Margrethe Munthe i dagens barneoppdragelse?

Heller litt nynning om ris og trusler enn "I'm sexy and I know it" eller "Fuck U betta".

Miss Norway skrev:

Heller litt nynning om ris og trusler enn "I'm sexy and I know it" eller "Fuck U betta".

Jeg synger det meste for mine barn og på jobb.

Jeg vet at mine to kjenner til de fleste sangene du lister opp - men i den grad vi "bruker" de som kan kalles oppdragende, er det fordi vi snakker om hvor utdatert de er. Senest i går snakket vi faktisk om "Nei nei, gutt", i forbindelse med at Herremannen var så misfornøyd med håret ( ) og gjerne ville ha på lua inne da vi kom til bestemor og bestefar. For meg var det helt i orden; jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være et problem. Dermed kom Margrethe Munthe opp i samtalen. (Det var forøvrig ingen av de tre tilstedeværende besteforeldrene heller som hadde problemer med at lua var på inne.)

Den gamle nissen satt så trist..
Nå er det gjort, det er for sent..

🙁

Vi har arvet en gammel visebok av henne, og har sunget de jeg kan tonen på. De er på en måte en del av kulturarven, og kommer det opp spørsmål rundt tekstene, så snakker vi jo bare om hvordan det var før i tiden.

'Vi har ei tulle' er vel den fineste av dem. Ikke alle er jo pekefingersanger. Vi synger dem bare for 'kulturen'. Enkeltviser får de nok også presentert på skolen.

Diase har jeg sunget bl.a. av de nevnte:

På låven sitter nissen (første gang på trykk i 1911)
Hurra for deg som fyller ditt år! (første gang på trykk i 1911)
Sov dukkelise
Å tenk at Gråpus har fire små
Sladrehank skal selv ha bank
Da klokka klang så fort vi sprang
Syttende mai er jeg så glad i
Skivise (best kjent som Jeg snører min sekk... melodi: Mads Berg)
Vi har ei tulle med øyne blå

'Nei nei gutt' ble jo litt in igjen, når Gamt Pedersen og Riise gjorde sin versjon. 😉

Vi synger mye med datteren vår, og deriblant M.M. sanger. Men, det er nok mer som en del av vår sangkultur enn av noen oppdragende art. Det er flere M.M. sanger på sangkortene vi har.

Eg syng mange av Margrethe Munthe sine songar for barna, men ikkje "Vi har ei tulle med øyner blå". Grunnen er at eg alltid byrjar å grine når eg syng den. Aner ikkje kvifor, men eg vert så rørt av den songen.

Jeg synger mange sanger av Margrethe Munthe og ser ikke at det skal være noe galt.
Synes Missas innlegg sa det bra.
Gutta liker dem så godt og går å synger på dem hele dagen selv.

Jeg synger "Sove Dukkelise" til min yngste hver kveld, men jeg jeg bytter ut dukkelise med navnet til sønnen min. Han elsker den og det blir ikke natt uten.

Ellers så bruker vi vel hurra for deg og på låven sitter nissen. Sangene blir ikke brukt i oppdragende øyemed.

Jeg synger masse Margrethe Munthe for barna, men jeg bruker ikke ideene hennes i barneoppdragelsen og vil si hun er svært lite synlig i min omgang med barna.

Trixie skrev:

Men brukes hennes oppdragende tekster i oppdragelsen slik som før i tiden, eller er de "bare" blitt endel av kulturen, eller er de borte?

Men vet vi at de har blitt brukt sånn da? Eller at hun bare mente dem sånn?