Hva tenker du om folk som alltid kommer for sent?

Jeg blir etterhvert ganske irritert, i hvert fall hvis det gjentar seg flere ganger.
Det er jo stort sett de samme som aldri klarer å komme presis på verken jobb, eller til avtaler.
Lite respekt for andres tid tenker jeg, og forstår ikke helt at det skal være så vanskelig å komme seg avgårde når man skal.

Av og til kan alle komme for sent altså, det er ikke det jeg mener, men det er kronikerne jeg tenker på her. Som alltid kommer 5-10 min for sent på jobb, som aldri klarer å komme til avtaler før 15 min over tiden osv.

Tja.. Jeg har en (ellers veldig fin) bror og svigerinne som er permanent for seint ute til det meste. Jeg planlegger alt med en halvtimes tid til forsentkomming hvis de skal være med, så jeg bryr meg ikke. Er det noe man må komme tidsnok til (f.eks. de skal være med på teater eller noe) så sier jeg at det begynner en stund før. F.eks seks i stedet for halv sju.

Når det gjelder jobben skal jeg ikke si noe, jeg kommer for sent hver eneste dag selv (levering i barnehage + trafikk= sent nek.) Men jeg legger alltid møter til etter ni så andre skal slippe å vente.

Jeg tenker "okay, svigerfolka sa de skulle være her klokka fire... da kan jeg sitte her til i alle fall seks."

Jeg irriterer meg noen ganger over det. Ikke hvis jeg skal møte noen (har ei venninne som alltid er en halvtime for sen, da innretter jeg meg etter det), men hvis vi skal noe annet etterpå. Jeg er hysterisk opptatt av å være tidlig ute og blir stressa (og sur) av at andre ikke klarer å passe tiden. Enkeltganger er nå en ting, men når det gjentar seg og blir en regel, så blir jeg irritert ja.

Jeg begynner å bli vant med at enkelte kommer konstant forseint. I starten så irriterte det med grenseløst, nå prøver jeg å legge inn slingrinsmonn om det lar seg gjøre.

Min tante med familie har i alle å alltid vært seine. Etterhvert så startet vi med å innførre "maten serveres kl da og da" .. og dersom de ikke var der, så startet vi å spise uten dem. Tante var kjempesnurt første gangen vi gjorde det, men hun skjønte også etterhvert at det var på tide for henne å respektere oss andre som ble sittende å vente. Så hun har faktisk blitt bedre i senere tid.

Jeg synes at gjentatt forsentkomming vitner om mangel på respekt for andre. Det hender jeg må forholde meg til det, f.eks på tidlige møter på jobb eller at jeg skal bli hentet, ellers prøver jeg å ikke la disse menneskene påvirke meg. Skal jeg møte noen så venter jeg maks 10 minutter før jeg går, med mindre de har gitt beskjed om forsinkelser. Det har vært noen ytterst få situasjoner hvor gjester har kommet for seint til middag, da har vi spist etter å ha gitt dem 10-15 minutter. I de tilfellene hvor jeg har vært møteleder ifm jobb gir jeg null slack og begynner presis. Etternølere får ingen info om hva som ble diskutert før de ankom, og jeg ofrer dem ikke et blikk når de kommer.

Vil presisere at dette ikke gjelder sporadisk glipp eller tilfeller hvor folk har gitt beskjed om at de blir forsinka.

Folk som alltid kommer for sent er helt OK. Folk som alltid kommer for tidlig er helt OK. Folk som alltid kommer presis er bedre enn OK. Men folk som av og til kommer for tidlig, av og til for sent og av og til presis gir meg magesår! 😱

Jeg tenker at de sikkert var presise før de giftet seg men en som alltid er ute i siste liten.

:btdt:

sjuggerpløm skrev:

Jeg blir etterhvert ganske irritert, i hvert fall hvis det gjentar seg flere ganger.
Det er jo stort sett de samme som aldri klarer å komme presis på verken jobb, eller til avtaler.
Lite respekt for andres tid tenker jeg, og forstår ikke helt at det skal være så vanskelig å komme seg avgårde når man skal.

Av og til kan alle komme for sent altså, det er ikke det jeg mener, men det er kronikerne jeg tenker på her. Som alltid kommer 5-10 min for sent på jobb, som aldri klarer å komme til avtaler før 15 min over tiden osv.

Jeg synes det er dårlig gjort å bruke av andres tid med å komme for seint.

Jeg har mange venninner som jeg vet alltid kommer før 5 min over tid og gjerne enda seinere, så da prøver jeg selv å ikke komme for tidlig, men det er helt klart irriterende. Nå har jeg vel egentlig begynt å være mer med de som faktisk er presise :P

Jeg er sjelden seint ute, og gjerne litt ute i god tid.

Jeg har en venninne som alltid kommer for sent. Uansett, og ikke fordi hun ikke prøver på noe annet. Man venner seg, og jeg vet jo at hun forsøker.

Hun som derimot nesten alltid kom for sent - helt til hun en dag var presis til et foredrag vi skulle på, og uttalte at "når det er noe viktig klarer jeg å være presis" - hun irriterte meg. Det var jo klar beskjed, "du er ikke viktig".

Dette var tema på Dr Phil en gang, og han sa at undersøkelser viste at de som alltid kom for sent hadde en ting felles. De brydde seg ikke. Dvs dem de hadde en avtale med var ikke viktige nok (hvis de var viktige nok, klarte de også å komme til tiden).

😮

Charlie skrev:

Dette var tema på Dr Phil en gang, og han sa at undersøkelser viste at de som alltid kom for sent hadde en ting felles. De brydde seg ikke.

Det stemmer i alle fall ikke for meg. Jeg er alltid ute i siste liten, og kommer for seint rett som det er, men jeg er alltid veldig lei meg og har virkelig lagt meg i selen for å rekke det. Likevel hender det altså at det glipper. Gir beskjed gjør jeg også, om det så bare er 10 minutter.

Når det gjelder middagsselskaper, er heldigvis de fleste jeg kjenner slik anlagt at de ikke står klar med maten på minuttet. Jeg gjør heller ikke det (men det er jo fordi jeg alltid har dårlig tid selv om intensjonene er aldri så gode. )

Charlie skrev:

Dette var tema på Dr Phil en gang, og han sa at undersøkelser viste at de som alltid kom for sent hadde en ting felles. De brydde seg ikke. Dvs dem de hadde en avtale med var ikke viktige nok (hvis de var viktige nok, klarte de også å komme til tiden).

Bullshit.

Jeg er til tider en kronisk forsent-kommer, mye fordi there is only so much time. Om noe ryker i en ende, forsvinner alle marginene (som i utgangspunktet er svært korte), og vi er så i gang med en lang kjede med "for sent", som det kjempes i mot med nebb og klør og ved å kutte unødvendige ting som å sove/spise/tisse, men det er slett ikke alltid det går.

Men selvfølgelig, om Dr. Phil sier det...

Jeg er en notorisk 5-minutterforsentkommer (noen ganger mer), og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, altså, men fordi jeg er en evig tidsoptimist.

Så jeg gir, naturlig nok, andre også mye slack på akkurat det der.

Jeg har stor respekt for andre. Men jeg er alltid for sein. Å komme tidlig er så uvant at det nesten gir meg litt angst.

Maverick skrev:

Jeg er til tider en kronisk forsent-kommer, mye fordi there is only so much time. Om noe ryker i en ende, forsvinner alle marginene (som i utgangspunktet er svært korte), og vi er så i gang med en lang kjede med "for sent", som det kjempes i mot med nebb og klør og ved å kutte unødvendige ting som å sove/spise/tisse, men det er slett ikke alltid det går.

Jeg gir greit med slack til småbarnsforeldre. Der er det ikke alltid at det er så lett å holde tiden alltid.

Men jeg kjenner at jeg kan irritere meg grønn over voksne folk som konsekvent kommer for seint hver gang.

Jeg regner ikke fem-ti minutter som for sent, når jeg tenker meg om. Det må minst være et kvarter, hvis vi skal nå et eller annet.
Med mindre det er på kino. Kommer du fem-ti minutter etter at selve filmen har startet så kaster jeg popkorn på deg!
... okay, jeg gjør ikke det, for det hadde vært skikkelig teit. Men jeg gir deg et skikkelig stygt blikk, som du uansett ikke ser fordi de er mørkt i salen. Og så glemmer jeg hele greia.

Jeg liker egentlig veldig godt at andre kommer litt sent. Da er det flere enn meg som sliter med å rekke alt i tide.
Jeg ser ikke på det å komme for sent som en fornærmelse, men som en svakhet. Og andres svakhet er helt greit, da kan jeg være litt raus og romslig og aksepterende, og det er jo ganske fint.
Jeg misliker imildlertid å komme for sent selv, da føler jeg meg "bakpå", og er opptatt av at ikke andre skal bli sure eller fornærmet på meg.

Egentlig irriterer det meg at folk kommer for seint, men jeg klarer stort sett å la være å la meg plage av det. Våre beste venner som vi er mye sammen med, er kroniske forsentkommere, og det ville vært dumt om vi skulle bruke mye energi på å irritere oss over det. I stedet legger vi alltid inn slingringsmonn når vi har avtaler med dem. Selv er vi så godt som alltid presise.

Både jeg og gubben HATER at folk ikke holder avtaler. Vi er som regel for tidlig ute og da ender vi ofte opp med å vente lengre.