I en alder av 37 1/2 år...

er jeg ikke lenger en vepsestikk-jomfru.

Tror dere ikke at det frekke stikkedyret fant innsiden av underarmen min og bestemte seg for å se om den dugde som nålepute. Makan!

Nu vel, det var mindre vondt enn fryktet, så er jeg muligens kureret for frykten for disse små, ekle, onde og stikkende greiene som normalt går etter strupen.

Jeg lurer derfor på om det er en sammenheng mellom frykt og uvitenhet (som det jo er på mange områder her i verden) når det gjelder vepsestikk også.

Poll kommer!

Det er det nok, ja. Jeg har hatt ganske kraftig vepsefobi, men har aldri blitt stukket av veps. Bare av jordveps.. Men, selv om det gjorde vondt, så gjorde det jo ikke på langt nær så vondt at det kan rettferdiggjøre min frykt. Nå har jeg slutta med fobien 😀, gjennom en vellykket eksponerings-"terapi". Jeg var nemlig nødt til å forholde meg rolig med veps i nærheten når jeg satt ute og lekte med Kaninungen for et par somre siden. Dermed måtte jeg konse skikkelig om å puste rolig, holde meg avspent etc. Og jo mer man opplever at den fryktede situasjonen ikke forbindes med angstreaksjonen, jo mer vil den nye sannheten fortrenge den innlærte frykten.

Dumme vepsen

Har blitt stukket en gang i livet jeg også, og det midt på kaldeste vinteren... Jeg passet ungene til søstera mi, og det rommet jeg lå på var oppvarmet for første gang den vinteren. LIte ante vel vi om at en veps hadde funnet det for godt å overvintre i sengetøyet...

Poll kom i egen tråd siden jeg er litt treg av meg.

De er noen smådjevler de der udyrene. Gudene må vite hva slags funksjon de har her på jorden.
Jeg er ikke redd dem, men jeg er ikke videre glad i dem heller. Slår dem kjapt ihjel om jeg når tak i dem. Klegg også, det har vi mye av her.

Slår nesten aldri i hjel veps jeg. Kommer det en inn i huset, så jager jeg den til et vindu, fanger den i et glass, og slipper den ut i friluft igjen.

Jeg slår dem ihjel, hardt og brutalt. Skal sannelig ikke ha noe av at de kommer tilbake og plager meg mer.
Men jeg er egentlig mer plaget med klegg som kommer i samme kategorien for min del. Tykke små beist som setter seg på huden min og eter hull! Nei de skal sannelig få dø.

Høres jeg makaber ut, da kan jeg berolige dere med at jeg egentlig er veldig mild og snill med dyr. Men etter å ha bodd på landet med hester noen år får man bare nok av terroren fra disse beistene og det utarter seg til krig!

Jeg er overhysterisk idiotisk redd for veps. Får helt krupp av dem.

Glemmer ikke da eldste var bitteliten, 4 dager gammel og vi ble innvadert av 6 veps i stua, det samtidig som jeg satt i telefonen og avtalte hjemmebesøk med helsesøster. Hun må jo ha trodd jeg var gal eller noe, sånn som jeg hylte. Måtte legge på å ringe henne opp igjen.

Vepsestikk er vondt, men med mindre man er allergisk, er det ikke nevneverdig plagsomt utover det.

Men fy søren så redd jeg hadde vært om jeg måtte gått med sprøyte på meg hele sommeren sånn for sikkerhets skyld.