Replika av kjente designmøbler

Er det OK? Jeg stusser litt over lovligheten, men de er kanskje ikke beskyttet design eller noe? Ser reproduksjoner hos flere forhandlere rundt på nett.

Øynet plutselig sjansen til å få meg "Eames"-spisestuestoler uten å blakke meg helt...

http://www.modani.no/Forsiden.html er bare ett eksempel på forhandler.

Dette skriver Designers revolt:

You would think that paying these high prices would at least mean you get an 'original', as opposed to a 'copy'. But that is not so. 'Originals' made under license and copyright protection are in fact copies.

The true originals from the time of the designer can be quite different from the reproductions, whether licensed or not. It's really up to the manufacturer to pay attention to the details of the original design. Having the license or copyright is not something that automatically assures fidelity in design.

The classical designs will be free from copyright protection sooner or later and in some countries in Europe, like the UK, they already are today. Therefore you can legally buy furniture from Designers Revolt and have it delivered to your home, anywhere in EU, thanks to the EU's free movement of goods regulation. This is a good thing for people passionate about good design, since it creates a situation where consumers themselves can decide about price, quality and fidelity – no longer forced by a monopoly market.

Jeg har en Barcelona stol kopi som jeg har kjøpt på hvitt rom. Litt skeptisk til modani siden det ikke finnes noe info om hvem de er på nettsiden sin. Skal sjekke om hvitt rom har fått seg nettbutikk nå.

Aha 🙂 Da ble jeg litt klokere. 🙂 Takk skal du ha!

Ja, er ikke nødvendigvis Modani jeg evt bestiller fra, bare tok den første og beste linken jeg fant.

Fristende å kjøpe Panton-kopier også, koster jo mindre for en kopi enn jeg betalte for min original brukt. Samtidig som det på en måte føles "feil" å kjøpe kopier, om dere skjønner.

Jeg syns Designers Revolt sin argumentasjon likner på pirate bay sin, og som tilhenger av copy right er jeg ikke helt enig. Jeg syns ikke det er det samme å kjøpe en kopi.

De har en nettside www.hvittrom.no, det virker som det er feil på siden akkurat nå. Du kan sjekke de ut på Facebook. Bettina, som driver butikken, er veldig proff, hyggelig og service innstillt.

Og en kopi er bare en kopi... Våre stoler holder nok ikke samme kvalitet som originalene.

meisje skrev:

Og en kopi er bare en kopi... Våre stoler holder nok ikke samme kvalitet som originalene.

Jg tror ikke nødvendigvis de "ekte" har bedre kvalitet. De bare produserer med en lisens. Alle sammen er kopier fra en original design, noen har fått lov, andre ikke.

Hvordan argumentet om opphevet copyright i UK holder, og at varene derfor kan flyte fritt og lovlig i EU er jeg dog usikker på.

Hmmm. Jeg har kjøpt kopier av "Egget", produsert her i USA (Restoration Hardware, som selger masse kopier av gamle møbler, ikke bare designmøbler). Jeg har tatt det som en selvfølge at de har fått tillatelse til å reprodusere stolen, om det var nødvendig (siden de markedsfører den som en kopi av egget).

(Der er dog mulig at kvaliteten er dårligere enn orginalen, siden de to første jeg fikk ble tilbakekaldt på grunn av produksjonsfeil. ). Jeg synes imidlertid det er helt ok med en fin kopi, og jeg er liksom ikke helt der at jeg klarer å betale 70 000 for en stol eller et teppe, slik et vennepar av oss gjør, som synes at Orginalen er det beste.

Jeg er enig med Tallulah.

Jeg lar nok også dette være.

Hvis man ikke skal kjøpe lisensierte produkter, da kan man vel heller finne noe annet fint i sin prisklasse. For meg er dette som tyveri/heleri å regne.

Vi hadde ikke råd til egget. Vi har kjøpt en stol som nok er inspirert - fra Bolia, men den gir seg ikke ut for noe annet enn en stol fra Bolia. Den ligner ikke så mye at man tror den er den ekte.

Jeg synes det å kjøpe møbler som gir seg ut for å være noe annet enn det de er, er litt teit. Det er da så mye annet fint å finne, fake er fake uansett.
Jeg ser også på det å kjøpe originalen som en forsikring, det at en produsent har tillatelse/lisens til å produsere et designermøbel betyr vel også at du er sikret en viss kvalitet. Dessuten kan du selge de brukte designmøblene videre senere hvis du ønsker det, og oppnå en grei pris. Eller barna dine kan arve dem.

Tenker dere her på kun de som sier at de er en kopi av ditt og datt? For det er jo mange møbler hos "billigkjedene" som ligner på design møbler. Er dette galt også?

Vil bare understreke, siden jeg ser at jeg ikke sa det i går: jeg går ikke god for Designers revolts forklaring, altså. Men jeg syns av og til det er noe som skurrer ved den lisenserte, ekstremt dyre produksjonen av designklassikere jeg ikke tror det var meningen fra designerens skulle være så dyre, og der jeg ikke syns kvaliteten forsvarer prisen. Der prisen egentlig bare bidrar til at produktet blir lite utbredt ("sjeldent") og til noen voldsomme marginer fra noen heldige, lisensierte produsenter.

Og så lurer jeg på om noen vet noe mer om det med utgåtte opphavsretter?

Morgaine skrev:

Tenker dere her på kun de som sier at de er en kopi av ditt og datt? For det er jo mange møbler hos "billigkjedene" som ligner på design møbler. Er dette galt også?

"Inspired by" er ikke kopi. Det syns jeg er helt greit, og man vet hva man får.

Må si meg enig i at noen design møbler er dyrere enn det jeg syns kan forsvares, hvorfor skal en stol koste titusenvis av kroner?

Morgaine skrev:

Tenker dere her på kun de som sier at de er en kopi av ditt og datt? For det er jo mange møbler hos "billigkjedene" som ligner på design møbler. Er dette galt også?

Ingenting er vel "galt", jeg synes bare at det å kjøpe noe som utgir seg for å være noe annet, er litt stusslig.
Til en viss grad likner jo veldig mange møbler på kjente designmøbler, men det er, slik jeg ser det, noe helt annet. Det er jo ikke slik at alle skallstoler må være syveren og designet av en som heter Arne. Men jeg ville personlig ikke valgt en stol som ser helt ut som den kjente originalen, men som f.eks er kjøpt på Føtex og er av elendig kvalitet.
Når Ikea kommer med sine egne design er det lett å se at de ofte er veldig inspirert av kjente designere, men det synes jeg er helt ok, de gjør det jo med sin egen vri.
Nå liker jo ikke jeg laminatgulv heller, og ville aldri funnet på å kjøpe en fake designerveske.

Mht at det kan skurre at designerprodukter skal være så dyre: her jeg bor har nettopp Dior og tilsvarende oppjustert prisene med en god del prosenter. Forklaringen? Deres produkter var for tilgjengelige for Massene ved å justere opp prisene opprettholder de eksklusiviteten - Dior skal ikke være for alle.

Jeg må innrømme at jeg himler mer enn litt over akkurat det.

Jeg er fullstendig motstander av piratkopiering, til den grad at jeg ikke en gang laster ned filmer/serier fra nettet, men betaler ærlig og redde og for det jeg bruker. Je ville ikke funnet på å kjøpe en veske fra en shady gateselger, men mener a det å ikke kjøpe kopier som selges lovlig, med begrunnelsen at Orginalen (hva i alle dager er en orginal når møbelet er en eldgammel klassiker?) er intet annet enn snobberi.

En ting er å kjøpe en orginal as in en antikvitet. Men ellers er det, som Polyanna sier, bare snakk om ting laget på lisens. Jeg vet ikke helt h ordan det fungerer med møbler, om man får "patent" som varer en viss tid før alle kan lage det samme, eller h ordan det fungerer.

Men som sagt - våre kopi-egget" selges som nettopp det: kopier av egget. Jeg antar, in the land of søksmål, at de har fått tillatelse til å kopiere stolen. Og er selv mektig for øyd med stolene mine, om de er aldri så lite ekte.

Hvem vet - kanskje ungene vil arve dem en gang, selv om de er uorginale? Iom at de er nettopp det - uorginale - så er de ikke forbudt område for ungene, og spesielt minstemann elsker å sitte i dem. 😉

Forøvrig kan jeg også konkludere, etter å ha lest mitt eget innlegg, at iPhone og vin er en særdeles dårlig kombinasjon mht rettskriving.

Når noen har fått lisens garanterer det at opphavsmannen og dens etterfølgere får pengene sine. I tillegg har de tilgang på originaltegninger og beskrivelser. Opphavsretten gjelder da i en viss mengde år etter originalproduktet er laget, og et visst antall år etter opphavsmannens død. Sånn ca. Fritt etter hukommelsen, og med forbehold om at jeg kan mest om musikk. Regner med at det er semioverførbart til møbler.

Jeg kjøper heller ikke den om at alle designere fra femti- seksti-tallet mente at tingene deres skulle være allemannseie, for det var det heller ikke da, altså. Designers Revolt fremstiller seg som designmøblenes Robin hood. Det er selvsagt ikke sånn, de ønsker bare å tjene penger på andres åndsverk uten at opphavsmannen skal få noe.

Ift opphavsrett og utløpstid mener jeg at en digital musikkdistributør i Russland prøvde seg på noe der. De fikk endret åndsverkloven i Russland, og mente derfor de kunne selge til hele verden, men det gikk ikke så lenge. Også fritt etter hukommelsen altså.