommet og gjør noe annet.


Vi går ikke i kirka til vanlig. Kun når det er noe spesielt som konfirmasjon o.l.
Hans første møte med kirka (ser bort fra dåpen) var når han fikk 4-årsboka i barnehagen. Da var vi i kirka i flere timer og så med på gudstjenesten til slutt.

Han velger så klart selv om han vil være med, men han har aldri sagt at han ikke vil på julegudstjenesten.

Vi har to skolebarn og de velger selv, de har valgt å være med i kirken de første årene av barneskolen, senere har de valgt det alternative opplegget på skolen. De må ha med melding fra foreldre om de velger det alternative opplegget, dette gjelder alle elever under 15 år.

Her det skolegudstjeneste. Jeg aner ikke om det er et alternativ, men jeg regner nesten med det. Jeg har som "default" at ungene skal på skolegudstjeneste, men den dagen de eventuelt kommer hjem og sier at de ikke vil, så får vi ta den diskusjonen da. Jeg kommer ikke til å tvinge de.

(Jeg har aldri skjønt hva som er så fælt med å delta på en gudstjeneste selv om man ikke er troende. Man blir da ikke spontant omvendt av en vanlig norsk preken?)

Cuyahoga skrev:

(Jeg har aldri skjønt hva som er så fælt med å delta på en gudstjeneste selv om man ikke er troende. Man blir da ikke spontant omvendt av en vanlig norsk preken?)

Oooo, modig!

Her er det kun eit alternativ, og det er kyrkja.

Mine hadde nok gått i kyrkja uansett då, og dei bestemmer sjølv. Eg er agnostiker, men storesøster er kristen. Lillesøster tror visstnok på Gud, men ikkje på Jesus så ho vert vel jøde ho då. Ser for meg mange interessante søndagsmiddagar framover.

Eldstejenta mi valgte alternativt i 7 av 10 skoleår. Vi er ikke kristne/religiøse, og jeg ser helst at mine barn ikke deltar i religionsutøvelse i regi av skolen. Men, det er helt opp til dem selv.

Cuyahoga skrev:

Her det skolegudstjeneste. Jeg aner ikke om det er et alternativ, men jeg regner nesten med det. Jeg har som "default" at ungene skal på skolegudstjeneste, men den dagen de eventuelt kommer hjem og sier at de ikke vil, så får vi ta den diskusjonen da. Jeg kommer ikke til å tvinge de.

(Jeg har aldri skjønt hva som er så fælt med å delta på en gudstjeneste selv om man ikke er troende. Man blir da ikke spontant omvendt av en vanlig norsk preken?)

Jeg spurte Storesøs på 13 år nettopp nå, hun svarte at det ikke er særlig kult å måtte sitte å høre noen snakke om noe hun absolutt ikke tror på og som hun til og med blir ganske irritert av å måtte høre så mye tull om. Dessuten føler hun seg bare falsk og fake hvis hun gjør det. Og alle vet jo uansett at hun ikke tror på alt det derre, så det er ikke noe poeng i å late som. Så det så.

Fadese skrev:

Neida, jeg ser selvsagt det. Men jeg har reagert på at mange, ellers så åpne personer, har store problemer med at barna skal gå akkurat i kirken. Noe sier meg at det hadde stilt seg helt annerledes med et tilsvarende opplegg i et budistisk kloster, men jeg vet selvsagt ikke.

Det hadde ikke stilt seg annerledes, nei. Jeg synes ikke det er noen forskjell på å delta i religiøse aktiviteter i en kirke, moske eller buddhist-tempel.

Jeg har imidlertid ikke bestemt meg for om Kløver skal få velge selv, eller om vi sier hun skal gå på alternativt arrangement. Nå er hun blitt så reflekterende rundt dette i det siste, at jeg ikke har noe problem med å sende henne i kirken. Hun vet godt at vi ikke tror, og jeg snakker med henne om hvorfor jeg ikke tror, men at andre har lov til å tro hva de vil.

Drømmedama skrev:

Dessuten føler hun seg bare falsk og fake hvis hun gjør det.

Der setter datteren din fingeren på noe av det jeg selv opplever når jeg er i kirken. F.eks. når man skal be. Da føler jeg meg litt malplassert og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene mine og sånn.

Jeg er ikke redd for at hun skal bli spontant omvendt av å høre på en preken, men når noen forteller om ting som kan være litt skremmende, som om det er sant, så kan man bli litt redd (og så er ikke jeg eller pappaen der og kan korrigere). Hun får høre av andre barn at hun ikke kommer til himmelen hvis hun ikke tror på Jesus, og selv om det ikke er det presten sier direkte i en skolegudstjeneste, så fremstår jo budskapet om Jesus som noe hun burde tro på. Men som sagt så tror jeg at hun tåler det nå som hun reflekterer rundt dette selv. I fjor, i barnehagen, hadde jeg nok vært tydeligere på å ikke sende henne i kirken.

vi er ikke troende, men deltar på en del arrangementer i kirken. Lillesøster synger i kirkekoret blant annet.

Vi får lapp med påmelding hver gang det er gudstjeneste og jentene velger selv. I år skal lillesøster i kirken og storesøster på alternativ samling.

Og, siden jeg aldri kan dy meg. Problemet med skolegudstjenester er ikke at barnene tar skade av å gå i kirken, men at skolen fremmer en holdning om at religion skal være noe som skiller barnene i ulike grupper. Jeg synes at man kunne holde seg til informasjon om religion og ikke religionsutøvelse i skolen. Jeg hadde ikke hatt noe imot at de besøkte ulike gudshus, men jeg liker ikke at de skal delta i religiøse seremonier. Det synes jeg at de foreldrene som er opptatte av det kan gidde å ta dem med på selv.

Drømmedama skrev:

Jeg spurte Storesøs på 13 år nettopp nå, hun svarte at det ikke er særlig kult å måtte sitte å høre noen snakke om noe hun absolutt ikke tror på og som hun til og med blir ganske irritert av å måtte høre så mye tull om. Dessuten føler hun seg bare falsk og fake hvis hun gjør det. Og alle vet jo uansett at hun ikke tror på alt det derre, så det er ikke noe poeng i å late som. Så det så.

Jeg ser det ikke nødvendigvis som at man "later som" fordi om man sitter der? Og man hører da titt og ofte at folk snakker om noe man ikke tror på eller ikke er enig i, uten at man reiser seg og går av den grunn?

Det er ikke noen kampsak for meg at verken barn eller voksne skal gå på gudstjeneste uten at de har lyst, for all del.