Tatovering, stygt eller flott?

Jeg har en tattis som det kunne vært det samme med, og flere som jeg liker godt. Har hatt mine i 20 år ca. Men jeg har lyst på en drøss til, små, store og forskjellige.

Men det fins selvfølgelig stygge tattiser, ikke alle som er like godt til å tatovere. Men som en regel så liker jeg tattiser godt!!

Kirsebær skrev:

Mener du det? Sånn helt virkelig?
Betyr det at hvis mannen din hadde tatovert seg nå så hadde du ikke klart å fortsette forholdet?
Eller betyr det at du ikke hadde klart å falle for en mann om du hadde skimtet tatoveringer under t-skjortekanten?

Jeg kunne ikke vært sammen med noen sm luktet vondt, og det blir kanskje det samme? Jeg føler ikke det selv, men det er kanskje det?

Jeg har aldri falt for noen som hadde en tatovering før. Jeg har heller aldri syntes at noen med tatovering er tiltrekkende. Det går vel mest på det at jeg ikke faller for menn som ville kunne funnet på å tatovere seg- for det er jo faktisk ikke slik at det er noe alle har lyst å gjøre en eller annen gang. Jeg klarer ikke en gang å sette meg i hva jeg ville gjort om mannen hadde tatovert seg- han ville sannsynligvis ikke tatovert seg om han hadde fått en kniv på halsen og ble truet med armageddon.

Hvis jeg mot formodning skulle falle for noen som allerede har en tatovering så ville selve tatoveringen likevel vært noe som jeg synes ekstremt lite om. For meg er det faktisk i gaten med kosmetisk kirurgi, det har jeg heller ikke sansen for.

Jeg stemte stygt. Kunne gjerne stemt baade stygt og harry.

Det kan være tøft, men det kommer an på tatoveringen.

Tattiser a'la papegøye i solnedgang på rumpeballen, rose på puppen og sånt er bare fælt. Symbolske tatoveringer med en mening for eieren syns jeg derimot kan være fint, slik som hånd- eller fotavtrykk til et barn o.l. Diskré tatoveringer med barnas forbokstaver kan også være søtt, og er noe jeg kunne tenkt meg selv. Når jeg ser svære tattiser som går over store kroppsdeler tar jeg meg selv i å tenke på hvordan de vil bli seende ut om en del år, når alderen og tyngdekraften virker inn. Tror det kan bli mye "flotte" kunstverk på gamlehjemmene i årene som kommer.

Det er kanskje de tatoveringene jeg skjønner minst av - ungenes forbokstaver og bilder osv. Jeg har ungene mine, jeg trenger ikke skrible de på kroppen min.

JEg syns uansett det er stygt. Den grunnfarven (grønnsvart) er stygg, og jeg syns det ser... ekkelt ut.

Kirsebær skrev:

Menneskekroppen er helt klart penest uten skriblerier og hulling, men jeg har aldri likt penest best.

Kirsebær, du er altså en av de fineste jeg vet om! Verden hadde vært så mye vakrere hvis flere var som deg!

Det kommer an på. Jeg syns det er helt utrolig hva enkelte folk finner på å få tatovert..

Jeg syns tatovering er kult til de som passer til det og de som er gjort ordentlige, finnes uhorvelig mange stygge tatoveringer ute å går. Er heller ikke for hjerter, delfiner, sommerfugler og dill og dall.

Når jeg nå først tok en, så gjorde jeg det helhjertet også.

Agurke skrev:

Men det er flere blodharrye enn ordentlig fine der ute.

Ninety percent of everything is crap. (Sturgeon's Law)

Det finnes skikkelig kule, og temmelig pene, og virkelig sjarmerende tatoveringer. Det finnes også stygge og harry og veldig ukledelige tatoverinher, og som vanlig er de flotte i mindretall - men jeg har ingen "prinsipiell estetisk mening" om at tatoveringer i seg selv er stygt. Synes dessuten, som Kirsebær, at det er fascinerende og flott at folk er forskjellige og finner ulike individuelle måter å uttrykke seg selv og "skape" seg selv på.

Jeg hadde lyst til å velge både harry og stygt, men det fikk jeg ikke lov til. Det ble derfor harry.

Jeg syns det er fint og fascinerende med skikkelig "kroppskunst", når det er godt laget.

Sånne småtattiser syns jeg bare ser fjottete ut.


Selv kan jeg ikke tenke meg det, for jeg er ikke så glad i beslutninger som er "for alltid". 😛

Det kommer veldig an på. Har selv en delfin ved lysken og den skal friskes opp i løpet av høsten. Har aldri angret, den er ikke synlig for andre enn de som ser meg naken og den ble ikke ødelagt av to graviditeter.

Jeg elsker tatoveringer. Og jeg ønsker mange, mange.

Jeg liker tatoveringer (naturlig nok) men det er ikke alle jeg syns er like fine. Men jeg syns jo ikke alle mennesker er like fine i utgangspunktet heller.

Det kommer helt an på.

Det kan være fint, men jeg foretrekker det på menn. Har ingen selv. Tatoveringer, altså.

Liker tattoo!! Men selvsagt, det kan bli for mye og det kan bli litt ekstreme motiv men som regel ME LIKE!

Generelt er jeg ikke glad i tattiser, men det komer allikevel litt an på.

Jeg synes at skal man ha en tattis bør den virkelig bety noe for en person.
Vi har et vennepar med en alvorlig syk datter hvor begge foreldrene har tatovert forbokstavene til de alle fire. Den er helt nydelig og danner et bilde tilsammen.
Den synes jeg er flott.

Men slanger, blomster, hjerter osv synes jeg rett og slett er harry.