Å velge bunad

Che skrev:

Jeg synes man skal ha tilknytning til stedet i alle fall. At folk kjøper beltestakk uten å noen gang ha vært i Telemark blir tåpelig. (nå sier jeg ikke at det er tema til deg)

Jeg tror ikke det er vanlig å gjøre det. "Halve" Oslo har røtter fra Telemark, og jeg syns ikke det er rart at en Oslobeboer med slekt både herfra og derfra velger Telemark når bestemor er derfra. Både fordi bunaden er pen (og var trendy en periode), og fordi Telemark har sterke drakttradisjoner.

Polyanna skrev:

Jeg tror ikke det er vanlig å gjøre det.

Nja. Jeg har en venninne som valgte den "fordi den var finest", og jeg har også en kusine som har den "fordi vi hadde hytte der". Så det finnes, absolutt. Jeg tror på ingen måte disse to er unike. Jeg tror ei heller at det er tilfeldig at begge to er fra vestkanten.

Det kan jo være et poeng, låne en til konfirmasjon. Både med tanke på vekst og at man får mer tid å tenke på.

Tallulah skrev:

Nja. Jeg har en venninne som valgte den "fordi den var finest", og jeg har også en kusine som har den "fordi vi hadde hytte der". Så det finnes, absolutt. Jeg tror på ingen måte disse to er unike. Jeg tror ei heller at det er tilfeldig at begge to er fra vestkanten.

Neida, det tror jeg ikke. Det var særlig en periode der det tok helt av. Men senere innbiller jeg meg at det med tilhørighet og røtter har blitt vel så trendy som beltestakk, slik at det har blitt vanligere å velge etter en eller annen tilhørighet. Bunad som plagg i byene, for alle og enhver, er jo ikke et veldig gammelt fenomen, så det tok vel litt tid før det satte seg.

Det at man velger bunad ut fra et sted der man har hytte er jo også en form for tilknytning. Og bor man i by og har gjort det i mange generasjoner (ja, det finnes noen i Norge som har gjort det) så har man kanskje ikke så mange andre muligheter.

Byer har ikke bunadstradisjon. Jeg vet at der er gjort forsøk på å lage bydrakter og det er absolutt et mulig valg. Men tradisjonsrike drakter er det ikke. For mine døtre kommer det stedet der vi har hatt en hyttetilknytning i tre generasjoner til å være et mulig bunadsvalg.

Polyanna skrev:

Men senere innbiller jeg meg at det med tilhørighet og røtter har blitt vel så trendy som beltestakk, slik at det har blitt vanligere å velge etter en eller annen tilhørighet.

Ja, eller det har blitt vanligere å lete etter en meget perifer slektning i distriktet der man ønsker seg bunad fra. Jeg har ikke noe personlig i mot det altså, jeg syns i grunn folk kan velge etter de kriteriene de vil, men jeg syns det er fnisemorsomt at store deler av Oslo vest plutselig fant masse slekt i Telemark.

Blå skrev:

Det at man velger bunad ut fra et sted der man har hytte er jo også en form for tilknytning.

Ja, jeg syns som sagt folk kan velge som de vil. I tilfellet jeg nevner er det slett ingen lang hyttetilknytning, og ei heller et sted man lenger har hytte.

Om mine(gutter) vil ha bunad, så får de velge fra Troms og Nordland. De ble født i Tromsø og levde sine første leveår der, men nå bor vi i Nordland, og det vil nok være her de definerer at de er fra.

Jeg bor i Oslo. Har bodd her i 15 år nå.
Slekta til mamma kommer fra Follo. Mamma sydde Follobunad til seg selv da jeg var 12 år. Da minsten var født så fikk jeg bunaden hennes. Så den føler jeg at jeg tilhører slekta mi.

Dersom gutta vil ha bunad så blir det Follobunad eller den Tusenårsdrakten/Jubileumsdrakten fra Oslo.

Storesøs var konfirmant i fjor, og hun kunne velge mellom bunad fra Aust-Agder(der vi bor nå og hun har bodd siden hun var 3 år), og Telemark(der besteforeldrene bor og jeg og Drømmemannen er født og oppvokst). Hun var litt i tvil om hva hun ville ha, alle her har jo fra Aust-Agder, men bestemte seg til slutt for beltestakk fra Telemark, slik som kusinene hennes har.
Vi fikk den sydd i en lokal Husfliden-butikk i Telemark, måtte flere turer for prøving, og det var en veldig fin opplevelse. I det hun presenterte seg(hun har begge våre etternavn), spurte de som jobbet der om hun var i slekt med den og den, og lignet hun ikke ganske mye på bestemoren sin som døde for 10 år siden? Og hun fikk høre historier om slekten sin, om min far som døde før Storesøs ble født og om farfaren hennes som stadig markerer seg i lokalmiljøet.
Velg etter hjertet og opplevelse av tilhørighet, er mitt råd!

Tallulah skrev:

Ja, eller det har blitt vanligere å lete etter en meget perifer slektning i distriktet der man ønsker seg bunad fra. Jeg har ikke noe personlig i mot det altså, jeg syns i grunn folk kan velge etter de kriteriene de vil, men jeg syns det er fnisemorsomt at store deler av Oslo vest plutselig fant masse slekt i Telemark.

Så mye inngifte og utgifte og moderne storfamilier og minogdinogvår som finnes i våre dager, så er det helt naturlig.

Tallulah skrev:

Nja. Jeg har en venninne som valgte den "fordi den var finest", og jeg har også en kusine som har den "fordi vi hadde hytte der". Så det finnes, absolutt. Jeg tror på ingen måte disse to er unike. Jeg tror ei heller at det er tilfeldig at begge to er fra vestkanten.

Det var en periode at folk her omkring vendte seg litt bort fra beltestakken. Den ble bare kalt "Oslo 3"-bunaden og det var vel ikke rent få som irriterte seg over obskur eller manglende tilknytning ved kjøp. Nå er det blitt litt borte igjen tror jeg.

Tallulah skrev:

Jeg syns tilknytningen du nevner holder i massevis, og syns de bør kunne velge relativt fritt innen dette. Jeg har bunad fra sunnmøre, og syns fint at mitt evt. barnebarn kan arve den, selv om hun da kun kommer til å ha oldefar fra distriktet.

Når man snakker om å arve bunad, så synes jeg tilhørigheten kan strekkes ganske langt.

Jeg har som sagt tilhørighet fra Nordland, og jeg overtok mamma sin bunad da den ble for liten til henne. I fjor så konfirmerte jenta vår seg, og hun ønsket seg bunad. For henne så sto det vel mellom Nordland, Trønder og Nord-trønder.

Hun var tidlig klar på at hun likte Nordland best, og da bestemte jeg at hun skulle få ta over min. Dette er en bunad som min mor sydde da hun var ung, og det batydde mye for både henne og meg at den nå kunne få gå enda en generasjon videre.

Og selv om tilhørigheten etterhvert vil vannes ut, så håper jeg at hennes barn, og senere kanskje barnebarn kan overta den. Jeg tenker at tilhørigheten ligger langt bakover i generasjonene når det er snakk om arv.