Rampete Robin. - Er det bare meg?

Mine unger liker Rampete Robin (uvisst av hvilken grunn), og det er det min ikke så leseglade datter faktisk leser. Så jeg har ikke tenkt å bekymre meg det spøtt for det, kjenner jeg. Jeg har nok av andre bekymringer.

Jeg synes RR er morsom og herlig ukorrekt. Min yngste leste masse av de bøkene og elsket de. Hun er en veldig rolig, ordentlig og "flink pike", og jeg tenker hun levde godt i tullegreiene i de bøkene.

Pelikan skrev:

Jeg synes faktisk at Barnas supershow på barne-tv som er populært blant barna, er mye mer "skremmende" når det gjelder å undergrave voksnes autoritet. Der er konteksten annerledes, og barna bestemmer hva de voksne skal gjøre. Det programmet har jeg et litt ambivalent forhold til.

Jeg også er litt ambivalent der og har tenkt mitt når det gjelder Barnas Supershow, men det er liksom mer show og humor og jeg liker det langt bedre enn Rampete Robin. Og den intro-melodien til tv-serien (RR), jeg får mark! :tantesofie:

Mulig jeg reagerer mer enn mange fordi vi jobber litt med eldstemann, i forhold til å ta imot beskjeder o.l.

Jeg har ingen problemer med Rampete Robin eller annet barne-tv i forhold til påvirkning på barna. Jeg tror det er helt marginalt hvor mye innflytelse en seriefigur har på, iallefall mine, barn. De ser serien og eldste har lest bøkene da hun var yngre. Som lesetrening var de ypperlige tror jeg, for hun leste en stund veldig mange av dem.

Den boken har eldstemann også akkurat lest.
Det er de bildebøkene som 7åringen nå endelig gidder å lese litt i så Robin kan være så rampete som bare det for meg altså. 😎 😛
Nå har han lest ut 3 bøker på en svusj så de fenger veldig. De ER jo morsomme. 7åringen flirer veldig mens han leser.

Det kan vel hende at dette vil variere frå barn til barn ja. Min yngste er veldig "enkel", dvs. han følger opp det vi ber han om, tar ein beskjed, og finn aldri på noko som er utanfor dei grensene som er satt. Han kan gjerne diskutere og han kan vere veldig uenig, men han gir seg lett dersom han merkar at vi har satt ei klar grense. Men snuppa derimot... hennar livsprosjekt er å vri på ting og strekke strikken. Det er ein fantastisk kvalitet ettersom ho blir eldre, men ufattelig slitsomt i kvardagen. Ho treng i grunn ikkje bensin på bålet altså Dog er ho nok godt innafor kva som er normalt for ein unge, og eg trur ikkje at RR gjer henne "utfordrande" (meir enn det ho allereie er...). Eg tenker derfor at serien kan vere vanskelig for foreldre som har ungar med ulike problem.

Forresten var vel Pippi aldri slem?? Ho hadde utprega rettferdighetssans og brydde seg ikkje om autorietar, men ho var jo alltid snill. Det var jo faktisk Emil også. Eg syns ikkje dette er direkte samanliknbart med RR.

Helt greie bøker, har lest en del av de og har ingen problemer med de. Selv er jeg lite opptatt av at bøker skal ha en moral. Jeg leser ikke selv så veldig mye moralske bøker.

men nesten alle bøker har vel moral på eit eller anna vis. Finst det bøker utan nokon form for moral?

Syrin skrev:

men nesten alle bøker har vel moral på eit eller anna vis. Finst det bøker utan nokon form for moral?

Kommer selvfølgelig an på hvordan du definerere moral. For meg er en moralsk historie en historie som viser hvordan man bør handle/tenke/interagere og som forteller hvorfor. Jeg vil si at Jobs historie (han som ble spist av en hval i bibelen) er veldig moralsk.

Men jeg synes historier som feks "Anna Karenina", "Og solen går sin gang", "historien om Pi" ikke er moralske.

Det var Jona som ble spist av hvalen.

Rampete Robin har en ganske klar moral, synes jeg, siden alle personene er karikaturer – ekstremvarianten av visse personlighetstyper. Det aner meg at moralen har et eller annet med den gylne middelvei å gjøre.

Storebror liker ikke Rampete Robin, han har lest litt i en bok og la den kjapt vekk. Selv har jeg ikke lest så mye av det, så jeg har ikke noen mening. Om lillesøster finner ut at hun elsker det så får jeg heller revurdere min involvering.

Toffskij skrev:

Det var Jona som ble spist av hvalen.

Ah, ja! Det var alikevel Job jeg mente. Hans historie er her. Jona ble spist av hvalen da han prøvde å stikke av fra Gud. Sånn var det. Begge er moralske historier etter min mening.

Toffskij skrev:

Rampete Robin har en ganske klar moral, synes jeg, siden alle personene er karikaturer – ekstremvarianten av visse personlighetstyper. Det aner meg at moralen har et eller annet med den gylne middelvei å gjøre.

Jeg oppfatter bare historiene som karikaturer, og ler av gjennkjennelsesverdien. Av og til går det bra for Robin og av og til går det dårlig. Det blir som i Donald. Av og til er det knyttet en moral til Skrue sin gjerrighet, men ofte er det bare et element som får historien til å gå fremover.

Gutta mine liker Rampete Robin, og jeg syns det er helt greit.

Jeg synes tv-serien er utrolig slitsom. Kanskje bøkene er "bedre".

Jeg har ikke sett noe tvserie, kun bøkene.

Ja, jeg har egentlig bare innvendinger mot lydboken. Den går nemlig i bilen og er unescapable.

Syrin skrev:

Forresten var vel Pippi aldri slem?? Ho hadde utprega rettferdighetssans og brydde seg ikkje om autorietar, men ho var jo alltid snill. Det var jo faktisk Emil også. Eg syns ikkje dette er direkte samanliknbart med RR.

Jeg sammenlignet ikke personene i boken, men foreldres reaksjon på litterære skikkelser som beveger seg utenfor den aksepterte normen for alminnelig skikk og bruk. Det gjorde nemlig både Pippi og Emil i stor grad da bøkene var nye.

Pelikan skrev:

Jeg synes faktisk at Barnas supershow på barne-tv som er populært blant barna, er mye mer "skremmende" når det gjelder å undergrave voksnes autoritet. Der er konteksten annerledes, og barna bestemmer hva de voksne skal gjøre. Det programmet har jeg et litt ambivalent forhold til.

Nå har jeg ikke sett barns supershow på noen år, men husker det som veldig bra underholdning for barn. Hele poenget med at barna skal bestemme, er jo at vanligvis er det omvent. Og det sikkert i overkant noen ganger, også. Ungene fryder seg!

Teofelia skrev:

Jeg sammenlignet ikke personene i boken, men foreldres reaksjon på litterære skikkelser som beveger seg utenfor den aksepterte normen for alminnelig skikk og bruk. Det gjorde nemlig både Pippi og Emil i stor grad da bøkene var nye.

Eg er heilt enig, men eg meiner at både Pippi og Emil har ein klar moral. Som ikkje blei sett mildt på i si samtid (som du jo riktig påpeikar), men som blir verdsatt nå (f.eks at også jenter kan!). RR syns eg ikkje blir direkte samanliknbar - han er vel i bunn og grunn ein egoist, utan omtanke for andre - og er berre laga for å le av, eller bli sjokkert av? Eller finst det ein skjult moral i bøkene? Litt sånn "skrekk og advarsel" - meir som Lindgren sin Karlson på taket faktisk. Eg kjenner ikkje RR nok til å meine noko om bøkene har moral eller ei.

Men eg meiner faktisk at omtrent alt vi gjer for barn og saman med barn har ein eller annan moral i seg. I den forstand at dei blir sosialisert inn i det vi meiner er riktige rammer for livet dei skal leve. Sjølv absurditeten har ein baktanke 😉

Forøvrig innser eg at eg er prippen to the bone.