Foreldrepermisjonen og diskusjoner i etterkant

Anne Eskild, Professor Ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus
Har skrevet i Aftenposten i dag, om at biologi ikke kan vedtas bort. Hun viser til at det var annerledes, og kanskje hun mener at det var bedre før?

For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre. De fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.

Det er liten anerkjennelse av at det tar tid å være mor – og far – i dag, mener Karianne Gamkinn.

Familie skal ikke ta tid
- Jeg synes foreldrepermisjonen har blitt en politisk arena for likestilling og arbeidslivspolitikk. Det virker som om dagens permisjonsordning er til for at kvinner fortest mulig skal tilbake i arbeidslivet. Det er liten anerkjennelse av at det tar tid å være en familie. Morsrollen er nedgradert. I det hele tatt skal det ikke ta tid å ha barn og familie, sier Gamkinn.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1996/nou-1996-13/9/1/1.html?id=341070

Offentlige overføringer til familiene

Disse kravene har både gått på retten til permisjon (avledet av forbudet mot arbeid i 6 uker etter fødselen), permisjonens lengde og størrelsen på kompensasjonen for tapt arbeidsinntekt. Fra 1946 ble det gitt barselpenger i 12 uker. I 1956 ble ordningen allmenn for de fleste yrkeskvinner, da syketrygden ble obligatorisk for alle yrkesaktive.

Om vi skal 50 år tilbake i tid hadde kvinnene 12 uker fødselspermisjon, kan det virkelig sammenlignes, og deretter i samme artikkel si at man nedprioriterer mødrene?
1 uke på sykehus og 12 uker permisjon, versus et par netter på sykehus og 49 uker total permisjon?

Kanskje det var mer status å være hjemmeværende for femti år siden, men fikk du barn var det ikke alltid du fikk fortsette om du tok mer enn 12 uker permisjon.


Jeg synes at det er litt lite nyansert av Anne Eskild, å bare sammenligne liggetiden på sykehuset.

Jeg synes debatten hele tiden polariseres voldsomt.

Jeg synes dessuten det er ganske historieløst å hevde at det var bedre for femti år siden. Man fikk ikke ha babyen inne hos seg og det var få som ammet. Å hevde at dagens permisjonsordning i Norge er lite kvinnevennlig/barnevennlig er virkelig helt bak mål.

Jeg er enig. Man kan kanskje si at statusen til husmorrollen vs. yrkeskvinnen som sådan har endret seg en del i favør yrkeslivet, men statusen til kvinner som likeverdig deltaker i samfunnet har virkelig bedret seg mange hakk. Og for fedre som vil prioritere familien også. Jeg tør ikke tenke på hvordan stakkars lille Lysbakken hadde hatt det på 60-tallet.

Jeg synes det der var historieløst vissvass. Og jeg er helt månebedotten over at Høyre synes det er godt valgflesk å ville fjerne historiens mest effektive politiske grep for å fremme likestilling, nemlig den meget skånsomt innførte fedrekvoten. Jeg skjønner at man kan være uenig i de siste justeringene av den, men å foreslå å fjerne den synes jeg er helt koko. Det virker! Det forandrer på ting på ordentlig! Hallo!

Jeg er jo prinsippielt helt enig med Høyre i at dette er noe familien skal og bør bestemme selv. På den annen side kommer jo noen ganger samfunnets interesser foran enkeltindividenes rett til egne valg. Dette er typisk et veldig vanskelig skjæringspunkt for meg.

Fortsatt Venstre-sjel, med andre ord.

Men Venstre er vel for fedrekvote? :pirker i såret:

Jeg er jo for det meste sosialist (om enn en vrang og elitær en med hang til individualisme), og for meg kommer samfunnsperspektivet soleklart i første rekke her. Jeg er temmelig overbevist om at familiene vil falle tilbake på strukturelt uheldige og samfunnsmessig kvinnefiendtlige valg om Høyre får gjennom forslaget sitt.

Litt på siden kanskje, men jeg synes fortsatt det er rart at så få velger at far tar mer av "støyten", si, mens ungene er i 1-3 års alder. En del tenner jo på alle pluggene så fort man nevner ordet likestilling, og tenker automatisk permisjon delt nøyaktig på midten, gråtende mødre som pumper seg på do og ettåring med nitimers dager som det eneste alternativet. Samtidig har jeg inntrykk av at en del mødre jeg ble kjent med da vesla var bitteliten for 11 år siden startet ut som veldig tradisjonelle, for så å ha havnet i en rolle hjemme de ikke trives i. Det er kanskje kos å ta 80% av ansvaret hjemme med en liten en, men ikke like mye kos da man har 3-4 barn i ulik alder og en hverdag hvor man er avhengig at mannen jobber mye, pendler og hva-har-du. Hva er det som gjør at så mange havner der?

Nå har jeg diskutert dette med min mor som fødte for femti år siden, og hun kan fortelle at det var forventet at hun sa opp jobben sin lenge før hun ble høygravid og at man knapt fikk ta på barnet sitt før man fikk det (eller meg ) hjem. Pappaer fikk kun komme på besøk i vistittiden en tine hver dag, søsken fikk ikke vær med i det hele tatt, man måtte bli på sykehuset den tilmålte uken uansett hvor sprek man var, og ingen hadde nok melk til babyene som skrek hele tiden men kun skulle mates hver fjerde time. Alt var så mye bedre før.

Forøvrig er familiepolitikken til høyre så hinsides at jeg aldri noensinne kunne finne på å stemme på dem, selv om jeg synes næringspolitikken deres av og til har noe for seg.

Jeg er veldig imot kontantstøtte og veldig imot å fjerne fedrekvoten.

Toffskij skrev:

Men Venstre er vel for fedrekvote? :pirker i såret:

Jeg tror de fleste i Venstre har det som meg. Noen havner på den ene siden, noen på den andre. Jeg har vel vinglet mer her enn i noen annen sak jeg kan huske. (Jada, Esme. )

Men ja, jeg tror Venstre (og KrF) har landet på å beholde fedrekvoten i hvert fall en stund til. Det er vel der jeg også er. (Jeg var i mot å innføre den, men er for å beholde den. )

Candy Darling skrev:

(Jeg var i mot å innføre den, men er for å beholde den. )

Partiet ditt er så stolt av deg!

Toffskij skrev:

Jeg synes det der var historieløst vissvass. Og jeg er helt månebedotten over at Høyre synes det er godt valgflesk å ville fjerne historiens mest effektive politiske grep for å fremme likestilling, nemlig den meget skånsomt innførte fedrekvoten. Jeg skjønner at man kan være uenig i de siste justeringene av den, men å foreslå å fjerne den synes jeg er helt koko. Det virker! Det forandrer på ting på ordentlig! Hallo!

Toffskij skrev:

Jeg synes det der var historieløst vissvass. Og jeg er helt månebedotten over at Høyre synes det er godt valgflesk å ville fjerne historiens mest effektive politiske grep for å fremme likestilling, nemlig den meget skånsomt innførte fedrekvoten. Jeg skjønner at man kan være uenig i de siste justeringene av den, men å foreslå å fjerne den synes jeg er helt koko. Det virker! Det forandrer på ting på ordentlig! Hallo!

Åh, så deilig når folk sier hva jeg mener på en så god måte!

Toffskij skrev:

Partiet ditt er så stolt av deg!

Jeg vet!

Jeg blir oppgitt over argumentet "Folk må få bestemme selv" som om det er slik i alle yrker at menn kan velge foreldrepermisjon om det blir helt frivillig. I mitt yrke hadde det blitt slutt på dagen at mennene hadde tatt permisjon, ikke fordi de ikke har lyst, de fleste av dem gleder seg skikkelig, men fordi de ikke hadde turt. Det er så hard kamp om de faste jobbene, at de ikke hadde tatt sjansen.

Dessuten er det så fleksibelt,de kanjo ta ut tiden som annenhver fredag over tre år feks. Fedrekvoten er et gode, som folk kan si ja eller nei til. Jeg er helt imot å fjerne den.

Toffskij skrev:

Jeg er jo for det meste sosialist (om enn en vrang og elitær en med hang til individualisme), og for meg kommer samfunnsperspektivet soleklart i første rekke her. Jeg er temmelig overbevist om at familiene vil falle tilbake på strukturelt uheldige og samfunnsmessig kvinnefiendtlige valg om Høyre får gjennom forslaget sitt.

Dessverre er jeg enig med deg 🙁
:frustrert høyrevelger:

Esme skrev:

Jeg blir oppgitt over argumentet "Folk må få bestemme selv" som om det er slik i alle yrker at menn kan velge foreldrepermisjon om det blir helt frivillig. I mitt yrke hadde det blitt slutt på dagen at mennene hadde tatt permisjon, ikke fordi de ikke har lyst, de fleste av dem gleder seg skikkelig, men fordi de ikke hadde turt. Det er så hard kamp om de faste jobbene, at de ikke hadde tatt sjansen.

Dessuten er det så fleksibelt,de kanjo ta ut tiden som annenhver fredag over tre år feks. Fedrekvoten er et gode, som folk kan si ja eller nei til. Jeg er helt imot å fjerne den.

Mens i andre yrker kan det være vanskelig å ta ut den forbeholdte kvoten, enten for mannen eller kvinnen. Da mister man den. Det er ikke som om begge kvotene kom på toppen av den eksisterende felles foreldrepermisjon, mesteparten ble kjønnsbestemt innen den som var der.

Når det gjelder dette med kvinner som blir mødre og før vs nå er det noe som har endret seg i negativ retning, og det er at det ligger i systemet eller i forventningene at man skal være så friske og glade alt for tidlig. Det at man før i tiden lå på barsel i flere dager og at familien tok over hus og hjem en periode slik at den nybakte moren fikk konsentrere seg om den nyfødte og seg selv i barseltiden tror jeg var bra, og det har vi mistet i overgangen til effektive føde- og barselopphold og mer kjernefamilie med likestilling enn kvinnefellesskap i storfamilien. Jeg tror på ingen måte at det er noen løsning å skru tilbake klokka, men det er viktig å ikke glemme at det koster å gå gravid og føde, det koster å amme og det er store omveltninger man skal igjennom både fysisk og psykisk. Det gjelder først og fremst barseltiden, men det er en prosess som kan vare ganske mye lenger. Dermed stiller aldri kvinner og menn likt når de blir foreldre. Menn kan aldri få opplevelsen av å ha et barn i magen, men de stiller på sett og vis friske og uthvilte i motsetning til mor.

Mens det før ble forventet at man skulle si opp jobben og bare være mor blir det nå forventet at mødre (og til en viss grad far) skal greie å sette biologien til side i større grad enn det som føles greit for mange.

Men hva høyre rører med nå sliter jeg med å forstå. For det er jo allerede idag en utfordring for menn å få forståelse for at de skal ha permisjon. Og menn som vil ha mer permisjon har en utfordring hjemme også. Det er ikke sånn at pappapermen er så gammel i dette landet heller, for selv om det har vært der endel år var det 4 uker i mange år. Det er først de siste 4-5 årene det har vært en permisjon som arbeidsgivere har merket noe særlig til. I tillegg må de forhandle på hjemmebane. Jeg har ingen tro på at det føles naturlig for flertallet å ha far hjemme såpass lenge, spesielt i og med at mor som regel er hjemme først og da vil det ofte være tungt å bryte av hvis man ikke må. Jeg er enig med høyre i prinsippet her, men jeg tror ikke det vil fungere ennå.

Esme skrev:

J

Dessuten er det så fleksibelt,de kanjo ta ut tiden som annenhver fredag over tre år feks. Fedrekvoten er et gode, som folk kan si ja eller nei til. Jeg er helt imot å fjerne den.

Det er da man får 7 mnd gamle babyer i barnehage. Jeg er ikke helt enig med deg der, men jeg mener likevel at fedrekvote er det minste ondet om man skal si det sånn.

Jeg synes jo Høyre har rett i én ting, det er på tide for menn å tørre å stå opp for at det er viktig for dem å være hjemme.