Pinlige episoder på jobb...

Nokon som har hatt nokre flaue episoder,eller gjort nokre skikklige bommerta??

Give it to me!

Jepp du kan få en av meg 😀

I min ungdom var jeg servitør på et hotell i byen. Vi skulle servere en gruppe mennesker som bodde på hotellet. Drikke var ikke inkludert i prisen og vi måtte høre om de skulle betale kontant eller om vi skulle føre det på hotellregningen.

Så kom jeg til førstemann, og jeg sa: Hva ønsker du å drikke til maten?
Han svare: En pils takk.
Jeg sier så: Skal du betale kontant eller skal vi ta det på rommet 😱

Hvorpå han reiser seg opp, tar meg i armen og sier: Vi tar det på rommet vi.... 😉

En venn av meg fortalte om ei som var så utruleg klønete..(servitør altså).
En dag hadde ho mista en glovarm kopp kaffe i skrittet på en mann. Då vart ho så forfjamsa at ho hadde grepet tak i ei mugge vatn og tømt i skrittet på han også
Kanskje like greit,sidan den kaffen må ha vore j....varm😱

Sjølv har eg en tendens til å svare på noko helt anna enn det det egentlig blir spurt om. Så pinlig å etterpå komme på at det var nok ikkje det h*n mente nei...Elles har eg en fæl tendens til å uttale utenlandske ord helt feil

Jeg har ingen pinlig episode fra min egen jobb, men jeg har en pinlig en som sikkert var pinlig for henne som var på jobb også.

Jeg dro innom et bakeri som ikke tok kort, og jeg hadde bare noen få kroner i lommeboka.
Hadde så lyst på ei rosinbolle. Skulle spørre hvor mye den kostet, siden jeg bare hadde litt kontanter.

"Hvor mye koster bolla di?" klarte jeg si til den pene, blonde jenta bak disken. 😮
Jeg hørte det ble feil i det ordene kom ut, og jeg hadde så lyst til å le.
Men det passet seg liksom ikke følte jeg, så jeg bare gikk.
Det var tydelig at hun bak disken ikke syns det var noe morsomt.

Har en episode jeg aldri kommer til å glemme...

Jeg var vel omkring 17 år, og hadde da sommerjobb i samme firma som jeg har jobbet for i alle år etterpå.
Jeg sto alene på herreavdelingen, og en mann roper til meg fra prøverommene. Han lurte på om jeg kunne finne en bukse til han i en annen størrelse enn den had hadde prøvd.

Siden nevnte bukse var en helt ordinær svart bomullsbukse, som fantes i flere varianter, så måtte jeg gå bort til han å hente buksa, slik at han fikk riktig modell. Mannen sto i åpningen til prøverommene og holdt buksafrem slik at det tydelig var meningen at jeg skulle hente den, så jeg tok jo den uten å mukke. Og det synet som møtte meg da, det fikk jo meg til å bli som en tomat, og jeg mistet både munn og mæle...

Fyren sto jo der i nettoen han, og man kan si at ting pekte til himmels...

En ting var jo at jeg slettes ikke var forberedt på noe slikt, men jeg var også veldig ung, og veldig blyg. På et eller annet vis så fikk jeg hentet en ny buks til han, og levert den, før jeg løp på bakrommet. (i ettertid vet jeg jo at han ikke skulle fått prøvd flere bukser, men...)

Jeg har jo denne da...

http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=258811&postcount=5

Bella:

Jeg klarte det store ganske nylig. Jeg fikk i alle fall både veldig vondt og ble litt flau.

Vi sitter i kontorlandskap med bare lettvegger, og hvert kontor har glassdører foran en "døråpning" ut til gangen for å skyve igjen. Disse dørene er aldri lukket hos noen av oss. Men så var det et vaskebyrå der og renset teppene i gangen i mellom kontorene på dagtid og dette bråket noe veldig. Det hjelper egentlig ikke å lukke disse glassdørene sånn for lyden sin del siden det er åpning på toppen, men hun på nabokontoret mitt hadde i alle fall gjort dette, uten at jeg så det. Jeg strener ut fra kontoret mitt og runder hjørnet, ser videre bortover i gangen mens jeg snur inn på kontoret til naboen, og BANG så satt jeg i glassdøra. Det gjorde forferdelig vondt i panna, men kunne ikke annet enn å le. Diger kul ble det i alle fall. 😉

Jeg møtte en lærerstudent som var i praksis på jobben min og spurte ham ut om hvor jeg kjente han fra. Det viste seg at jeg slett ikke kjente ham fra noe sted, han hadde bare deltatt i Idol. Også jeg som har sett maks to Idol-episoder i mitt liv..

Jeg kan faktisk ikke komme på noen skikkelige blemmer jeg har gjort, men moren min har gjort det for oss begge.
Hun har jobbet som servitør i mange år, og en søndag kommer det inn en far og hans datter. Hun ser ut til å være adoptert fra et asiatisk land, og mamma gjetter på at hun er ca 15 år.
De bestiller mat, og alt vel.
Etter en stund vinker han på moren min, og hun går bort og spør om de ønsker noe mer.
Ja sier mannen, hun vil visst ha litt mer mat.
Mamma henter menyen, og han sier at det ble nå voldsomt til spising.
jada sier moren min, de spiser nå så mye i den alderen der. Liksom jovial hun da.
Han ser litt rart på henne, og legger til at hun er nå 32 år da ...!
Det var nok ikke datteren, men kona

Eh... jeg kjenner jeg rødmer bare ved tanken.

Da jeg jobbet i bhg, kom moren til førskolelæreren min inn, og vi begynner å diskutere litt ang. svangerskap osv. Førskolelæreren var gravid med sitt andre barn.
Jeg var ingen sylfide for å si det sånn, og hadde dongeri snekkerbukse på meg.
"Ja hvor langt på vei er du da?" sier hun.
"Eh jeg er ikke gravid..."
Stakkars dame - hun rødmet og stotret og forsvant ut ganske fort.
😛

Vi fikk iår en ny IT-lærling som alltid går med fantasifulle hatte. I starten lignet han sånn litt Kevin Federline/Justin Timberlake, så ble de svære cowboyhatte, så igjen strikkeluer.

Så var det åpenbart ikke gøy med hatte mere, for han begynte å gå rundt med glattbarbert hode.

På vei hjem fra personalseminar sitter jeg bak ham i bussen, og ser noen utvokste hår på skallen hans. Så jeg spør kjekt om det ikke blir bra å komme hjem til barberhøvelen snart ?

Hvorpå min kollega ved siden av ler litt flaut og spør ham hvordan det har gått med kjemokuren... 🙁

Snakk om å tråkke i spinaten.

Muad'Dib skrev:

Hvorpå min kollega ved siden av ler litt flaut og spør ham hvordan det har gått med kjemokuren... 🙁

Snakk om å tråkke i spinaten.

Å gud. Den kjente jeg helt inn til ryggmargen.

Første og siste gang jeg har blitt skikkelig fjortis-flau på jobb, og det skjedde i vår:

Jeg fikk en mail av en kollega (S) jeg jobbet sammen med før, men som nå jobber i en annen avdeling, om å ringe ham. Vi kjenner hverandre godt, siden vi har hadde kontorer ved siden av hverandre før. Jeg prøvde et par-tre ganger, men kom bare fram til en telefonsvarer, som selvfølgelig tilhørte forrige person som hadde hatt kontoret, ikke S. Personen på svareren hadde et spansk-klingende navn.

Jeg blir frustrert, og sender S en mail: "Hallo, hva skjer? Jeg ringer og ringer, men noen har bytta deg ut med en hot latino! Jeg er interessert!" Fremdeles ikke noe svar fra S, men to minutter etter får jeg mail fra den hotte latinoen, som selvfølgelig jobber sammen med S.

Per mail måtte jeg prøve å forklare at S og jeg pleide å tulle litt per mail, og at jeg allerede er samboer med en hot latino og at vi har barn sammen. Og at jeg håpet han ikke følte seg seksuelt trakassert på jobben....

Jeg sender vanligvis ikke videre private mailer av typen "morsomme linker", men den ene gangen jeg gjorde det, klarte jeg å kløne det skikkelig til. Det var en lydfil som sa "Hey guys; I'm watching porn over here". Jeg skulle sende den videre til en kollega som syntes slike ting er ustyrtelig morsomt. Saken var den at initialene hennes var ganske lik en av sjefene i konsernet jeg jobbet for (jeg var selvsagt innleid vikar), så jeg klarte å sende den feil sted. Heldigvis for meg sendte jeg den fra mannens private adresse, så jeg lever ennå i håpet om at sjefen ikke vet at det var meg som sendte den ...

Eia:

Den episoden jeg husker best var da en kollega og jeg var på jobbseminar og forelesningen var ferdig. Vi gikk ved siden av hverandre ut, jeg snakket med han samtidig som jeg så meg litt bakover for det satt en småkjekk type der. Jeg tittet nok litt for lenge for jeg presterte å gå rett i glassveggen som var ved siden av døråpningen. 😱 Og det var ikke sånn forsiktig bumping i veggen, jeg gikk med hele kroppen i full fart. Vondt fikk jeg og. Jeg ble litt mobba den dagen gitt