Trodde alle kunne strikke jeg ...

Jeg kunne vel strikke en gang i tiden, men jeg kan aldri tenke meg å begynne med det igjen.

Jeg kan strikke, og jeg strikket MYE i en periode. Nå sliter jeg med å få ferdig en hvit ullbukse til snuppa som jeg begynte på da hun var 1 år ...

Farmor lærte meg å strikke da jeg var 6, og på ungdomsskolen hadde jeg en lærerinne i håndarbeid som inspirerte til stadig nye prosjekter.

Jeg kan altså strikke, og vil definere meg som en viderekommende ammatør.

72-modell.

Sitron skrev:

Jeg strikker selvsagt ikke. Strikking er for kjerringer.

Da henger du ikke med på trendene, Sitron. 😉

Strikking har fått sin renessanse - hjemmestrikka klær til barn er in igjen, og det finnes mange fine oppskrifter til voksne.

Det var bare det med den tålmodigheten ....

Iset skrev:

Husker du virkelig ALT du lærte på skolen? Kan jeg få låne hjernen din i en ukes tid?

Den tanken slo meg også. Jeg kan legge opp, og strikke frem og tilbake eller rundt og rundt uten noe fiksfakserier, og hadde det stått om livet så skulle jeg nok ha klart å strikke noen lapper som jeg kunne tråklet sammen.

Jeg lærer det på nytt hver gang. Det går sent, men blir ikke så allerværst til meg å være.
Holder foresten på med en genser til gutten, men må vel kanskje strikke litt igjen snart dersom den skal bli ferdig etter planen. Går ikke akkurat raskt fremover, jeg er en periode strikker.

Jeg kan jo forsåvidt strikke, men det er jo bare rett fram og sånn. Noe avansert med mønster kan jeg ikke mye av. Strikka genser til gudsønnen min, men da med veldig god hjelp, og det sier vel litt når mora til gudsønnen min sa til mannen sin at jeg hadde sagt at jeg holdt på med noe til sønnen, men at hun var helt sikker på at noe strikking var det ikke.

Jeg kan strikke- og jeg gjør det i perioder.

(Derimot kan jeg ikke lage mat. 😛 )

Jeg lærte å strikke og hekle på barneskolen, men praktiserer det ikke. Jeg var/er ikke særlig flink, og det interesserer meg heller ikke.

Husker vi skulle strikke små, søte katter i 5. Min ble et stort, grusomt fiskegarnmonster.

Trur ikke vi strikka på skolen, men jeg sydde meg en vest av "synt. pels" og med "silkefor":



Det var jo dritkult i begynnelsen av 80 tallet..:D

Strikking er in igjen, heldigvis. Selv om sønnen min på 16 år ikke strikker (selv om han lærte det da han var liten), så er det mange unge gutter som strikker som bare det. Bare ta en titt innom hvilken som helst strikkekafè.

Jeg strikker endel selv og strikkemønstrene er ikke som de engang var. Det finnes utrolig mye spennende mønstre og garntyper. Jeg tover mye av det jeg strikker.

De som tror strikking er for gamle koner, følger ikke med i tiden.;) En gøyal hobby som jeg med glede lærer bort til barn, tantebarn og barnas venner.

Jeg kan strikke, jeg er flink til det faktisk, men jeg er en periodestrikker. Jeg vil dessuten bare strikke morsomme ting så når ungene trenger nye ullbukser og sånt som er kjedelig å strikke, har jeg heldigvis en dame i omgangskretsene som gjør dette for en symbolsk sum.

Dukkeklær for eksempel. Det er moro å lage.

1968

Sitron skrev:

Jeg strikker selvsagt ikke. Strikking er for kjerringer.

Men jeg HAR lært det på skolen og jeg skulle nok klart et skjerf om jeg ville. Men jeg syntes det er veldig uinteressant å drive med.

Jeg kan strikke! Lærte på skolen, og tok det opp igjen i voksen alder. Er 30 år.

Jeg begynte å lære å strikke når jeg var 5 av mamma.. ga det opp men lærte det på barneskolen igjen. Dette var på midten/slutten av 90taller *ung*.

Jeg kan strikke, jeg kan rett, vrang, legge opp og felle av. Jeg takler lette oppskrifter og hullbord osv. Men jeg blir aldri fornøyd med det jeg strikker.

Hekle har jeg aldri lært. Lurer på om jeg må få mamma til å lære meg det etter hvert.

Brodere kan jeg litt.. både med og uten mønster. Men det er ikke noe sterk egenskap.

Håndarbeiden på barne og ungdomskolen besto alltid av å lære det enkleste. Vi som klarte dette uten hjelp fikk ikke hjelp til å komme videre. vi måtte bare hjelpe de andre å klare det vi gjorde på 30 min, uke etter uke etter uke.

Hadde lærerne lagt opp etter evne hadde jeg nok lært mye mer og klart å dreve håndarbeidsgenene i familien vår videre.

Bestemor og mamma har sammen laget mange bunader opp gjennom årene. Nå som bestemor har falt bort (alt for ung 67år) tror jeg at jeg må hjelpe til å dra lasset videre.. det var bare den tålmodigheten da.

Jeg er født i 1974 og strikker som bare fy - men er vel den eneste i min vennekrets som strikker, ja. De fleste har ikke rørt strikkepinner siden de strikka dukkemann på barneskolen...Synd...

Størstejenta mi har lyst til å lære seg å strikke 😀

Jeg kan strikke - både rett og vrangt, men legge opp kan jeg ikke. Håndarbeidstimene husker jeg som et mareritt, spesielt heklinga. Jeg hekler og strikker fryktelig hardt, og syntes ikke det var moro. Teknisk sett kan jeg strikke, men vil jeg?

73-modell

Jeg kan ikke strikke, eller jeg kan strikke en gryteklut, et skjerf ol. Men det er uten mønster, jeg vet det er noe som heter rett/vrang, kaste masker å sånn.. hihi Har aldri lært det, utenom den grytekluten på barneskolen. Hadde ingenting om strikking på ungdomsskolen. Spurte om læreren kunne lære meg å hekle, jeg kunne jo bare fingerhekle, men det gadd hun ikke. Hun var vel altfor opptatt med de to jentene i klassen som kom med strikka og sydd dukketøy hjemmefra for å vise. Husker jeg fikk Ng i forming på vitnemålet mitt i 9'ende. Og gikk rett opp til en 6'er på Handelsskolen (reklame, tegning, form&farge..) Tror ikke den læreren likte meg jeg. Kanskje jeg skulle sende henne linken til hjemmesiden min, og vise henne bildene mine. hihi

Har sydd til klær til Maisi, og kan brodere også. Og er helt sikker på at jeg kunne lært å strikke hvis bare noen kunne vist meg.

Jeg vet hvordan man strikker rett frem, men det er det!! Hadde aldri i verden klart å strikke verken genser eller sokker! Forresten er jeg født i 1966! Og vi lærte det på skolen, men jeg er så gammel at det har jeg glemt!!:)

Men jeg er ikke kjerring for det da!;)

Jeg trodde alle kunne alle hovedstader i Europa (eller hvilken som helst annen verdensdel) på rams, for man lærte da vitterlig det på skolen også.

Jeg kan strikke store firkanter. Bare rett(eller er det vrang)strikking, men jeg KAN bytte farge. Det blir geniale tepper.

Jeg kan ikke strikke. Har aldri kunnet det, og har aldri hatt noen interesse av å kunne det heller. Jeg kan ikke huske at jeg strikka på skolen, selv om jeg er født i 1969. Eller, jeg husker jo at venninnene mine gjorde det, men jeg tror jeg lurte meg unna. Jeg sydde nok en fin duk i stedet.