Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

http://www.tv2.no/nyheter/vartlilleland/forskere-advarer-ettaaringer-blir-alvorlig-stresset-av-aa-begynne-i-barnehage-3986879.html

På tv ikveld; «Vårt lille land», klokka 22:15 på TV2.

Jeg bet meg litt merke i dette:

Svaret forskerne kom frem til er kanskje motsatt av hva man skulle tro. Analysene av barnas spyttprøver viste nemlig at barna med det høyeste stressnivået ikke var barna som gråt mest og ropte etter mamma. De reddeste barna var tause.

Jeg tror ikke det er sånn at alle ettåringer blir stresset nødvendigvis, men det er jo litt interessant at de forsker på dette. Og jeg tror det er viktig.
Men jeg kjenner jeg er skeptisk til at det ropes ut at alle ettåringer blir alvorlig stresset av å begynne i barnehage, sånn som det gjøres i denne artikkelen.

Men det er gjort lite forskning på barnehage, så jeg tror nok det kan være lurt. Så lenge det gjøres på en skikkelig måte.

Det er jo et viktig tema. Jeg tror nok at det er mange småbarnsavdelinger som ikke er bra nok for de minste, hvor det kanskje er mange små barn og få voksne.

Vi har vært heldige og hatt begge på avdeling med kun 9 barn. Det er nok synes jeg.

millact skrev:

Det er jo et viktig tema. Jeg tror nok at det er mange småbarnsavdelinger som ikke er bra nok for de minste, hvor det kanskje er mange små barn og få voksne.

Vi har vært heldige og hatt begge på avdeling med kun 9 barn. Det er nok synes jeg.

Som du sier først i innlegget ditt, så tror jeg det kommer ann på hvor mange voksne det er.
Vi har hatt våre på en utvidet småbarnsavdeling med 14 barn. Men de har hatt minst 5 voksne også. (Og våre var 18 mnd da de begynte i barnehagen.)

Vi hadde 4 voksne der mine har gått. Det var stabilt personale som enda er der slik at de ble trygge på dem.

Jeg er spent på programmet i kveld.
Det er jo denne aldersgruppen jeg jobber med.

Jeg håper de klarer å vise et nyansert, og riktig bilde av saken.

Mjau skrev:

Jeg er spent på programmet i kveld.
Det er jo denne aldersgruppen jeg jobber med.

Jeg håper de klarer å vise et nyansert, og riktig bilde av saken.

Ja, jeg håper det er litt mer nyansert enn overskriften på det jeg linket til. Men teksten var grei nok.
Men det er litt interessant det at det kan være de stille som er mest stressa og redd, og ikke de som hyler. For jeg vet jo hvem som får oppmerksomheten som regel.

millact skrev:

Vi hadde 4 voksne der mine har gått. Det var stabilt personale som enda er der slik at de ble trygge på dem.

Veldig bra med 4 voksne på 9 barn altså. Og stabilitet er det aller beste! Det er det på småbarnsavd "vår" også. (Nå er de på stor avd da.)

Nessie skrev:

Ja, jeg håper det er litt mer nyansert enn overskriften på det jeg linket til. Men teksten var grei nok.
Men det er litt interessant det at det kan være de stille som er mest stressa og redd, og ikke de som hyler. For jeg vet jo hvem som får oppmerksomheten som regel.

Ja, ikke sant.
Jeg håper at jeg er bevisst nok på det i jobben min.
Det er på tide da, at det forskes ordentlig på dette. Kanskje det vil hjelpe både oss i bhg, barna og foreldrene.

Mulig jeg får mye pes her nå, men jeg er ikke overrasket at barna blir stresset i barnehage.
I løpet av de årene jeg jobbet for spes ped og var innom de aller fleste barnehagene i vår kommune var jeg glad våre unger ikke har gått i barnehage før de var 3 år. (Ja, jeg vet ikke alle kan ha barna hjemme til de er 3, men nå snakker jeg for min del.)
Enkelte barnehager hadde nye vikarer inne hele tiden, det var mye sykemeldinger på småbarnsavdeling, veldig mye gråting, og jeg hadde mer en en gang veldig vondt av småtassene i barnehagen.
Klart alle barnehager ikke er slik, men det var nå engang slik i flere av våre barnehager.
Siste barnehagen jeg var i hadde mer stabilt personale, og ting fungerte mye bedre.
Men, det sier seg selv at med 14 barn på en avdelig og 4 voksne, så blir det ikke mye tid til å sitte på fanget å bare få kos. (Som nå iallefall er min mening at de små skal ha i løpet av dagen.)
Klart at noen av de små klarer seg fint, men slett ikke alle gjør det.
Det at et lite barn er utrygg og egentlig trenger en trygg voksen hele dagen i barnehagen, sier seg selv at det får de ikke. Da måtte barnehagen hatt max 2 barn pr voksen.
Men, det er min mening da, fra årene mine rundt i flere barnehager.
Er spent på Vårt lille land i kveld, det skal jeg få med meg.

Ikke quote, hvis noen mener jeg ikke bør legge dette på nettet, så skal jeg slette. Tenker da på at jeg jobbet med dette, taushetsplikt m.m. Jeg skriver bare ting jeg har sett på jobb, ikke navn på barnehage eller annet, men er usikker på om dette kan/bør ligge ute.

Jeg har en bekjent som er i ferd med å spesialisere seg til psykiater med barn som hovedfelt. Han er opptatt av tilknytningspsykologi og har lenge jobbet med dette temaet.

Jeg synes det er interessant at det nå er satt på agendaen. Jeg har også inntrykk av at fagfolkene innenfor tilknytningspsykologi opplever at de ikke har "blitt spurt" i utformingen av dagens barnehagepolicy.

millact skrev:

Vi hadde 4 voksne der mine har gått. Det var stabilt personale som enda er der slik at de ble trygge på dem.

Det var 4 på avdelingen til sønnen min også, nå er de bare 3, med 9 barn.

Jeg for min del mener at et høyt antall barn ikke er heldig til tross for tilsvarende antall voksne. Det blir jo også mer som skjer rundt ungene, høyere lydnivå og mer "støy" generelt. Jeg er veldig glad sønnen min har fått barnehagestarten sin i en så liten avdeling, de er sjelden alle ungene på plass, så i realiteten er det gjerne 6-7-8 barn der, fordelt på 3 voksne.

Input skrev:

Det var 4 på avdelingen til sønnen min også, nå er de bare 3, med 9 barn.

Jeg for min del mener at et høyt antall barn ikke er heldig til tross for tilsvarende antall voksne. Det blir jo også mer som skjer rundt ungene, høyere lydnivå og mer "støy" generelt. Jeg er veldig glad sønnen min har fått barnehagestarten sin i en så liten avdeling, de er sjelden alle ungene på plass, så i realiteten er det gjerne 6-7-8 barn der, fordelt på 3 voksne.

Ja, jeg er på linje med deg.

På småbarnsavdelingane i vår barnehage var det 18 plasser, men ingen dagar med fleire enn 9 barn om gangen. Veldig mange hadde deltidsplass, og dermed kunne dei gjer det på den måten. Det var 3-4 vaksne på avdelinga, avhengig av kor mange ungar det var. Dei pleide å rotera litt på dei vaksne kvar sommar, etter kva behov dei forskjellige avdelingane hadde ved nytt barnehageår. Veldig god barnehage, med faste vikarar på kvar avdeling for at det skulle vera med mogeleg stabilt.

Jeg tror at barn som allerede har en god tilknyttning til foreldrene er mere robuste til å "tåle" en barnehagehverdag med få voksne tilgjengelige. Videre er det viktig med god voksentetthet og ikke for store barnegrupper. Dette er desverre ikke slik utviklingen har gått de siste årene. Dette er politiske valg, og det er vi som foreldre som bør stemme riktig ved valgene for å få politikere som vektelgger barnehager av god kvalitet. Jeg har selv vært i situasjonen å skulle redusere bemanning i barnehage pga at enkelte lokalpolitiker f eks for enhver pris vil unngå eiendomsskatt.
Det er også viktig at de voksne som jobber i barnehage vet hvor viktige de er for barna, og at de er mentalt tilstede for dem og leser dem godt. Da kan barna få møtt sine behov på en positiv god måte. Primærperson synes jeg derfor er viktig på småbarnsavdeling (tilknytningteori) Kvello er en fagperson som sier mye fornuftig om voksenrollen i barnehager. Det er overhode ikke slik at "alle" er egnet til å jobbe barn, slik enkelte har yndet til å tro. Det at en har barn selv, er heller ikke nødvendigvis en kvalitetsikring. Personlig egnethet er kjempeviktig, det gjelder både for pedagoger, barne og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter.

Jeg tror ikke alle barn får forhøyede nivåer av kortisol over lang tid etter en tidlig barnehagestart, men det er nok desverre noen som gjør det.


Viktig tema!

Jeg synes dette er et viktig, om enn noen ubehagelig tema. Jeg tviler ikke på at mange ettåringer opplever barnehagestart som stressende. Det er jo ikke overraskende i det hele tatt.

Carpe Diem skrev:

Jeg tror at barn som allerede har en god tilknyttning til foreldrene er mere robuste til å "tåle" en barnehagehverdag med få voksne tilgjengelige.

Det er vel det som står i artikkelen også.De med god tilknytning var de som gråt mest (fordi de er vant til å få respons?), mens de med dårligere tilknytning var stillere og mer stresset.

Selvfølgelig er det stressa ettåringer i barnehagen. Det har jeg sett selv, til og med i vår barnehage som må være noe av det beste du kan få for småtasser som ikke kan være sammen med foreldrene sine. Det er brudd på rutiner, nye voksne, mange barn, støy, ny rytme og mye som skjer. Dette passer helt sikkert ikke alle ettåringer. De er vel ikke stressa hele tiden, men litt stress tror jeg nok mange opplever. Spørsmålet er om det er skadelig på noe vis.

Så veldig stressa er ikke minsten min i hvertfall. Han er helt sikkert stressa innimellom han også, men hans rytme i barnehagen for tiden er frokost - tumle litt på gulvet og sitte litt i fanget (nydelige voksne som sitter på gulvet med ungene så går de inn og ut av fanget som de vil alle sammen) og så sove. Så er det opp, litt mer mat, kles på, ut i vogn og sitte der og se på livet. Og så sove. Og så kommer jeg. Han er en robust liten sak som er vant til mye styr hjemme også, det hjelper.

Det at de "tilsynelatende ustressede" er mest stresset er jo veldig, veldig viktig.

Niobe skrev:

Det at de "tilsynelatende ustressede" er mest stresset er jo veldig, veldig viktig.

Det er kjempeviktig, men jeg lurer på hvor godt de leser ungene hvis man ikke ser at en unge er stresset selv om han er stille? Men det kan kanskje være veldig vanskelig?

Eg er i alle fall veldig glad for at mine fekk ein "roleg" start med småbarnsavdeling, og ikkje rett på 0-6. Når eg såg småtassane der inne, fekk eg litt vondt inni meg.