Stemmer dette? Om sunnmøringer og disharmoniske navnevalg og sånt

Hattifnatten skrev:

Et navn jeg kun har hørt i nordnorsk sammenheng er navnet Joakime.

- og går under kortversjonen Kima i det daglige.

Hattifnatten skrev:

Etternavnet Homse.

Min mormors halvbror het Analius til fornavn. Han hadde flere navn, men de har vi glemt.
Familien hennes kom fra Ramberg i Lofoten, og de hadde alle det jeg vil si er litt "rare" navn og sammensetninger av navn.
Min oldemor het Frigga. Det har jeg aldri hørt noe annet sted.

Min farfar hadde bare mange navn, men navn med en historie.
Et fornavn + oppkallt etter en onkel - + navnet på båten han nesten ble født på + mors etternavn + fars etternavn.

Han fikk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, og navnet hans tok nesten hele diplomet.

Jeg tror det var mye vanligere før og ha doble og triple navn, og barna ble kallt opp etter flere.

Hattifnatten skrev:

Etternavnet Homse.

Åh! Mine favoritter! Jeg var turnuslege for flere av de famEliene. Fniste godt da jeg skjønte at flere faktisk TOK det navnet da de giftet seg inn i slekten. Med vilje og greier.

På østlandet er det vel Maura som skiller seg ut når det gjelder en sterk forkjærlighet for dobbeltnavn, amerikanske navn uttalt på norsk vis osv.

Jeg har masse familie og slekt fra mørekysten, og det finnes knapt nok korte/enkle navn på den lista...

Jeg har jobbet med en sunnmøring som hardnakket påsto at han kjente en som het Knut Knut etter begge bestefedrene sine.

Selv har jeg mye familie fra Nord-Norge. De var litt sånn "fine på det" - kjøpmenn og skomakere og sånt, de gav barna sine vanlige navn vil jeg si. Gjerne dobbeltnavn, men likevel.
(Kjell, Agnes, Alida)
Den nyeste generasjonen har også vanlige navn.

Dette satt jeg faktisk og grublet på rett før jul, da jeg hørte Hildegunn Moltubakk, eller hva denne karakteren kalles, snakke om Leif Per og fler til.

Svigermor er nordfra, og hun har to tostavelsesnavn, men det er en fin kombinasjon hun har fått. (Bruker bare det ene.)

Far min er født og oppvokst i ei innlandsbygd her østpå. Han, og alle hans fem søsken, har helt ville navnkombinasjoner, på lik linje som foreldrene hans hadde. (Likevel, innerst inne syns jeg farfar sitt - Karl Anton - er et flott navn.)

Nord i landet er det vanlig meg bekjent, og mye er nok påvirket av tradusjoner hos bl.a samene, der barna ofte får eget fornavn sammen med besteforeldre på hver sin side sine navn også + etternavn.

Jeg har en god slant sameblod i årene, men slapp unna med to fornavn som harmonerer - ikke mye samisk å spore der, men i familien min er det veldig mange sære navn (spesielt på kvinnefronten); f.eks Katarina Åse Birgit, Olga Palma Alette, Signe Gaisa osv. Fra gammelt av. I nyere tid har de gjerne nøyd seg med ett og to navn, men av den mer sære sorten allikevel.

Når det er sagt; jeg hadde noen jeg gikk i klasse med på barne- og ungdomsskolen i tjukkeste Oslo vest som ikke akkurat var helt heldig med navn. Disharmoniske dobbeltnavn, og ja - trippelnavn.

Det mest ekstreme eksempelet på navn som jeg har, er vel et frippelnavn: Johnny Ronny Roger Roy.

Kai Morten er da ikke så snålt? Morten Kai, derimot. Det er mer typisk Sunnmøre.

Er det ikke steder i nord de sier benJAAmin, også?

Det finnes pussige navnekomboer i Hedmark ja, min mor og hennes brødre har alle to fornavn som er tunge å si sammen, og attpåtil bruker de bare fornavn nr 2. Det er i grunnen innmari klønete valgt.
Og uttale, vi vurderte Oliver før vi visste om 2003-modellen var gutt, men det utgikk med høye knekløft da halve slekta ville ha sagt Oliiiiver, eller nordpå-uttalen som ikke var det grann bedre. 😮

Tallulah skrev:

Er det ikke steder i nord de sier benJAAmin, også?

Sunnmørsslekta mi har veldig lite snåle navn. Det er bare ett av dem (stort sett). Men de ruller noe skrekkelig på r'ene, da, og radbrekker navnet mitt. Også uttaler de Benjamin som Bennjaaamenn.

Tallulah skrev:

Kai Morten er da ikke så snålt? Morten Kai, derimot. Det er mer typisk Sunnmøre.

Er det ikke steder i nord de sier benJAAmin, også?

Farmor er nordmøring, men har levd hele sitt voksne liv i Trondheim har den merkeligste uttalen på mange navn.

En herlig samtale for noen år siden forløp omtrent sånn:

meg: Jeg har hørt at tremenning A har fått en ny gutt, så koselig.
Farmor: Ja det stemmer, og vet du hva han skal hete? Han skal hete for BenJAmin! Har du hørt noe så rart?
meg: Tja, farmor, når du sier det på den måten så er det kanksje litt rart.

Ellers har jeg som trønder på vestlandet erfart at "rart" er meget subjektivt. Navnetrendene er rett og slett forskjellige rundt om i landet, noe kan skyldes at dialekter vrir og vender på navn så vel som ord, andre tendenser kan forklares med varierende moter. So be it!

Min mor er fra helgelandskysten, og heter Erna Carol Wilma. Vi, barna hennes, har alle to navn, men bruker kun ett av dem.
Mine to gutter har ett navn hver seg, men jeg har alltid sagt at dersom jeg får jente, skal hun hete Wilma Marie. Mulig jeg får et barnabarn med det navnet en gang?

Forresten så jobbet jeg i Bodø en sommer og da var det utrolig mange festlige navn på de eldre pasientene.

GydaG skrev:

Det finnes pussige navnekomboer i Hedmark ja, min mor og hennes brødre har alle to fornavn som er tunge å si sammen, og attpåtil bruker de bare fornavn nr 2. Det er i grunnen innmari klønete valgt.
Og uttale, vi vurderte Oliver før vi visste om 2003-modellen var gutt, men det utgikk med høye knekløft da halve slekta ville ha sagt Oliiiiver, eller nordpå-uttalen som ikke var det grann bedre. 😮

Jeg må virkelig ha unngått alle sammen.
X-svigerfar hadde vel kanskje et noe snodig sammensatt navn og brukte bare navn nr.2.

De har ganske mange mystiske dobbeltnavn på nordmøre også.

Med tilhørende radbrekkende uttale. Enkelte i hjembygda uttaler navnet til min eldste så bredt at jeg faktisk ikke klarer gjengi det. Og jeg har brei, autentisk dialekt i utgangspunktet.

Hattifnatten skrev:

I hjembygda til mamma var det inntil ganske få år siden vanlig med BenJAAmin og Oliiiiver.

Der jeg kommer fra het de gamle som het Teodor "Taudor" og Severin ble "Søvvren".

Hos oss ble f.eks Marit Marret, Ingeborg ble Ingberr og Marie ble Marja. Jeg var ganske gammel da jeg skjønte at min bestemor egentlig het Marie og ikke Maria, siden alle kalte henne Marja.

Cuyahoga skrev:

Hos oss ble f.eks Marit Marret, Ingeborg ble Ingberr og Marie ble Marja. Jeg var ganske gammel da jeg skjønte at min bestemor egentlig het Marie og ikke Maria, siden alle kalte henne Marja.

I bygda hvor besteforeldrene mine var fra så var Ingeborg Agnete en ganske vanlig kombinasjon, men alltid uttalt Imberagna.

Mamma er fra nordmøre, og ja de elsker navnkombinasjoner som ikke klinger sammen.
Søsknene mine og jeg og mien fettere og kusiner er alle så heldig at vi har dobbeltnavn og ingen klinger bra sammen altså.

Men de kan ha merkelige varianter andre steder også. En jeg kjenenr er født og oppvokst i Oslo og har en navn kombinasjon som nesten slår de fra møre ned i støvlene.